Gleden, sorgen, sorgen, slitet, og håpet som varer evig.

WeeZee

Andre møte med forumet
Vil gjerne dele erfaringer med andre, så har er vår lille historie.
Spør gjerne dersom du lurer på noe og jeg skal svare så godt jeg kan.


Gleden

I februar 2012 bestemte vi oss for å slutte med prevensjon og startet planleggingen med å bli gravide.
Jeg var ganske klar over at det kunne ta tid og tenkte ikke så veldig over det.
Da vi var kommet til desember begynte jeg å bli utålmodig. Jeg søkte på internett, og igjen tok jeg det hele med ro, "det tar bare tid".

Sorgen

Midt i april skulle vi gifte oss, så gravidplanene ble litt glemt.
16. mai skulle mannen min på jobb, men rett før han skulle dra fikk jeg ekstreme magesmerter. Hadde også menstruasjon akkurat da, trodde jeg, men disse smertene var annerledes. Jeg viste ikke i hvilken stilling jeg skulle stå, ligge, hoppe, men endte med å ligge sammekrølla og vridd i senga. Det var da han kjørte meg til legevakta. Jeg leverte selvsagt en urinprøve. Etter en kort stund fikk jeg komme inn og venta på at legen skulle si noe.
"Du har litt blod i urinen din, og jeg vil tro du har nyrestein ut ifra smertene du beskriver."
På en resept jeg fikk i hånda da jeg gikk var det beskrevet at jeg skulle ta Voltaren to ganger daglig for smerter.
PØH! jeg hadde ikke nyrestein. Dagen etter kunne jeg selv se hva som hadde skjedd. Jeg hadde ikke menstruasjon, men blødninger. Jeg hadde en spontanabort. Var hos gyn. et par dager etterpå og fikk det bekreftet.

Sorgen

Nok en gang i september og november 2013 skulle dette skje. Men da var det nok for min del.
Jeg oppsøkte fastlegen, men ble møtt med en "vegg" "Det tar tid"
Byttet fastlege og fikk time i januar 2014. Og hun sa: "Jeg har allerede sendt henvisning til Rikshospitalet, sånn kan du jo ikke ha det." Hvor fantastisk var ikke det?

Slitet

Prosessen etter dette har vært helt grei, men slitsom. Vi har jo ikke kommet i gang enda.
Først var det som vanlig blodprøver, forsamtale og en ny samtale etter noen nye prøver. Deretter endte det med en laparaskopi, der de fant antydninger til endometriose. Nå skulle det vel være vår tur til å få hjelp? Nei! Du har en skygge på livmora di, den må vi se på med hysteroskopi. Å jo da, her er det en polypp/muskelknute, du må sendes til operasjon.
Så november 2014 var det laparaskopi, februar 2015 fjerning av polypp/muskelknute i livmor.

Endelig, nå er syklusen min så og si stabil. Så det er vår tur snart. IVF.
Ved neste registrering av menstruasjon, ca. uke 7 så kommer informasjon og resepter.

Uke 14 blir det egguttak og innsetting.

Håpet varer evig!

 
Huff, for en lang og tung vei du har hatt :( Håper IVF gjør susen! Lykke til <3

Takk!

Veien har vært kjipt, men jeg gir ikke opp. Det har vært tungt, men heldigvis kan man få hjelp.

Jeg er nå i gang med sprøyter og har igjen en uke, bare en uke til uttak.
Både gruer og gleder meg.
Det er så spennende.

*krysse hele meg*
 
Back
Topp