Hei dere!
jeg har vært hjemme hele graviditeten (fra oktober 2019) og med baby fra juni 2020. Nå går jeg snart på veggen, og er så klar for jobb og det får jeg skikkelig dårlig samvittighet.
jeg elsker ungen min over alt, men det er slitsomt å gå hjemme, både fysisk og psykisk. har en stor gutt på over 11kg som BARE vil bæres (selv om han kan krabbe Og komme seg rundt) og ryggen min dør snart. Sånn her har det vært fra fødsel. Korona suger, han hater å kjøre bil, skal aktiviseres hele tiden og sånn har det alltid vært og sånn er det bare
mer jeg en så dårlig mamma som jeg føler meg, eller er ikke det å være hjemme i 1,5 år for alle?
klem
jeg har vært hjemme hele graviditeten (fra oktober 2019) og med baby fra juni 2020. Nå går jeg snart på veggen, og er så klar for jobb og det får jeg skikkelig dårlig samvittighet.
jeg elsker ungen min over alt, men det er slitsomt å gå hjemme, både fysisk og psykisk. har en stor gutt på over 11kg som BARE vil bæres (selv om han kan krabbe Og komme seg rundt) og ryggen min dør snart. Sånn her har det vært fra fødsel. Korona suger, han hater å kjøre bil, skal aktiviseres hele tiden og sånn har det alltid vært og sånn er det bare
mer jeg en så dårlig mamma som jeg føler meg, eller er ikke det å være hjemme i 1,5 år for alle?
klem