Glede seg til permisjonen er over

Bringebærpudding

Gift med forumet
Assistert-jentene
Julikulene 2020
Hei dere!

jeg har vært hjemme hele graviditeten (fra oktober 2019) og med baby fra juni 2020. Nå går jeg snart på veggen, og er så klar for jobb og det får jeg skikkelig dårlig samvittighet.

jeg elsker ungen min over alt, men det er slitsomt å gå hjemme, både fysisk og psykisk. har en stor gutt på over 11kg som BARE vil bæres (selv om han kan krabbe Og komme seg rundt) og ryggen min dør snart. Sånn her har det vært fra fødsel. Korona suger, han hater å kjøre bil, skal aktiviseres hele tiden og sånn har det alltid vært og sånn er det bare :)

mer jeg en så dårlig mamma som jeg føler meg, eller er ikke det å være hjemme i 1,5 år for alle?

klem
 
Å gå hjemme er ikke for alle. Korona påvirker nok dette i stor grad også.
Selv jeg som jobber deltid, men kunne tenkt meg å gått hjemme med mini til barnehagestart, går litt på veggen av å være for mye hjemme. Spesielt nå med korona og lite annet å finne på.

Og 11 kg er blytungt å bære på i lengden. Funker det med bæresele/sjal for han?

Ikke ha dårlig samvittighet, du er en god mor selvom du vil jobbe :Heartred
 
Å gå hjemme er ikke for alle. Korona påvirker nok dette i stor grad også.
Selv jeg som jobber deltid, men kunne tenkt meg å gått hjemme med mini til barnehagestart, går litt på veggen av å være for mye hjemme. Spesielt nå med korona og lite annet å finne på.

Og 11 kg er blytungt å bære på i lengden. Funker det med bæresele/sjal for han?

Ikke ha dårlig samvittighet, du er en god mor selvom du vil jobbe :Heartred
Takk for svar! Bæresele funker ikke lenger, da han skal strekke seg/klatre på målet han har satt seg :p

man blir litt tullete, og er så kjipt når samvittigheten spiser en opp, når man egentlig bare er så veldig glad i barnet sitt og føler man ikke strekker til.
 
Du er ikke en dårlig mamma:Heartred 1,5 år hjemme er lenge. Selv har jeg sett fram til å jobbe etter permisjon med begge to og jeg var hjemme i 8 mnd( + at jeg ble sykmeldt da jeg var 7 mnd med begge to). Andremann var svært krevende og sov ikke og måtte også bæres mye. Var generelt misfornøyd og jeg var helt utslitt. Var godt å komme på jobb:)
 
Takk for svar! Bæresele funker ikke lenger, da han skal strekke seg/klatre på målet han har satt seg :p

man blir litt tullete, og er så kjipt når samvittigheten spiser en opp, når man egentlig bare er så veldig glad i barnet sitt og føler man ikke strekker til.

Nei da er det ikke så lett :joyful:
Som forelder må en nok ofte venne seg til at den følelsen er kommet for å bli :)
 
Helt helt normalt! ❤️

Man havner i en boble, og det er deilig komme seg ut av den. Ha faste rutiner, andre samtaler enn bæsj og baby, møte mennesker igjen, føle man gjør noe annet enn bare være mamma.

Når begynner du jobbe igjen? Jeg var hjemme totalt 2 år og 3 mnd (inkl sykemeldt, permisjon, sykemeldt, ulønnet) og da var jobb godt de månedene jeg fikk jobbe før jeg ble sykemeldt igjen ;)
 
Helt helt normalt! ❤️

Man havner i en boble, og det er deilig komme seg ut av den. Ha faste rutiner, andre samtaler enn bæsj og baby, møte mennesker igjen, føle man gjør noe annet enn bare være mamma.

Når begynner du jobbe igjen? Jeg var hjemme totalt 2 år og 3 mnd (inkl sykemeldt, permisjon, sykemeldt, ulønnet) og da var jobb godt de månedene jeg fikk jobbe før jeg ble sykemeldt igjen ;)
Jeg skal jobbe om 3 dager! Jobber turnus 12t skift, så er enten 2,3 eller 4 dager i uken så vil fortsatt få mye tid med han! Blir vel bra å jobbe litt igjen så jeg kan komme hjem med overskudd til han <3
 
Det er plenty av kvinner som gleder seg til å få gå på jobb igjen. Meg inkludert.

Jeg hatet å være i perm, og jeg var bare i perm 8 mnd ;) var himmelen å få begynne på jobb igjen.

Jeg gruet meg som en hund til denne permen, spesielt siden korona gjør alt enda verre. Har vært hjemme i en måned, og allerede grått for jeg vil heller jobbe...

Jeg blir gal av mangel på stimuli, og det å måtte være "på" hele tiden. Dikkedulle og skifte bleier og ikke få bruke hjernen eller gå på do i fred eller ha voksensamtaler... det er ikke noe for meg.
 
Hei dere!

jeg har vært hjemme hele graviditeten (fra oktober 2019) og med baby fra juni 2020. Nå går jeg snart på veggen, og er så klar for jobb og det får jeg skikkelig dårlig samvittighet.

jeg elsker ungen min over alt, men det er slitsomt å gå hjemme, både fysisk og psykisk. har en stor gutt på over 11kg som BARE vil bæres (selv om han kan krabbe Og komme seg rundt) og ryggen min dør snart. Sånn her har det vært fra fødsel. Korona suger, han hater å kjøre bil, skal aktiviseres hele tiden og sånn har det alltid vært og sånn er det bare :)

mer jeg en så dårlig mamma som jeg føler meg, eller er ikke det å være hjemme i 1,5 år for alle?

klem
Jeg synes det er ekstremt tungt å være hjemme med baby. Og ja, den følelsen av å være en dårlig mamma kjenner jeg igjen. Men samtidig erkjenner jeg at det å få en baby og gå hjemme med døgnet rundt i mange måneder/år, er en helt vilt tung jobb både fysisk og mentalt. Særlig med korona har det jo vært vanskelig å få avlastning, men avlastning ser jeg på som helt essensielt.

Og så må du skaffe deg mye bæretøy, om du ikke alt har det. Min vil også helst bæres. Fra 0-8mnd ca var det utelukket å sitte/ligge på gulvet i noe mer enn få minutter. Selvstendig lek kunne jeg bare drømme om. Bæring og konstant aktivisering. Nå er han 14mnd og kan leke litt selv og krabbe/gå langs møbler og utforske. Vil fortsatt ofte opp og bæres. Etter at han kunne sitte selv, begynte vi med ryggbæring. Det har revolusjonert hverdagen, for da kan jeg gjøre mye mer som jeg selv ønsker, samtidig som han er fornøyd med å sitte og titte. Vi hadde først en ergobaby bæresele som fungerte fint til bæring på mage. Men den fungerer dårlig til bæring på rygg, så nå har vi kjøpt inn flere ulike sjal og flere bæreseler og meh dai og koser oss med å variere hva vi bærer i. Bærer fortsatt hver eneste dag. Er han sliten og lei er det kun bæring som gjelder også.

Så test ut noe bæretøy og finn noe som er behagelig, så blir du ikke ødelagt i armer og rygg! Kan anbefale et vevd sjal, det er overraskende behagelig!
 
Takk dere, det er «godt» å høre at man ikke er alene om å føle det sånn ❤️
 
Hei dere!

jeg har vært hjemme hele graviditeten (fra oktober 2019) og med baby fra juni 2020. Nå går jeg snart på veggen, og er så klar for jobb og det får jeg skikkelig dårlig samvittighet.

jeg elsker ungen min over alt, men det er slitsomt å gå hjemme, både fysisk og psykisk. har en stor gutt på over 11kg som BARE vil bæres (selv om han kan krabbe Og komme seg rundt) og ryggen min dør snart. Sånn her har det vært fra fødsel. Korona suger, han hater å kjøre bil, skal aktiviseres hele tiden og sånn har det alltid vært og sånn er det bare :)

mer jeg en så dårlig mamma som jeg føler meg, eller er ikke det å være hjemme i 1,5 år for alle?

klem
For det første, om kroppen din tar skade av all bæringen så går det kanskje Ann å si at mamma er sliten, så du må gå selv? Det var jeg nødt til når jeg ble gravid med nr2 når nr1 var baby. Og ja, permisjon har for meg vert helt jæææ... så med nr.3 nå så er jeg begynt å jobbe innimellom i helgene selv om han kun var 2 mnd. Jeg har vert hjemme nesten konstant fra jeg var gravid med nr1, så nå er jeg LEI. :wideyed: ( de er tette alle 3)
 
Jeg er ikke laget for lange sammenhengende permisjoner. Jeg tror også at babyen har godt av å være litt med pappaen sin. Så jeg har tatt de ukene jeg må og deretter begynt å jobbe delvis og vært delvis i permisjon. Samboer har vært hjemme de dagene jeg har jobbet. Vært vinn vinn for oss. Jeg har fått være noe annet enn bare mamma, babyen og pappaen har fått være mye sammen fra tidlig av. Har en fleksibel jobb så det har gjort fet mulig for oss å gjøre dette. Har 3 tette barn.
 
Lille er 10 uker, og jeg ser fram til å komme tilbake på jobb. Når det er sagt er jeg glad jeg slipper unna skoleverket nå. Dette har mange sider for meg. Jeg savner ikke arbeidsoppgavene slik ståa er nå, men jeg savner den fysiske kontakten med kollegene og elevene mine, samt å bruke hodet til noe annet enn pludring og bleieskift.
 
Med yngste gleda jeg meg til å jobbe igjen, fordi det ble så ekstremt like dager pga covid-19. Med eldste så farta vi mye rundt, reiste til min familie noen ekstra ganger, deltok på babysvømming, babysang og treningstilbudet på helsestasjon. I tillegg fikk jeg trent mye hund. Nå holdt jeg på å klikke til tider, særlig med mye dårlig vær i tillegg så vi var mye inne. Nå jobber jeg deltid, og er hjemme de dagene vi ikke har pass til minste (har ikke barnehageplass), og det syns jeg er supert. Savner dog litt mer frihet og å kunne finne på mer.

Permisjon er heller ikke for alle, covid-19 eller ei, og man er ikke en dårlig forelder av den grunn. Ved en vanlig hverdag så trives jeg godt med å være i permisjon, under covid-19 var det mye verre. Særlig med vinter og mye dårlig vær i tillegg.
 
Hei dere!

jeg har vært hjemme hele graviditeten (fra oktober 2019) og med baby fra juni 2020. Nå går jeg snart på veggen, og er så klar for jobb og det får jeg skikkelig dårlig samvittighet.

jeg elsker ungen min over alt, men det er slitsomt å gå hjemme, både fysisk og psykisk. har en stor gutt på over 11kg som BARE vil bæres (selv om han kan krabbe Og komme seg rundt) og ryggen min dør snart. Sånn her har det vært fra fødsel. Korona suger, han hater å kjøre bil, skal aktiviseres hele tiden og sånn har det alltid vært og sånn er det bare :)

mer jeg en så dårlig mamma som jeg føler meg, eller er ikke det å være hjemme i 1,5 år for alle?

klem
Kan mannen ta over permisjonen kanskje? ☺️
 
Hei dere!

jeg har vært hjemme hele graviditeten (fra oktober 2019) og med baby fra juni 2020. Nå går jeg snart på veggen, og er så klar for jobb og det får jeg skikkelig dårlig samvittighet.

jeg elsker ungen min over alt, men det er slitsomt å gå hjemme, både fysisk og psykisk. har en stor gutt på over 11kg som BARE vil bæres (selv om han kan krabbe Og komme seg rundt) og ryggen min dør snart. Sånn her har det vært fra fødsel. Korona suger, han hater å kjøre bil, skal aktiviseres hele tiden og sånn har det alltid vært og sånn er det bare :)

mer jeg en så dårlig mamma som jeg føler meg, eller er ikke det å være hjemme i 1,5 år for alle?

klem

Tenker det er helt naturlig. Min permisjon er over og jeg syns det er himmelsk å få være litt 'meg' også, selvom det er på jobb. Og han er ikke 8 mnd enda engang :hilarious: var hjemme med eldste i nesten 2 år. Holdt på å klikke på slutten.
 
Back
Topp