Glede og forventninger

Sonniken

Elsker forumet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
Novemberbarna 19
Mannen min er veldig glad og gleder seg over graviditeten. Han snakker mye om det som kommer også uten at jeg tar det opp. Tidligere har ikke han villet ha flere enn 2-åringen vi har fra før, men han er fantastisk positiv nå :) Han er en fantastisk far til gutten vår og utrolig mann for meg, så jeg hadde ikke egentlig forventet noe annet heller, men siden han har vært så skeptisk til å få flere, så er jeg likevel egentlig litt rørt over hvor engasjert han er nå (sånn helt fra start av liksom).

Vi har fortalt mine og hans foreldre om graviditeten. Selv om det er veldig tidlig, men vi gjorde det sist også, for vi tenker vi ville fortalt om det uansett utfall.

Har dere fortalt noen? Eventuelt hvem?
 
Foreløpig er det kun en venninne av meg som vet. Hun har vært delaktig i hele ivf styret og Har selv opplevd å miste. For å avlaste mannen litt med galskapet mitt deler jeg litt med henne:p

Mamma har også vært inkludert i ivf runden, men har sagt til henne at det ikke lyktes denne gangen. Ellers litt rart og er ikke sikker på hvor lenge det holder. Men vi delte det tidlig forrige gang og ønsker å kose oss litt med det selv. Den naturlige spenningen man har som "vanlig" prøver blir for oss ofte en stressende og vond tid og vi vil derfor lande litt og heller dele nyheten med glede ved 12 uker:)

Men er ikke sikker på hvor lenge jeg klarer å dy meg! :D
 
Har bare fortalt til bestevenninnen min!
Forteller nok familie hvis det ser greit ut etter tidlig ul i uke 7
 
Har bare fortalt til foreldrene min og bestevenninne. Blir vel å fortelle til jobben etterhvert når jeg blir dårligere.
 
Fortalt det til bestevennindene mine. Resten får vente noen uker :happy:
 
Fortalt det til et par pga formen, men vi kommer på ikke til å si noe til foreldrene våre.
Min snokende mor har allerede vært frekk nok til å anta at det har gått :( jeg misliker egentlig at moren min lever gjennom andre(meg)
Føler sykt mye press om dette her istedenfor at jeg får være i fred og si det når det passer meg
 
Fortalt det til et par pga formen, men vi kommer på ikke til å si noe til foreldrene våre.
Min snokende mor har allerede vært frekk nok til å anta at det har gått :( jeg misliker egentlig at moren min lever gjennom andre(meg)
Føler sykt mye press om dette her istedenfor at jeg får være i fred og si det når det passer meg
Føler også litt på den der ass :/ Vil fortelle når vi selv er klare. I hvetfall ikke før etter ul❤️
 
Vi har fortalt det til svigers og jeg har sagt det til et par venninner jeg føler har behov for å vite det :-) :-) Tenker at hvis det går galt vil jeg uansett ha behov for å snakke om det, så kan like gjerne si det «tidlig» men offisielt for resten av familie og venner blir det ikke før jeg vet at alt er i orden med lille!
 
Jeg synes det blir så flaut å fortelle til familien jeg.. de har «mast og spurt» så veldig om barn, og da vi flyttet inn i hus i fjor mente de at, «ja, så nå blir det barn». Den lille i magen var jo absolutt ikke planlagt, og vi har alltid vært usikre på om vi ønsker barn, og vært tydelige ovenfor andre at vi er usikre på «om det har vært noe for oss». Vi har bestemt oss for å beholde, og synes det er både veldig skummelt og spennende, men tanken modnes jo gradvis og vi gleder oss også litt! :)

Jeg bare gruer meg til alle kommentarene «ja! Hva var det vi sa», «vi skjønte jo at dere planla barn».. etc... jeg lurer jo litt på hva jeg skal svare, å si den var uplanlagt kommer de sikkert til å le litt av «jaja, haha, det sier de alle...» typ :bored:
Dette er jo en skikkelig bagatell, men synes bare det blir litt flaut :hilarious:
 
Jeg har fortalt noen venninner og nær familie. Kommer nok til å fortelle det nå til folk jeg henger med hvis det faller seg naturlig (7+6) i dag. Og av erfaring fra sist som endte i SA synes jeg det er mye bedre at folk vet og eventuelt kan støtte meg.
 
Ingen hemmelighet her. Etter 4 graviditeter har jeg gått lei av å tenke på 12 ukers greia, så nå er det allmenn info så snart jeg selv vet det :)
Ender det i SA etc så er det mange som har godt av å lære om den prosessen også. Ingen taboo.
 
Ingen hemmelighet her. Etter 4 graviditeter har jeg gått lei av å tenke på 12 ukers greia, så nå er det allmenn info så snart jeg selv vet det :)
Ender det i SA etc så er det mange som har godt av å lære om den prosessen også. Ingen taboo.

Forstår godt den tanken!
 
Ingen hemmelighet her. Etter 4 graviditeter har jeg gått lei av å tenke på 12 ukers greia, så nå er det allmenn info så snart jeg selv vet det :)
Ender det i SA etc så er det mange som har godt av å lære om den prosessen også. Ingen taboo.

Jeg syns det egentlig er SÅ bra!
 
Sagt det til sjefen, ellers ingen andre :)
Lyst til å vente så lenge som mulig før vi sier noe til noen andre men samboer vil gjerne si det til familie.
 
Ingen hemmelighet her. Etter 4 graviditeter har jeg gått lei av å tenke på 12 ukers greia, så nå er det allmenn info så snart jeg selv vet det :)
Ender det i SA etc så er det mange som har godt av å lære om den prosessen også. Ingen taboo.
Jeg tenker egentlig som deg. Men samtidig så er jeg så redd for at ungene må føle den sorgen nok en gang - i tillegg til at jeg føler det som et nederlag og at jeg personlig er mislykka siden jeg ikke får det til.. da føles det best å holde det for seg selv. Selv om det hadde vært fint å kunne være åpen om det og.
Kanskje folk skjønner hvorfor jeg ikke jubler når andre annonserer graviditeten sin...
 
Sagt det til sjefen, ellers ingen andre :)
Lyst til å vente så lenge som mulig før vi sier noe til noen andre men samboer vil gjerne si det til familie.


Det forstår jeg. Vi har blitt enige om å vente med å fortelle familien til faren til samboeren er hjemme fra utlandet i slutten av april :)
 
Har ikke sagt det til noen. Jeg og mannen ville holde det for oss selv til vi har vært på tidlig ultralyd, da skal foreldrene våre vite det. Resten skal få vite når vi vet om det er gutt eller jente.
Han gleder seg og er VELDIG spent, jeg har litt blandet følelser.. For før jeg møtte han hadde jeg bestemt meg for å ikke få flere barn:nailbiting:
 
Back
Topp