Glad ute, sinna hjemme?

Bkno5855130

Andre møte med forumet
Jeg har en jente på seks måneder. Ute blant folk er hun blid og sjarmerende, og høster inn store mengder ros.

Hjemme med meg er ting mer krevende. Jeg må konstant bære, amme, eller leke for å holde henne glad. Skal jeg f.eks lage mat eller lese avisen så legger jeg henne i gymmen, og da begynner å gråte. Umiddelbart. Etter noen minutters gråting er hun knallrød og full av tårer og snørr. Og da tar det god tid før humøret er stabilt igjen. For å holde stemningen oppe putter jeg henne heller i bæreselen, enn å gjennomgå denne prosessen. Ettersom ryggen gjør mer og mer vondt, blir situasjonen mer uholdbar. Noen tanker fra mer erfarne mødre...?
 
Jeg har en jente på seks måneder. Ute blant folk er hun blid og sjarmerende, og høster inn store mengder ros.

Hjemme med meg er ting mer krevende. Jeg må konstant bære, amme, eller leke for å holde henne glad. Skal jeg f.eks lage mat eller lese avisen så legger jeg henne i gymmen, og da begynner å gråte. Umiddelbart. Etter noen minutters gråting er hun knallrød og full av tårer og snørr. Og da tar det god tid før humøret er stabilt igjen. For å holde stemningen oppe putter jeg henne heller i bæreselen, enn å gjennomgå denne prosessen. Ettersom ryggen gjør mer og mer vondt, blir situasjonen mer uholdbar. Noen tanker fra mer erfarne mødre...?
Huff, føler med deg. Har akkurat samme problem. Men hun er ikke sånn med faren sin. Tror det handler om at jeg har vært rask til å reagere når der er noe. Å det er jo vanskelig å gjøre noe med :p tipper det blir bedre når språket kommer :hilarious:
 
Høres helt vanlig ut :) mer kjedelig hjemme og også hjemme man bearbeider inntrykk av å ha vært ute, eller ute glemmer man at det gjør vondt i gommene, at man ikke får til å krabbe, at man helst skulle ha blitt bært - hjemme skjer det mindre og man kommer på det igjen :hilarious:
Synes du gjør helt riktig jeg, med å bære henne i bæresele. Løsningen er jo ikke å være på farten hele tiden, for da vil de bli helt overstimulert også. Men hvilken bæresele bruker du? Fra 6 mnd kan man begynne å bære litt på ryggen og det hjelper veldig på min kropp hvertfall.
Også kan du legge vekk halvparten av lekene hennes og bytte ut alt hver 14. dag i stede for å ha alt fremme :)
Også blir det lettere når hun lærer seg å sitte og å krype fremover som regel :)
Kan hun sitte i matstol, type IKEA sin eller Tripp trapp? Mi elsker å se på at jeg lager mat fra stolen sin, gjerne mens hun gnager på en liten skorpe eller noe annet snacks.
 
Jeg har en jente på seks måneder. Ute blant folk er hun blid og sjarmerende, og høster inn store mengder ros.

Hjemme med meg er ting mer krevende. Jeg må konstant bære, amme, eller leke for å holde henne glad. Skal jeg f.eks lage mat eller lese avisen så legger jeg henne i gymmen, og da begynner å gråte. Umiddelbart. Etter noen minutters gråting er hun knallrød og full av tårer og snørr. Og da tar det god tid før humøret er stabilt igjen. For å holde stemningen oppe putter jeg henne heller i bæreselen, enn å gjennomgå denne prosessen. Ettersom ryggen gjør mer og mer vondt, blir situasjonen mer uholdbar. Noen tanker fra mer erfarne mødre...?
Støtter det de andre her skriver. Jeg tok ofte min opp i sjal/bæresele på den alderen og utover. Har du henne på ryggen? Vurder å bytte bæresele dersom den ikke passer deg, det kan gjøre underverker.
 
Jeg har en jente på seks måneder. Ute blant folk er hun blid og sjarmerende, og høster inn store mengder ros.

Hjemme med meg er ting mer krevende. Jeg må konstant bære, amme, eller leke for å holde henne glad. Skal jeg f.eks lage mat eller lese avisen så legger jeg henne i gymmen, og da begynner å gråte. Umiddelbart. Etter noen minutters gråting er hun knallrød og full av tårer og snørr. Og da tar det god tid før humøret er stabilt igjen. For å holde stemningen oppe putter jeg henne heller i bæreselen, enn å gjennomgå denne prosessen. Ettersom ryggen gjør mer og mer vondt, blir situasjonen mer uholdbar. Noen tanker fra mer erfarne mødre...?
Du er ikke alen og det er ikke noe galt eller unormalt:Heartred

Min er fremdeles slik, hun er straks 3år. Jeg fikk ganskee sjokk hvor 'på' jeg måtte være hele tiden, da jeg ikke hadde gjort meg den erfaringen med nieser og nevøer. Heldigvis sov hun på dagen frem til hun var 2,5år:dance018 men det noe der at barn er vidt forskjellige og noen både ønsker og trenger mer konstant nærhet, aktivitet, underholdning og få være med. Sender deg masse energi, prøv å slappe av når barnet sover om du kan så hjernen og kroppen får en velfortjent pause:Heartred

En god bæresele er tingen eller eventuelt om du har mulighet til å klipse bilsete på en vognen? Kanskje barnet godtar det når det er litt mer mobilt og nærmere din høyde og kan være 'med' hjemme oppi der når du skal lage mat eller gjøre smått i huset? Om barnet liker underholdning og at det skjer noe kan det kanskje hjelpe med litt lyder, bevegelse og "action" hjemme?
Heia Heia deg!
 
Last edited:
Back
Topp