Krølla82
Forumet er livet
åhhhhhhhhhh jeg kan bli så fly forbanna på typen for han klager på rot, og søppel som ikke blir kasta,papp og papir som ikke blir kasta og oppvask som ikke blir rydda bort og klær som ikke er rene og lista bare fortsetter og fortsetter, men han gjør ikke noe med det.
Er oppvaksmaskina full så setter han bare fra seg glasset på benken og går og tar et nytt.Hvis glasset i det hele tatt kommer seg fra stua til kjøkkenet.Han setter ikke på vaskemaskina.Han kan se at det ligger masse skittentøy på badet,men setter han på vask,neida.Han kjefter og klager på alt jeg ikke gjør,ser ikke det jeg gjør. Og han ser ikke det at han selv ikke gjør en dritt.Han gjør ikke noe husarbeid i det hele tatt. Innimellom når jeg blir så sint at jeg holder på å sprekke så sier jeg i fra til han, men jeg har prøvd så mange ganger før. Så jeg har heller begynnt å heller bruke energien på husarbeidet enn først å kjefte på han for så å måtte gjøre all jobben selv,da blir jeg jo bare dobbelt så sliten.
Han har 5 min til jobben og er hjemme fra jobb 2 timer før meg hverdag, jeg pendler 12 mil om dagen og er aldri hjemme før kl 17. Da må jeg innom butikken og handle for så å lage mat til han også drive med husarbeid. Jeg rekker ikke alt og det hender det hoper seg opp,det innrømmer jeg.Jeg er langt i fra perfekt. Og jeg liker også å sette meg ned og slappe av etter jobb og middag.
Er det noen som kjenner seg igjen?
Det jeg lurer på er hvis mennene deres er som min og var slik før dere fikk barn.Åssen ble det da etter dere fikk barn,måtte dere da ta dere av barnet og gjøre alt husareidet i tilegg da også i tilegg til å bytte bleier,mate, bade og ta dere av ungen.For slik det er nå så tenker jeg at åssen i alle dager skal jeg orke å ta meg av en unge midt oppi alt dette andre.Åssen klarer dere det???
huff ble litt lang, men måtte få ut litt frustrasjon. Takk for at du leste og takk for alle svar som måtte komme.[:)]
Er oppvaksmaskina full så setter han bare fra seg glasset på benken og går og tar et nytt.Hvis glasset i det hele tatt kommer seg fra stua til kjøkkenet.Han setter ikke på vaskemaskina.Han kan se at det ligger masse skittentøy på badet,men setter han på vask,neida.Han kjefter og klager på alt jeg ikke gjør,ser ikke det jeg gjør. Og han ser ikke det at han selv ikke gjør en dritt.Han gjør ikke noe husarbeid i det hele tatt. Innimellom når jeg blir så sint at jeg holder på å sprekke så sier jeg i fra til han, men jeg har prøvd så mange ganger før. Så jeg har heller begynnt å heller bruke energien på husarbeidet enn først å kjefte på han for så å måtte gjøre all jobben selv,da blir jeg jo bare dobbelt så sliten.
Han har 5 min til jobben og er hjemme fra jobb 2 timer før meg hverdag, jeg pendler 12 mil om dagen og er aldri hjemme før kl 17. Da må jeg innom butikken og handle for så å lage mat til han også drive med husarbeid. Jeg rekker ikke alt og det hender det hoper seg opp,det innrømmer jeg.Jeg er langt i fra perfekt. Og jeg liker også å sette meg ned og slappe av etter jobb og middag.
Er det noen som kjenner seg igjen?
Det jeg lurer på er hvis mennene deres er som min og var slik før dere fikk barn.Åssen ble det da etter dere fikk barn,måtte dere da ta dere av barnet og gjøre alt husareidet i tilegg da også i tilegg til å bytte bleier,mate, bade og ta dere av ungen.For slik det er nå så tenker jeg at åssen i alle dager skal jeg orke å ta meg av en unge midt oppi alt dette andre.Åssen klarer dere det???
huff ble litt lang, men måtte få ut litt frustrasjon. Takk for at du leste og takk for alle svar som måtte komme.[:)]