Gir jeg opp for lett?

[ItAmMe]

Jeg har hatt trøbbel med ammingen siden dag 1. Hun ble lagt til brystet på fødestuen, der sugde hun meg til blods på begge puppene. Derfor ble ammingen vond etter det, og jeg begynte med skjold. Men hun fikk ikke i seg nok, så da måtte hun få erstatning for at hun skulle få i seg nok næring. Ammingen gjorde så vondt at for at puppene mine skulle få tid til å lege seg litt, begynte jeg å pumpe. Men hun fikk til slutt for stort sugebehov, så smokken på flasken måtte til slutt benyttes. Da vi kom hjem var hun våken hele natten, og det viste seg fort at hun ikke fikk i seg nok via meg alene. Derfor fikk jeg beskjed fra ammepoliklinikken at jeg måtte pumpe meg til hvert måltid. Jeg fortsatte riktignok også å amme med skjold (til tross for at dette var meget smertefullt). Begeret mitt tippet dog over da hun plutselig slapp puppen mens jeg ammet og var helt hysterisk.. jeg så ned på puppen og da var hele skjoldet fyllt med blod istedefor melk! Jeg byttet pupp, og samme skjedde der også. Dermed gikk jeg over til å benytte pumpen på fulltid. Jeg pumpet meg til hvert eneste måltid (på natten også).. Hun sluttet å akseptere puppen da den ble tilbudt henne.. Så fikk jeg brystbetennelse, men etter en liten medisinkur var den over.. Så begynte hun å sove natten gjennom, så nattpumping ble plutselig ikke tema lenger.. Dermed begynte produksjonen å dabbe av. Derfor måtte vi ty til å supplere med mme i form av NAN.

Men med all denne pumpingen følte jeg at jeg ble distansert fra datteren min! Ikke bare brukte jeg opp all tid og energi på å pumpe, men jeg fikk ikke noe tid med henne i det hele tatt! All tiden min ble brukt på den dumme pumpen!
For noen dager siden bestemte jeg meg derfor for å prøve med amming en siste gang.. Nå uten skjold, og da gikk det plutselig! Ammet hele dagen uten smerter.. Hun var da også mer våken enn hun pleier (hun sover stort sett dag og natt). Det var en helt fantastisk dag!! ..vi fikk til og med tid til å gå på en liten trilletur =D Men den kvelden ble hun ikke fornøyd før hun fikk en siste tår med mme, og da sov hun natten gjennom.. Morgenen etter var det pån igjen med at amming gjør vondt! Jeg tenkte det kunne være fordi jeg var sår, fordi brystvortene var knæsjrød.. Dermed byttet jeg stillinger, og nå er det ikke like rødt lenger.. Men amming er fortsatt vondt.. Men det er anderledes enn slik det var; før var det smerter som skjøt ut og lemmet hendene mine. Det var skrikevondt, og jeg vred meg i smerte hver eneste gang! Nå derimot gjør det gjør vondt i hele areola når hun suger. Men det svir liksom bare.. Og etter ammingen kommer det en brennende følelse i hele puppen. Hun har også veldig tendens til å bli urolig ved puppen; vri på hodet, spenne ryggen ol. og det er jo ikke særlig behagelig når hun har en allerede øm pupp i munnen sin som hun drar med seg på bevegelsene. Bør også nevne at hun suger meget hardt! Kunne nesten brukt hun som sugekopp og hengt hun opp på veggen med den kraften der.. Jeg blir også veldig beskymret når jeg ammer, for jeg aner ikke om hun får i seg nok mat! (Jeg er jo vandt til å vite nøyaktig anntall ml hun får i seg).

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.. Nå både ammer hun og får mme, men jeg merker dette begynner å tære på kreftene mine. Hun er nå 7 uker gammel, og jeg er sliten (til tross for at jeg har tidenes snilleste baby, som sover når hun skal) og lei av å ha vondt.. Problemet er bare at jeg vet hvor godt man har av morsmelk (jeg ble selv ammet i 1 år og jeg har takket være det et immunsystem som er helt rått! Jeg vil så gjerne at hun også skal få muligheten til å få det samme utgangspunktet!) Også er det litt koselig også da.. Smerten til tross! Jeg føler at hvis jeg gir opp nå så har alt strevet vært forgjeves, også føler jeg at jeg gir jeg opp for lett. Er også redd for at hun blir lettere mottakelig for sykdommer hvis hun bare går på mme, for da får hun ikke hjelp fra mine antistoffer lenger..

Hva synes dere? Gir jeg opp for lett hvis jeg slutter nå?

(Hun er 7 uker gammel)

 

[gullglitter]

Du må bestemme hva DU mener er best, du har prøvd, og du sier selv det er vondt og vanskelig, da må du selv vurdere om det er verdt alt slitet når du blir nedfor og vond og sliten.. om du må pumpe mye så kan du prøve med bringebærblad-te eller amme-te..førstnevnte ka øke produksjonen litt, og å amme til hvert måltid er slitsomt, du må velge selv og ikke føle skam eller skuffelse. Det er du som bestemmer dette, ingen andre. Og barn vokst opp med mme klarer seg heeelt fint!!

 

[marri86]

Skjønner deg godt.Min jente er nå 7 uker og.Hun har gått på mme hele tiden pga at jeg ikke hadde melk.Hverken vi eller de på sykehuset fikk jenta mi til å suge på puppen heller,så her var det 2 ting som ikke funketJeg prøvde akupunktur,nesespray,pumpe meg ofte etc uten at noe hjalp.til slutt ble det helt tomt og da ga jeg opp.Kunne heller ikke pumpe meg ihjel annenhver time for etter et par dager få nok til et lite måltid.

Jeg ble selv oppfostret på mme,og har ikke hatt dårlig imunforsvar..Merker jeg følte meg som verdens verste mor når jeg ikke fikk til amming og at jeg ikke hadde melk.Men begynte å ta det lettere etter at flere sa at jeg hadde gjort det jeg kunne.Fikk tilogmed høre av en jordmor (utenfor arbeidstiden og hun var ikke min jordmor) at man måtte slutte med alt det stresset med amming etc.Noen ganger går det bare ikke..

Så jeg synes du ikke gir for lett opp.Det skal jo etter mitt inntrykk være koslig å amme,ikke ekstremt smertefullt.
Og det finnes faktisk ikke bare negativt med mme.Hvis noen spør og blander seg hvorfor du bruker mme (det er det mange som gjør med meg!) så be de dra et visst sted! Lykke til.

 

[VeoVeo]

NEI, du gir ikke opp for lett! Jeg hadde gitt opp for lenge siden hvis jeg var deg! Syns det er tøft at du har holdt ut så lenge hvis du har hatt problemer fra dag 1!
Du må gjøre det som er best for deg! Det er ikke bra for babyen hvis mammaen har vondt og stresser, babyer trenger fornøyde og blide mammaer! Og bare for å nevne det, jeg var mme-baby og jeg har også et vanvittig godt immunforsvar og har klart meg ganske greit her i livet - og jeg vil tro at morsmelkerstatningene er hakket bedre i dag enn den var på 80-tallet!

 

[AnneMy]

Høres ut som du har slitt og jobbet disse 7 ukene for at ammingen skal fungere. ikke alle som hadde holdt ut så lenge når det har vært like tøft hele veien.
så om du føler det er tid og riktig for deg å slutte så gjør du det. Det er DU som bestemmer og kjenner på det!
Babyen din vil få det bra med mme også

Lykke til!

 

[AinaPaina]

Jeg slet de første 3,5 månedene på mye samme måten som du beskriver her. Den brennende følelsen etter amming som du beskriver kan høres ut som reufolds fenomen, da hjelper det med varme omslag, pass på at du aldri blir kald på bena det vil også forverre det. Du må selv velge hva som er rett for deg. Jeg holdt ut og er utrolig glad for det. Når det først gikk fint har det gått som en lek etter det!

 

[Solsikke]

Jeg syns ikke du gir opp for lett. Å være mamma skal være kos også. Jeg prøvede også å amme mine to barn,hu ene holdt jeg ut ca 8 uker til slutt klarte jeg ikke mere,gikk over til flaske og fikk plutselig nattesøvn,pappa kunne hjelpe til med nattmating,jeg turte reise ut på ting. Med nr to prøvde jeg igjen,holdt ut tre uker,fikk dårlig oppfølging av de på barsel og helsesøster,ungen suger riktig,men like forferdelig vondt var det.Begynte med flaske og det var nedtur til å begynne med men vi kunne ikke gjort annerledes. Begge jentene mine er friske og fine,nesten aldri syke. Nå prøver vi på barn nr tre og jeg sverger på å gi dem råmelka ihvertfall,kreve god oppfølging,men vet at å ty til flaske har ikke noe med å være mislykket,man vil jo bare det beste for barna sine,og du skal følge det du syns er best. Du har stått på i 7 uker. Vær stolt av deg selv klem