Gir jeg opp for lett?

Silje91

Silje91

Flørter med forumet
Har en gutt på litt over 2 mnd. Vi har alltid slitt med amminga og har vært en del ganger på ammeklinikken på sykehuset.. Han har fått påvist kiss, men amminga går ikke! Han har riktig tak, jeg er Ikke sår ellerno, men når jeg skal amme han så suger han i kanskje 5-10 sek, før han bryter ut i skrik, og jeg kan bruke opptil 10 min på å roe han, før vi prøver igjen... Har prøvd alle stillinger som finns, og ammehjelpa på sykehuset forstår ikke hva som er galt.., han er ikke syk, og det virker ikke som om det er noe som plager han. Har tenkt om det kan være kiss syndromet som gjør det vanskelig, men uansett hvor mange behandlinger vi går på så vil han ikke.. Hvis jeg pumper og gir flaske blir han heller aldri helt fornøyd... Nå kjenner jeg at jeg er drittlei hele amminga og vil ikke mer... Gir jeg opp for lett? Har jo prøvd å to mnd nå...:( gråter fordi jeg vil gjerne amme men det går jo ikke?! :(
 
Stresser du mye? Det kan påvirke melken masse. Vi hadde en hard periode, og fikk tips om at det kunne være stressrelatert. Jobbet med stressnivået mitt, og da gikk det over.

Du har gjort så godt du kan med ammingen. Morsmelk er etter min mening det beste for babyen, men morsmelkerstatningen er så bra at du skal ikke ha dårlig samvittighet for å bruke det istedet.
Du kan jo prøve delamming om du ønsker det. Men først og fremst må du tenke på deg og ditt barn.
Mange gir opp for rett, føler du at du gjør det? Vil det ødelegge babytiden din om du fortsetter ammingen? (den skal jo være en god tid og).

Hva om du bestemmer deg for å gi det en stund til, og legger opp til at ammingen skal bli en god stund for dere begge? Forskjellige ammestillinger (jeg brukte tvillingstillingen mye da lillemor var yngre), sett på beroligende musikk, pass på å tilby bryst før han blir alt for sulten slik at han ikke blir desperat og kaver seg opp osv.

Ønsker deg lykke til videre, og håper at det går seg til med amming eller at dere får det bedre med erstatning :)
 
Slitt mye jeg også til og fra i snart 7 mnd, og det toppa seg rundt 2 mnd alder. Var på nippet til å gi opp, men gjorde ikke det, og det bedret seg.

Har du prøvd syntocinon nesespray? Den gjør at melka kommer fortere, for jeg tenker at du er stressa og anspent og da blir han rastløs fordi melka kommer for sakte.

Var det som var problemet her iallefall.
Prøv den sprayen før du evt kaster inn håndkleet, du har gjort en god innsats! :)

Samsung via BV-appen <3
 
nei kjære deg, du gir ikke opp for lett. du er fremdeles verdens beste mamma til din lille.
og JA Kiss diagnosen kan ha en stor innvirkning på at du "ikke får dette til" ¨du må gjøre det som er BEST for DEG og din lille gutt..
om du har spørsmål eller vil snakke ut så ta kontakt med meg i innboks, så skal du få svar på ting du gjerne lurer på. eller om du bare trenger en liten hånd å holde i. masse klemmer fra ammehjelperen
 
Det er ikkeno i veien med utdrivninga ... Melka kommer fort, og jeg pleier å hjelpe det litt i gang hvis det plutselig går tregt. alle mulige ammestillinger er prøvd ut... i går prøvde jeg for moro skyld og gi han erstatning på og merket med en gang at han ble fornøyd! Han tulla ikke en gang og slukte en hel flaske, rapa og sovna etterpå.. har tenkt å pumpe og gi han både morsmelk og erstatning til evt melka forsvinner.. Jeg har jo bare melk på en side.. Der forsvant det etter pumping i noen dager... Veldig trist og vemodig, men jeg orker ikke amming mer. Det har blitt til at jeg går og gruer meg hver gang han skal ha mat. Føler meg heller ikke stressa, er svært sjeldent sett..
 
Sikker på at det er nok melk? Legger han på seg normalt?
slik du beskriver det var det da jeg fikk storesøster. Tok ett par tak så vrei hun seg unna og hylskreik. Begynte med mme etter tre mnd, da hadde hun i tillegg gått lite opp i vekt. Var mye mer fornøyd med engang hun fikk mme.

om det bare er kav og dere ikke koser dere med ammingen hadde jeg vurdert mme. Både du og babyen får det bedre om dere begge er fornøyde ;) ta en samtale med helsesøster og hør hva hun råder deg til.
lykke til!
 
Han legger godt på seg, så har mer enn nok melk, eller fløte som helsesøster kaller det, hehe... Vet ikke hvordan det er med vekta nå, har ikke veid han siden 6 uker, men skal til hs til uka, så får vi se da. Blir nok mme framover. Har virkelig hatt en annen gutt i dag, blid og fornøyd hele dagen!
 
Jeg tror kanskje du er blitt litt stressa og derfor mangler kanskje utdrivningsrefleksen? Har du prøvd å kutte ut koffein, slappe helt av og bare konsentrere deg om deg selv og babyen, spis god mat og ha det rolig.
Prøv å amm før babyen viser tydelige sulttegn, og se på tv, les på nett/mobilen under amming så er du ikke så fokusert på melka. Kos litt med babyen før amming.
Er ingen andre en du som kan si om du gir opp for lett/eller om du bør slutte.

Jeg kan bare si at selv har jeg plagdes med ammingen innimellom. Og hver gang jeg har overvunnet en plage, så er jeg så glad jeg ikke gav opp:) stress er den verste plagen jeg har vært borti, og veldig vanskelig å "overvinne", uansett lykke til:)
 
har hatt samme problemet her med mi snuppe! Bare hyl og vræl ved hver eneste amming...bortsett fra når hun sover! Så i mange uker amma jeg henne kun mens hun sov, tok henne opp av vogna før hun rakk å våkne skikkelig og satte med inne på soverommet i mørket å amma henne. Det gikk veldig bra! Så fikk vi en periode hvor hun godtok å bli amma i våken tilstand og jeg gjorde det, men så plutselig var vi tilbake til hyl å vræl. Da ga jeg opp amming på dagen! Orka rett og slett ikke mer krangling, blei bare lei av ungen og lei av å være hjemme med henne. Nå har jeg gått over til fullpumping og ammer på natta. Hadde ikke lyst til å gi flaske på natta, og siden hun fortsatt tar puppen uten problem på natta så er ammingen mest lettvintt da. På dagen får hun mm på flaske, og det fungerer fint. Det var en sorg da jeg måtte gi opp, men det har gått seg til og nå synes jeg ærlig talt at flaske er mer lettvint enn puppen på dagen! :)

Anbefaler å prøve å amme han i søvne hvis du ikke er klar for å gi opp! Men hvis du gir deg så vit at du er ikke alene om å ha kjempet en kamp med kranglete baby! Tror problemet rett og slett er at de synes det er for mye arbeid å suge, og så er de for utålmodig ;)
 
Vi har også hatt det problemet, i tilegg til kolikk. Vår lille going ville ikke ha flaske med MM eller MME. Prøvd nesespary. Jeg fikk også beskjed om: har du kuttet ut ditten og datten- JA, jeg har kuttet ut både ditten og datten. Å ja, jeg prøver å slappe av, men med ei lita ei med kolikk og ingen familie i nærheten så er det ikke bare å slappe av. Puh, gleder meg til å sluttte å amme. Nå hyler hun ikke like mye ved puppen og kolikken har endelig gitt seg, men vi må ha det helt stille rundt og være alene. Jeg var i utgangspunktet såååå positiv til amming, men kroppen min er utslitt.

Så hvis du har det mye bedre nå og gutten din tar flaske og er mer fornøyd så synes jeg det høres ut som noe du skal nyte og ikke ha dårlig samvittighet! Du villle jo ha ammet hvis det gikk greit eller det bare var et bittelite problem en liten periode virker det som :) Men skjønner godt at du tenker på det, man vil jo det aller beste for de små :)
 
Kaanskje jeg kan bidra med et lite håp. Jeg hadde en liten gutt som skrek hver gang vi ammet. Samme hvilken stilling, om det var i mørket eller når på dagen det var. Pågikk i 2 måneder. Prøvde seriøst alt! Måtte gå og amme han og han ga aldri uttrykk for at han var mett og fornøyd. Hadde veldig sterk utdrivningsrefleks, så var nok den nedspylinga som utløste hylinga. Så begynte vektøkningen å flate ut, så begynte å gi litt ekstra MME før han skulle legge seg. Resultatet var at han begynte å sove bedre, og etter hvert gikk ammingen bedre. Trikset ble å amme etter han hadde hatt duppen sin på dagtid.

Nå i dag er ammingen problemfri, utenom når han er trøtt, da kan han vri og bære seg litt. Så ikke ha dårlig samvittighet om du gir opp, jeg sa selv at om det fortsatt var vanskelig etter 4 mnd. alder så skulle jeg gi opp. Det ga seg ved 3,5 mnd. alder. Er veldig glad for at jeg ikke ga opp, matingen er jo utrolig koselig og ikke minst praktisk. Som sagt, hos min var det nok at han ikke ble helt mett, kombinert med sterk utdrivningsrefleks.
 
Om du føler at amminga er bare stress så ville jeg ha gått over til mme og nei du gir ikke opp for lett :) Av ulike grunner har jeg amma bare litt før den forsvant,hadde ikke nok heller så begynte med mme og det var så godt for da kunne og far ta sin del :) klart det er enklere med mm men går det ikke så går det ikke..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp