M
Moderator Wilma
Guest
Eller var det vanskelig og komme igang?
For dere med startproblemer: fikk dere hjelp noe sted?
For dere med startproblemer: fikk dere hjelp noe sted?
tulips
Forumet er livet
Himmelbarn
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Septemberskattene 2023
Desemberskattene 2024
Januarlykke 2026
Vanskelig ja! Fikk ikke hjelp noe sted heller. Ikke en gang på barsel på sykehuset. Den eneste hjelpen jeg fikk var at de la han til brystet én gang pr dag. De hadde det så travelt.
Ammet delvis i 2 uker. Fikk aldri nok melk. Vet ikke om det var pga lite hjelp fra starten av eller om det var pga tidligere brystoperasjon.
Helsesøster anbefalte at jeg skulle pumpe meg i tillegg. Men det ble altfor mye styr med amming, pumping og flaske... Holdt ut med amming i 2 uker, og pumping i 6 uker. Da var det nok.
Ammet delvis i 2 uker. Fikk aldri nok melk. Vet ikke om det var pga lite hjelp fra starten av eller om det var pga tidligere brystoperasjon.
Helsesøster anbefalte at jeg skulle pumpe meg i tillegg. Men det ble altfor mye styr med amming, pumping og flaske... Holdt ut med amming i 2 uker, og pumping i 6 uker. Da var det nok.
Hadde det ikke vært for at vi bodde 1 måned på sykehuset, så må jeg innrømme at jeg tviler på at jeg hadde fått det til... Skal aldri si aldri, men fikk masse god hjelp, og det var jo et styr i starten. Hun var prematur i tillegg, så selvom jeg var klar måtte hun jo lære. Pumpejobben synes jeg var det mest slitsomme, men jeg hadde noen som oppmuntret meg til å få det til. Men jeg forstår utfordringen, når man kommer hjem etter få dager, og skal ordne dette selv. Det kan være tøft for mange vil jeg tro!
87'modell
Forumet er livet
Nei, ikke i begynnelsen, for mini var så liten og trøtt av gulsott, pluss at han hadde kolikk, så han måtte ha puppen i munnen 24/7.
Da jeg brakk ryggen da han var 10 uker, ble det enda verre, for da kunne jeg ikke ta smertestillende, men etterhvert ble det kos, og jeg var veldig lei meg da han ikke ville ha mer pupp da han var 10 mnd.
(Nei, det var ikke en "periode som hadde gått over om vi hadde vært tålmodige," eller "naturlig ammestopp skjer ikke før lenge etterpå..")
Neste gang skal jeg senke skuldrene litt, og stole på at jeg har nok melk, og at jeg klarer det.
Jeg gleder meg til å (forhåpentligvis) få oppleve det igjen.
Å livnære et annet menneske med sin egen kropp er en mektig følelse!
Da jeg brakk ryggen da han var 10 uker, ble det enda verre, for da kunne jeg ikke ta smertestillende, men etterhvert ble det kos, og jeg var veldig lei meg da han ikke ville ha mer pupp da han var 10 mnd.
(Nei, det var ikke en "periode som hadde gått over om vi hadde vært tålmodige," eller "naturlig ammestopp skjer ikke før lenge etterpå..")
Neste gang skal jeg senke skuldrene litt, og stole på at jeg har nok melk, og at jeg klarer det.
Jeg gleder meg til å (forhåpentligvis) få oppleve det igjen.
Å livnære et annet menneske med sin egen kropp er en mektig følelse!
Mamma73
Elsker forumet
Har hatt start utfordringer i forskjellig grad med de tre vi har.
Nr 1. Melken kom sent i gang. Hadde tette melkeganger og ble vanvittig sår. Gutten var dessuten lite sugevillig pga lett prematur og fikk gulsott. Da vi kom hjem fra sykehuset, løsnet det. Fikk mye hjelp av personalet, men slappet nok ikke så godt av der. Ammingen gikk etterhvert bra og han ble ammet til han var 21 mnd.
Nr 2. Prematur i uke 34. Umoden og ikke sterk nok til å suge så mye. Pumpet heldigvis nok melk ganske raskt. Ammingen løsnet når jeg begynte med ammeskjold. Da klarte hun å suge bra. Dessverre klarte vi ikke å avvenne den. Men hun ble ammet til hun var 1 år.
Nr 3. Født til termin. Søkte raskt etter brystet og hadde næringsvett. Slet med såre brystvorter denne gangen også. Men allerede etter 2 uker er det på vei til å gi seg. Regner med at det blir mye amming på denne karen
Nr 1. Melken kom sent i gang. Hadde tette melkeganger og ble vanvittig sår. Gutten var dessuten lite sugevillig pga lett prematur og fikk gulsott. Da vi kom hjem fra sykehuset, løsnet det. Fikk mye hjelp av personalet, men slappet nok ikke så godt av der. Ammingen gikk etterhvert bra og han ble ammet til han var 21 mnd.
Nr 2. Prematur i uke 34. Umoden og ikke sterk nok til å suge så mye. Pumpet heldigvis nok melk ganske raskt. Ammingen løsnet når jeg begynte med ammeskjold. Da klarte hun å suge bra. Dessverre klarte vi ikke å avvenne den. Men hun ble ammet til hun var 1 år.
Nr 3. Født til termin. Søkte raskt etter brystet og hadde næringsvett. Slet med såre brystvorter denne gangen også. Men allerede etter 2 uker er det på vei til å gi seg. Regner med at det blir mye amming på denne karen
Nei, ikke gått som en lek. Jeg måtte opereres etter fødsel så gikk glipp av noen timer med mulig stimulering første døgn (han diet på fødestua da, lenge på begge bryst), etter at jeg var ferdig operert og våken var vi begge slitne, og mini var kvalm etter å ha svelget endel fostervann pga rask fødsel og ville ikke die. Her skulle jeg håndmelket/pumpet dagen lang ser jeg i ettertid. Etterhvert viste det seg at mini ikke fikk tak når vi prøvde å legge ham til, og ble bare sint og så sovnet fordi han ikke fikk i seg mat. Først når han var nesten to døgn gammel fikk vi prøve brystskjold, da fikk han tak på 3 sekunder, og hang på i timesvis! Dessverre var skaden allerede skjedd, han hadde lavt blodsukker, fikk ikke i seg nok fra meg og måtte begynne med tillegg. Så fortsatte vi med skjold i 3,5 uker, men pga lav vektoppgang måtte vi gi mer og mer mme (tømte nok brystet dårlig med skjold). Når han var 3,5 uke gammel fikk vi endelig til åslutte med skjold, sammen med mme har vekta skutt fart siste to ukene, og nå er han 5,5 uke gammel og vi skal prøve å redusere mme og gå over til fullamming. Kjøpte pumpe på dag 7 pga brystbetennelse grunnet tette melkeganger, har pumpet 1-2 ganger i døgnet siden, og nå blir det pumping og amming alt jeg makter. Ønsker å fullamme, så håper på det, om ikke blir det delamming så lenge vi klarer!
Fikk varierende hjelp på barsel, noen var supre, andre tok oss ikke helt på alvor/var altfor stressa. Fått fantastisk hjelp på ammepoliklinikken etter utskrivelse da! Hun som hjalp oss der er helt super, rolig og støttende og ga meningsfulle råd. Syns ikke helsestasjonen har gitt så mye hjelp på akkurat amminga, var liksom bare "begynn å gi tillegg" å få der. Har også hatt litt mail-veiledning av ammehjelpen, dessverre var det ingen som kunne komme på hjemmebesøk. Og Facebookgruppa Ammegruppen har vært fin! Der er det aktive ammehjelpere
Fikk varierende hjelp på barsel, noen var supre, andre tok oss ikke helt på alvor/var altfor stressa. Fått fantastisk hjelp på ammepoliklinikken etter utskrivelse da! Hun som hjalp oss der er helt super, rolig og støttende og ga meningsfulle råd. Syns ikke helsestasjonen har gitt så mye hjelp på akkurat amminga, var liksom bare "begynn å gi tillegg" å få der. Har også hatt litt mail-veiledning av ammehjelpen, dessverre var det ingen som kunne komme på hjemmebesøk. Og Facebookgruppa Ammegruppen har vært fin! Der er det aktive ammehjelpere
Det var vanskelig i starten, fikk ikke til å suge før dag 2..
Fikk god hjelp på barselhotellet + fikk komme på ammepoliklinikken 2 ggr ila de første 2 ukene hjemme!
Med mye jobbing og skjold klarte vi det tilslutt, og nå har vi ammet i 8 mnd, og over 6 av dem fullamming
Til alle som er frustrerte og sliter; DET BLIR BEDRE!!! <3
Fikk god hjelp på barselhotellet + fikk komme på ammepoliklinikken 2 ggr ila de første 2 ukene hjemme!
Med mye jobbing og skjold klarte vi det tilslutt, og nå har vi ammet i 8 mnd, og over 6 av dem fullamming
Til alle som er frustrerte og sliter; DET BLIR BEDRE!!! <3
Nei, det gikk virkelig ikke som en lek.. Pga innovervendt brystvorte på den ene puppen anbefalte de meg brystskjold mens jeg lå på barsel. Og det gikk relativt greit de første dagene.
En ukes tid etter fødsel fikk jeg brystbetennelse på begge bryst, og svært såre brystvorter. Jeg satt og gråt hver gang jeg ammet, det gjorde så j***** vondt! Jeg prøvde alt mulig for at det skulle bli mindre vondt, men ingenting hjalp.
Så jeg begynte å pumpe istedet. Og jeg pumpa til alle døgnets tider i 2 måneder, før jeg tilslutt mista melka. Brystene ble jo selvfølgelig bra lenge før det hadde gått 2 mnd med pumping, men jeg vegra meg sånn for å prøve normal amming igjen.
Angrer selvfølgelig nå på at jeg ikke gav det en sjanse til, men gjort er gjort.
Krysser fingrene og alt annet for at amminga går lettere denne gangen
En ukes tid etter fødsel fikk jeg brystbetennelse på begge bryst, og svært såre brystvorter. Jeg satt og gråt hver gang jeg ammet, det gjorde så j***** vondt! Jeg prøvde alt mulig for at det skulle bli mindre vondt, men ingenting hjalp.
Så jeg begynte å pumpe istedet. Og jeg pumpa til alle døgnets tider i 2 måneder, før jeg tilslutt mista melka. Brystene ble jo selvfølgelig bra lenge før det hadde gått 2 mnd med pumping, men jeg vegra meg sånn for å prøve normal amming igjen.
Angrer selvfølgelig nå på at jeg ikke gav det en sjanse til, men gjort er gjort.
Krysser fingrene og alt annet for at amminga går lettere denne gangen
Gått veldig dårlig syns jeg selv med begge to..
Første ble født 2 uker før termin, jeg var ung og vi fikk ikke til ammingen. Han gikk ikke opp fordi han ikke klarte å suge ordentlig, og vi holdt på i bare noen dager.. Fikk dårlig hjelp av alle, egentlig, men kunne vært bedre på å spørre selv også.
Med nummer to var jeg mer kunnskapsrik, hadde planer om mye mer av pumping, skjold, eventuelt kort tungebånd og tenkte på klipping.. 5 dager gammel tok jeg med lillemann ned på helsestasjonen for å veie, og da gikk det fint med tanke på vektoppgang, men brystknoppen var skjev og hadde noe som likner på skrubbsår på tuppene.. Nevnte at jeg trodde kanskje han hadde litt kort tungebånd fordi alt var rart og han gapet ikke ordentlig opp.. Helsesøster tittet ikke på det engang, men vi prøvde andre tiltak som gikk greit enda en ukes tid, men han gikk ikke nok opp, og pumping hjalp heller ikke så etter 4 uker ga jeg opp fordi jeg ble så sliten. Følte ikke jeg fikk god nok hjelp nå heller.
Kommer nesten til å kreve at det snittes på nummer tre hvis det blir en, for jeg har fortsatt følelsen på at det var en av hovedproblemene til de første to..
Første ble født 2 uker før termin, jeg var ung og vi fikk ikke til ammingen. Han gikk ikke opp fordi han ikke klarte å suge ordentlig, og vi holdt på i bare noen dager.. Fikk dårlig hjelp av alle, egentlig, men kunne vært bedre på å spørre selv også.
Med nummer to var jeg mer kunnskapsrik, hadde planer om mye mer av pumping, skjold, eventuelt kort tungebånd og tenkte på klipping.. 5 dager gammel tok jeg med lillemann ned på helsestasjonen for å veie, og da gikk det fint med tanke på vektoppgang, men brystknoppen var skjev og hadde noe som likner på skrubbsår på tuppene.. Nevnte at jeg trodde kanskje han hadde litt kort tungebånd fordi alt var rart og han gapet ikke ordentlig opp.. Helsesøster tittet ikke på det engang, men vi prøvde andre tiltak som gikk greit enda en ukes tid, men han gikk ikke nok opp, og pumping hjalp heller ikke så etter 4 uker ga jeg opp fordi jeg ble så sliten. Følte ikke jeg fikk god nok hjelp nå heller.
Kommer nesten til å kreve at det snittes på nummer tre hvis det blir en, for jeg har fortsatt følelsen på at det var en av hovedproblemene til de første to..
Fikk god hjelp av ammehjelper pr telefon. Og googlet meg grønn.
Med første hadde jeg for lite melk. Var et styr uten like så endte med MME etter tre mnd.
Med lille fikk jeg melk sent, så hadde så lite i starten. Hun ammet derfor sykt ofte og det resulterte i overproduksjon så det sang etter. Var overhode ingen drømmesituasjon, selvom fryseren er full av melk nå. tok litt tid og mye frustrasjon for å få stabilisert det.
Med første hadde jeg for lite melk. Var et styr uten like så endte med MME etter tre mnd.
Med lille fikk jeg melk sent, så hadde så lite i starten. Hun ammet derfor sykt ofte og det resulterte i overproduksjon så det sang etter. Var overhode ingen drømmesituasjon, selvom fryseren er full av melk nå. tok litt tid og mye frustrasjon for å få stabilisert det.