F
Frøken sur
Guest
Det er egentlig lenge siden alle følelser som har med sex å gjøre har dødd hos meg. Var i grunnen lenge fornøyd med å ha "helt vanlig" samleie, men så begynte dette å ta utrolig lang tid for ham mens jeg var rask i avtrekkeren (fem-ti minutter). Det ble veldig mye "dikkedarier" med å prøve alle slags stillinger for så å ende opp med en lang seanse oralsex (suging) - det kunne gå en halv time før det gikk for ham etter at jeg var "ferdig". Jeg liker sex som er rask og rett på, dvs. uten lange forspill. Jeg har forsøkt å vise mer tålmodighet, men merker at jeg blir irritabel av å holde på i "evighet". Sexlivet har gradvis gått over til at jeg utfører oralsex på ham og/eller at han tar meg bakfra. Da går det i det minste relativt raskt unna. Vi er gift og har to barn sammen i småskolealder. Han deltar svært lite i det daglige liv. Holder på med sitt hele dagen (trening, jobb, ser film, legger seg til å sove på sofaen fordi han er sliten (jeg har aldri sovet en eneste ettermiddag etter at vi fikk barn) eller holder på med hobbier) - ser ham nesten ikke hele ettermiddagen eller på dagtid i helgene, da er det jeg og barna som er sammen i stua og kjøkkenet eller ute. Jeg gjør bortimot alt av husarbeid, er sammen med barna, hjelper med lekser, ordner kveldsmat, får dem i seng, smører skolemat, går på foreldremøter, holder orden på avtaler, fritidssysler, osv. Det er veldig mye klesvask, noe som irriterer meg siden lite av det er mine klær, men treningstøyet hans. Irriterer meg også over at han ikke setter inn i oppvaskmaskinen, ikke plukker opp klærne etter seg, rydder, tar av bordet, osv, dette med fordelingen av husarbeid og alt annet er tatt opp så mange ganger at det ikke er noen vits i. Han gjør ingenting på eget initiativ, jeg må gå å fortelle hver minste ting han skal gjøre. Ber jeg ham om å gjøre noe skal han alltid gjøre det senere. Skal han lage middag må jeg ofte ta over fordi han forlater maten på ovnen og går og setter seg med dataspill eller noe. Det har vært mye krangling om dette og han sier at han ser godt at det er urettferdig at jeg gjør alt, likevel endrer det ingenting. Jeg har full rulle fra jeg kommer fra jobb til klokka er ni på kvelden. Da har han holdt på med sitt hele ettermiddagen og er opplagt og klar for sex. Da er jeg sliten og har kun lyst til å gjøre "mitt" og vil ikke ha sex som strekker seg ut i godt og vel en time. Når jeg avviser han kan han si at han må finne seg en på treningssenteret eller jobben å ha sex med. Det er blitt en ond sirkel. Jeg har altså hittil utført oralsex og/eller hatt rask sex ved å bli tatt bakfra ca. annenhver dag, men den siste uka orker jeg plutselig ikke mere. Det siste året har jeg tenkt mye på at jeg ville hatt det mye kjekkere alene med barna, men vet ikke helt hvordan jeg skal få det til. Jeg tjener dobbelt så lite som han og vi deler utgiftene likt (jeg betaler faktisk endel mer nå da utgifter han hadde falt bort). Han har spart seg opp endel penger mens det har ikke jeg klart med min lønn. Jeg er også sint for dette, jeg føler det urettferdig. Jeg føler i det hele tatt at jeg ikke har noe igjen for å være gift med ham. Jeg vet egentlig heller ikke hva jeg vil med dette innlegget bortsett fra å få ut noe damp. Blæh.
