Gi opp amming etter snart syv uker. Mista troa

Bkno5062110

Andre møte med forumet
Lille prinsessa kom litt for tidlig og hadde stramt tungebånd. Dette ble klipt litt, men disse to tingene gjorde at hun ikke fikk i seg noe særlig mm på sykehuset og vi måtte drive med tre timers-stell. Vi sjekket melkevekt flere ganger, og den var lav, 10-15 ml. Så jeg har brukt skjold, pumpa og ammet i snart sju uker nå... Det har vært en skikkelig nedtur, men forsåvidt gått greit nok, tross alt, men nå har hun begynt å kave veldig og gråte hver gang jeg prøver å legge henne til. Hun har gjort det tidligere også, så jeg vet ikke om hun faktisk gjør det MER nå eller om jeg er litt på randen.. Noen ganger går det å amme, men stort sett må vi gi opp eller kutte ut halvveis og gi mm på flaske. Da får hun 80ml. Hun legger greit på seg, men får ikke nok fra pupp alene, og burde kanskje få mer fra flaske hvis hun ikke tar pupp. Jeg har tenkt at dette går seg til, og forestilt meg hvordan det blir når det endelig skjer, men jeg begynner å gi opp... Ihvertfall når det er gråt og kaving nesten hver gang hun prøver å die. Det er også gråt ganske ofte i etterkant, så i det hele tatt er ikke måltidene noe hyggelig. Føler alt dreier seg om måltidene og ser ikke lyset i enden av tunnelen lenger. Jeg har ikke lyst til å gi opp, og er egentlig innstilt på å prøve noen uker til, men egentlig klarer ikke å se for meg hva som skal endres for at dette skal gå...

Er det noen som har fått det til etter så lang tid? Hva endret seg? Hva gjorde dere?
 
Lille prinsessa kom litt for tidlig og hadde stramt tungebånd. Dette ble klipt litt, men disse to tingene gjorde at hun ikke fikk i seg noe særlig mm på sykehuset og vi måtte drive med tre timers-stell. Vi sjekket melkevekt flere ganger, og den var lav, 10-15 ml. Så jeg har brukt skjold, pumpa og ammet i snart sju uker nå... Det har vært en skikkelig nedtur, men forsåvidt gått greit nok, tross alt, men nå har hun begynt å kave veldig og gråte hver gang jeg prøver å legge henne til. Hun har gjort det tidligere også, så jeg vet ikke om hun faktisk gjør det MER nå eller om jeg er litt på randen.. Noen ganger går det å amme, men stort sett må vi gi opp eller kutte ut halvveis og gi mm på flaske. Da får hun 80ml. Hun legger greit på seg, men får ikke nok fra pupp alene, og burde kanskje få mer fra flaske hvis hun ikke tar pupp. Jeg har tenkt at dette går seg til, og forestilt meg hvordan det blir når det endelig skjer, men jeg begynner å gi opp... Ihvertfall når det er gråt og kaving nesten hver gang hun prøver å die. Det er også gråt ganske ofte i etterkant, så i det hele tatt er ikke måltidene noe hyggelig. Føler alt dreier seg om måltidene og ser ikke lyset i enden av tunnelen lenger. Jeg har ikke lyst til å gi opp, og er egentlig innstilt på å prøve noen uker til, men egentlig klarer ikke å se for meg hva som skal endres for at dette skal gå...

Er det noen som har fått det til etter så lang tid? Hva endret seg? Hva gjorde dere?
Jeg har ikke svar på alt du spør om. Men jeg tror du trenger å få høre at delamming, eller å gi kun mme, ikke er et nederlag. Jeg skjønner at du så frem til amming, men når du mater med flaske har du fortsatt kosestunden. Og det blir nok mye hyggeligere for deg når du ikke lenger trenger å stresse. Om jeg var i dine sko, ville jeg sterkt vurdert å gå over til mme, og kanskje pumpe litt ved siden av om du synes at det fungerer bra. Du må gjøre det som er bra for deg og din baby!
 
Er du veldig stressa når du legger henne til?
Det kan hemme utdrivningen sånn at hun begynner å kave og gire seg opp. Du blir mer anspent og sirkelen er igang.

Får du til å ligge å amme?
Slapper dere bedre av da?

Jeg tenker også at delamming er vel så fint, og hun får de viktige dråpene med mm en stund til.

Min yngste kavet også veldig. Jeg var også på randen til å gi opp. Så hadde flasker og mme i hus. Men jeg ville prøve litt til hver gang. Hver gang gikk det bedre i en liten stund. Så kom en ny nedtur.

Så ble hun syk da hun var 4 mnd. Etter det gikk det veldig opp og ned, og da hun var 6 mnd fikk hun rs-virus og lå på sykehuset et par døgn. En mnd etter det fikk hun astmamedisiner pga mistanke om astma, og vi fikk ei helt ny jente som koste seg med pupp til hun var nesten 2 år.

Jeg sier ikke at det er det samme med dere, men jeg vil bare vise at det kan løse seg, og det kan gå bedre. Men gjør det ikke det, så er ikke flaske noe nederlag. Her visste jeg at hun gikk fint opp i vekt, vi brukte bare litt ekstra tid på å spise. Og det funket best liggende i senga. Da slappet vi nok bedre av begge to. Og så fikk jeg nesespray som letta utdrivningen. Husker dessverre ikke hva den heter.
 
Jeg har ikke svar på alt du spør om. Men jeg tror du trenger å få høre at delamming, eller å gi kun mme, ikke er et nederlag. Jeg skjønner at du så frem til amming, men når du mater med flaske har du fortsatt kosestunden. Og det blir nok mye hyggeligere for deg når du ikke lenger trenger å stresse. Om jeg var i dine sko, ville jeg sterkt vurdert å gå over til mme, og kanskje pumpe litt ved siden av om du synes at det fungerer bra. Du må gjøre det som er bra for deg og din baby!
 
Jeg har ikke svar på alt du spør om. Men jeg tror du trenger å få høre at delamming, eller å gi kun mme, ikke er et nederlag. Jeg skjønner at du så frem til amming, men når du mater med flaske har du fortsatt kosestunden. Og det blir nok mye hyggeligere for deg når du ikke lenger trenger å stresse. Om jeg var i dine sko, ville jeg sterkt vurdert å gå over til mme, og kanskje pumpe litt ved siden av om du synes at det fungerer bra. Du må gjøre det som er bra for deg og din baby!

Ja... alle sier det, men det føles absolutt ikke sånn. Det føles også så monumentalt å slutte og prøve. Jeg vet jo at du har rett.
 
Er du veldig stressa når du legger henne til?
Det kan hemme utdrivningen sånn at hun begynner å kave og gire seg opp. Du blir mer anspent og sirkelen er igang.

Får du til å ligge å amme?
Slapper dere bedre av da?

Jeg tenker også at delamming er vel så fint, og hun får de viktige dråpene med mm en stund til.

Min yngste kavet også veldig. Jeg var også på randen til å gi opp. Så hadde flasker og mme i hus. Men jeg ville prøve litt til hver gang. Hver gang gikk det bedre i en liten stund. Så kom en ny nedtur.

Så ble hun syk da hun var 4 mnd. Etter det gikk det veldig opp og ned, og da hun var 6 mnd fikk hun rs-virus og lå på sykehuset et par døgn. En mnd etter det fikk hun astmamedisiner pga mistanke om astma, og vi fikk ei helt ny jente som koste seg med pupp til hun var nesten 2 år.

Jeg sier ikke at det er det samme med dere, men jeg vil bare vise at det kan løse seg, og det kan gå bedre. Men gjør det ikke det, så er ikke flaske noe nederlag. Her visste jeg at hun gikk fint opp i vekt, vi brukte bare litt ekstra tid på å spise. Og det funket best liggende i senga. Da slappet vi nok bedre av begge to. Og så fikk jeg nesespray som letta utdrivningen. Husker dessverre ikke hva den heter.

Ja, er jo sikkert stressa! Har faktisk den nesesprayen, prøvde den litt, men synes ikke det utgjorde noe forskjell, men jeg burde kanskje gi den flere forsøk. Godt å høre at det faktisk gikk for deg, etter alt du og dere gikk gjennom! Jeg føler litt at det er nå eller aldri, liksom, selvom det sikkert ikke er det.

Edit: Glemte å si; har prøvd liggende, og flere stillinger forsåvidt, men hun finner ikke roen i dem, liksom, også er det ikke alltid skjoldet holder seg på plass i alle stillinger. Mister fort vakumet når hun kaver.
 
Jeg gav opp delpumping til fordel for mindre stress og et bedre forhold til babyen, selv med flaskemating. Aldri angra et sekund, for ting falt liksom på plass etter pumpeslutt. Men det er meg, og du er deg. Det er et stort steg å ta, men husk at barnet har fått en god del mm og du har lagt grobunn for immunforsvaret allerede.
 
Lille prinsessa kom litt for tidlig og hadde stramt tungebånd. Dette ble klipt litt, men disse to tingene gjorde at hun ikke fikk i seg noe særlig mm på sykehuset og vi måtte drive med tre timers-stell. Vi sjekket melkevekt flere ganger, og den var lav, 10-15 ml. Så jeg har brukt skjold, pumpa og ammet i snart sju uker nå... Det har vært en skikkelig nedtur, men forsåvidt gått greit nok, tross alt, men nå har hun begynt å kave veldig og gråte hver gang jeg prøver å legge henne til. Hun har gjort det tidligere også, så jeg vet ikke om hun faktisk gjør det MER nå eller om jeg er litt på randen.. Noen ganger går det å amme, men stort sett må vi gi opp eller kutte ut halvveis og gi mm på flaske. Da får hun 80ml. Hun legger greit på seg, men får ikke nok fra pupp alene, og burde kanskje få mer fra flaske hvis hun ikke tar pupp. Jeg har tenkt at dette går seg til, og forestilt meg hvordan det blir når det endelig skjer, men jeg begynner å gi opp... Ihvertfall når det er gråt og kaving nesten hver gang hun prøver å die. Det er også gråt ganske ofte i etterkant, så i det hele tatt er ikke måltidene noe hyggelig. Føler alt dreier seg om måltidene og ser ikke lyset i enden av tunnelen lenger. Jeg har ikke lyst til å gi opp, og er egentlig innstilt på å prøve noen uker til, men egentlig klarer ikke å se for meg hva som skal endres for at dette skal gå...

Er det noen som har fått det til etter så lang tid? Hva endret seg? Hva gjorde dere?
Dette høres ut som 3måneders-krisen /brystvegring. Jeg har selv nettopp hatt en slik runde der hun ble som en banan hver gang hun skulle spise. Er det bedre når barnet sover eller er søvnig ,nyvåknet? Kan bare anbefale å prøve litt forskjellig. Med første min holdt det å ta han opp og ned noen ganger,så ga det seg. Med jenta nå car det mye mer både langvarig og intenst, det varte ca 2 mnd og jeg styrte ammingen til rett etter hun våknet, før Hun var ordentlig våken la jeg henne til. Veldig stressende og frustrerende, me det vil normalt gå seg til selv. Prøv å søke opp brystvegring og tremånederskrise, så skal du se at mange har vært gjennom dette. Amming på mørkt og stille rom kan også funke for mange.
 
Ble strengen klippet eller fikk hun et fullstendig klipp der dere følger et tøyeregime?
 
Jeg gav opp delpumping til fordel for mindre stress og et bedre forhold til babyen, selv med flaskemating. Aldri angra et sekund, for ting falt liksom på plass etter pumpeslutt. Men det er meg, og du er deg. Det er et stort steg å ta, men husk at barnet har fått en god del mm og du har lagt grobunn for immunforsvaret allerede.

Ja, det er akkurat det. Det føles som et veldig stort steg å ta, og jeg vet jo ikke om det blir noe bedre... Kjipt å gå ned i produksjon også
 
Last edited:
Strengen ble delvis klippet. Det er fortsatt noe igjen. Hvordan det?

Det hender seg at klipping av streng er nok til å redde ammingen, men som regel må man klippe fullstendig for å ha god nok effekt. Og der det redder ammingen kan man likevel måtte klippe senere pga plager med mage, hodepine, uttale, snorking etc.
 
Det hender seg at klipping av streng er nok til å redde ammingen, men som regel må man klippe fullstendig for å ha god nok effekt. Og der det redder ammingen kan man likevel måtte klippe senere pga plager med mage, hodepine, uttale, snorking etc.

Ja, men føler ikke det er et alternativ, egentlig. Det betyr mange uker til Jeg vet ikke hvor mange uker til jeg orker.
 
Ja, men føler ikke det er et alternativ, egentlig. Det betyr mange uker til Jeg vet ikke hvor mange uker til jeg orker.

Jeg ser den. Jeg ga meg ikke, og smertene ga seg etter noen måneder. Heldigvis var ikke det på baby nr 1, for da hadde jeg ikke klart det. Nå hadde jeg opplevd at amming kan være problemfritt allerede, og det hjalp veldig på. Men den største grunnen for å fortsette for min del var at storesøster har cøliaki, og MM er gunstig for tarmene. Vet ikke om lillesøster får cøliaki hun og, men det var verdt et forsøk for min del :)
 
Jeg ser den. Jeg ga meg ikke, og smertene ga seg etter noen måneder. Heldigvis var ikke det på baby nr 1, for da hadde jeg ikke klart det. Nå hadde jeg opplevd at amming kan være problemfritt allerede, og det hjalp veldig på. Men den største grunnen for å fortsette for min del var at storesøster har cøliaki, og MM er gunstig for tarmene. Vet ikke om lillesøster får cøliaki hun og, men det var verdt et forsøk for min del :)

Hehe, baby nummer en her. Sikkert en faktor i det hele!
 
Når jeg strevde masse med amming med eldste hjalp det innmari å sette delmål, typ «nå prøver vi 1 døgn til, og så bestemmer jeg meg for å prøve videre eller ikke», og fortsatte slik med lengre og lengre intervaller og plutselig gikk alt bedre og etter noen uker til kunne vi faktisk fullamme. Det hjalp veldig å ha en tydelig avtale med meg selv liksom.

Ellers er delamming akkurat like bra som amming, det var min plan b. Beholde de ammestundene som VAR kos og ikke bare kaving, her fungerte eksempelvis nettene veldig bra fra starten. Og så digg å slippe flaske på natta, hehe.

Og ellers blir det top notch barn av flaskebarn og, hilsen flaskebarn :) Men det er kun du som vet hvor langt du vil strekke strikken, for noen blir det riktig å kjempe videre, for andre ikke. Ingen andre enn du vet fasiten :)
 
Hmmm, jeg lurer på om jeg gir det to uker til. Og hvis det ikke går etter vi har testet og veid, så går jeg over til en blanding av mm og mme. Hvis vi ikke får til ammingen, hadde det lettet mye å ikke hele tiden tenke på å få pumpa, så amme,kan så gi flaske. Da kan vi være litt mer spontane og slippe mye stress og grining. Bare å ha bestemt seg for det har lettet litt, folkens. Tusen takk!!
 
Hmmm, jeg lurer på om jeg gir det to uker til. Og hvis det ikke går etter vi har testet og veid, så går jeg over til en blanding av mm og mme. Hvis vi ikke får til ammingen, hadde det lettet mye å ikke hele tiden tenke på å få pumpa, så amme,kan så gi flaske. Da kan vi være litt mer spontane og slippe mye stress og grining. Bare å ha bestemt seg for det har lettet litt, folkens. Tusen takk!!

pumpe funka aldri for meg heller, det var bare pes. Sikkert derfor jeg var vrang på å få til amming :hilarious: Men vi fikk hjelp da, hadde hyppig kontakt med ammehjelper og fikk oppfølging av ammepoliklinikken på sykehuset, sammen fikk vi nøstet godt og fikk luket ut problemene en etter en
 
pumpe funka aldri for meg heller, det var bare pes. Sikkert derfor jeg var vrang på å få til amming :hilarious: Men vi fikk hjelp da, hadde hyppig kontakt med ammehjelper og fikk oppfølging av ammepoliklinikken på sykehuset, sammen fikk vi nøstet godt og fikk luket ut problemene en etter en

Hvor lenge holdt du på med det? Jeg synes hjelpen fra sykehuset var så som så, fordi alle sa ulike ting. Samme med helsestasjonen. De synes i utgangspunktet at alt så bra ut, og sa jeg kunne fullamme med skjold. Hvis jeg hadde gjort det hadde hun ikke gått opp i vekt! Leide privat hjelp etter det.
 
Hvor lenge holdt du på med det? Jeg synes hjelpen fra sykehuset var så som så, fordi alle sa ulike ting. Samme med helsestasjonen. De synes i utgangspunktet at alt så bra ut, og sa jeg kunne fullamme med skjold. Hvis jeg hadde gjort det hadde hun ikke gått opp i vekt! Leide privat hjelp etter det.

Etter 2 mnd løsnet det. Helsestasjonen var null hjelp her og, bare foreslo mer mme, men ammehjelpen hjalp meg mye. Og på ammepoliklinikken fikk jeg god hjelp til å legge til slik at jeg ikke ble sår, selv om rådene iblant var rare :p Her var nok stramt tungebånd en del av det, men han fikk bedre sugetak når han ble større og sterkere og vi begge fikk til teknikken liksom, så etter de første tøffe ukene ammet vi knirkefritt til han var 2,5 år
 
Back
Topp