BlåBobler
Forumet er livet
Steinalderen i Norge deles inn i eldre steinalder (10 000–4000 f.Kr.) og yngre steinalder (4000–1800 f.Kr.), mens [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Steinalder]steinalder[/link] generelt er betegnelsen som brukes på hele epoken. Navnet kommer av at [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Menneske]mennesker[/link] i denne historiske epoken hovedsakelig brukte redskaper av stein, tre og bein fordi fremstilling og bruk av [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Metall]metaller[/link] ennå ikke var kjent. Steinalderen deles gjerne inn i tre perioder; [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Paleolitikum]paleolittisk[/link] (ca. 2 millioner–8000 f.Kr.), [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Mesolitikum]mesolittisk[/link] (ca. 8000–4000 f.Kr.) og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Neolitikum]neolittisk[/link] (4000–1800 f.Kr.). Steinalderen hadde ulik varighet i de forskjellige deler av verden.
Menneskene
Steinaldermennesket så ut omtrent som vi gjør i dag. De som kom hit først var nok noe mer grovbygde, men dette forandret seg gradvis, og i yngre steinalder var det ingen vesentlig forskjell i forhold til dagens mennesker, bortsett fra at de gjennomsnittlig var noe lavere.
Gjennomsnittsalderen derimot var under det halve av hva den er i dag. Men den forbedret seg, fra rundt 31 år i eldre steinalder, til over 38 i yngre steinalder. Man døde som regel ikke av alder, men av [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Infeksjon]infeksjoner[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Sykdom]sykdom[/link]. Var man heldig kunne man altså likevel bli 50 år eller mer. Likevel; den gangen ble man nok regnet som fullvoksen i 15–16 års alderen, og som gammel i 30-års alderen. Norges eldste skjelettfunn, [link=http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8gnekvinnen]Søgnekvinnen[/link], antas å ha vært 35–40 år gammel og ca 155 cm høy da hun døde for ca 8 600 år siden. Hun ble funnet utenfor [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansand]Kristiansand[/link] i [link=http://no.wikipedia.org/wiki/1994]1994[/link].
Deres tilsynelatende enkle livsform og mangel på vesentlige tekniske framskritt gjennom flere tusen år må sees i lys av rikelig tilgang på mat, kombinert med et betraktelig mildere klima enn det vi har i dag. Anslagsvis trengte en steinaldermann kun å arbeide 2–3 timer om dagen for å dekke familiens behov. Steinalderkvinnen stelte nok for familiens beste fra morgen til kveld, mens hun drev matauk ved siden av, som sanking og fisking. De måtte også produsere alt av våpen, redskap og husgeråd og barna måtte sikkert bidra med sitt så snart de hadde lært å ta seg fram på egenhånd.
Men, så lenge alle var mette og hadde gode klær på kroppen og tak over hodet, så var det heller ikke behov for de helt store forandringene, verken når det gjaldt boliger, fangstmetoder eller arbeidsredskaper. Man kunne altså stort sett ta livet med ro, og det gjorde man derfor også, i noen tusen år.
Vi kan anta at mye tid og tanker ble viet til datidens tro og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Rituale]rituelle[/link] [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Tradisjon]tradisjoner[/link]. Man var jo helt avhengig av det naturen gav, og hadde nok derfor en mengde riter forbundet med fangst og overlevelse. Man henvendte seg da sikkert til forskjellige guder og naturens makter med sine bønner og offer.
Næringsgrunnlaget
Jakt og fiske, sammen med sanking av spiselige ville vekster, var den eneste måten å livnære seg på de første 5–6 tusen årene her i landet. Mest ettertraktet var nok vilt som ga mye mat, slik som [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Rein]rein[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Elg]elg[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hjort]hjort[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Villsvin]villsvin[/link]. Kanskje fantes også den nå utdødde [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Urokse]uroksen[/link] i skogene her? [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnefamilien]Bjørn[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5ulv]ulv[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5r_%28dyr%29]mår[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gaupe]gaupe[/link] var nok også ettertraktet for skinnets skyld. Dessuten så var disse rovdyrene konkurrenter i matfatet og ofte en trussel mot menneskene, så man gikk nok ikke av veien for å felle disse når anledningen bød seg. I tillegg til storviltet så fantes [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bever]bever[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hare]hare[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Storfugl]storfugl[/link] og annet småvilt.
[link=http://no.wikipedia.org/wiki/Fisk]Fisk[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Seler]sel[/link], småhval (som f.eks. [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Nise]nise[/link]) og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Fugl]sjøfugl[/link] utgjorde en stor del av næringsgrunnlaget, og var også hovedgrunnen til man i steinalderen var så bundet til havet. Dette var en lett tilgjengelig ressurs som sjeldent sviktet. Dessuten var [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Muslinger]muslinger[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Snegler]snegler[/link] og andre smådyr også ettertraktet mat. Tidevannsforskjellen og oksygenmengden i havet var større enn i dag, noe som gav enda bedre grunnlag for livet der.
Planter, røtter, bær og nøtter har vært et viktig og nødvendig tilskudd til kosten. Dessuten var klimaet så mildt at det godt kan ha finnes forskjellige ville frukter her. Og – mest sannsynlig – så var det en overflod av alt, både på land og i vann!
Bondesteinalderen
Eldre- og yngre steinalder kalles ofte henholdsvis «jegersteinalder» og «bondesteinalder». Det finnes ingen brå overgang mellom disse to epokene, men i Sør-Norge er skillet satt ved år 6 000 BP og markerer dermed overgangen til et gryende husdyrhold og jordbruk.
Det å holde husdyr og dyrke jorda var mye mer tidkrevende enn å hente det man trengte direkte fra naturen. Man kviet seg nok derfor i det lengste, og når disse nye næringsveiene likevel ble tatt i bruk så må det ha vært av ren skjær nødvendighet. Hovedårsaken har nok vært at det nå var blitt noe mindre jaktbart vilt i skogene, samtidig som det var blitt en del flere mennesker.
Nøyaktig når tid husdyrhold og korndyrking ble innført i de forskjellige deler av Norge vet vi ikke, men det finnes en mengde forskjellige teorier. Enkelt sagt så ble husdyrhold innført i begynnelsen av perioden, mens korndyrking ikke var utbredt før et par tusen år senere, ved overgangen til [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bronsealderen]bronsealderen[/link].
Husdyra var [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Storfe]storfe[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Sau]sau[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Geit]geit[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gris]svin[/link]. Dyra var mindre av størrelse og mer robuste enn i dag, og klimaet var fortsatt mildere. Med unntak av grisen så greide nok dyra seg stort sett selv gjennom vinteren uten noe særlig foring, i alle fall i lavlandet.
I lange perioder dominerte likevel sau og geit husdyrholdet, særlig i innlandet. Spesielt geita var mer hardfør og mindre krevende enn storfe, og greide seg derfor bedre gjennom eventuelt hardere vintrer.
Av korn ble det dyrket [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bygg_%28korn%29]bygg[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hvete]hvete[/link], og da antakeligvis i forholdet 70/30 (bygg/hvete). Utbredelsen av korndyrking markerte også slutten på den lange perioden som kalles steinalderen.
Og her tar Bronsealderen over......
Menneskene
Steinaldermennesket så ut omtrent som vi gjør i dag. De som kom hit først var nok noe mer grovbygde, men dette forandret seg gradvis, og i yngre steinalder var det ingen vesentlig forskjell i forhold til dagens mennesker, bortsett fra at de gjennomsnittlig var noe lavere.
Gjennomsnittsalderen derimot var under det halve av hva den er i dag. Men den forbedret seg, fra rundt 31 år i eldre steinalder, til over 38 i yngre steinalder. Man døde som regel ikke av alder, men av [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Infeksjon]infeksjoner[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Sykdom]sykdom[/link]. Var man heldig kunne man altså likevel bli 50 år eller mer. Likevel; den gangen ble man nok regnet som fullvoksen i 15–16 års alderen, og som gammel i 30-års alderen. Norges eldste skjelettfunn, [link=http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8gnekvinnen]Søgnekvinnen[/link], antas å ha vært 35–40 år gammel og ca 155 cm høy da hun døde for ca 8 600 år siden. Hun ble funnet utenfor [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansand]Kristiansand[/link] i [link=http://no.wikipedia.org/wiki/1994]1994[/link].
Deres tilsynelatende enkle livsform og mangel på vesentlige tekniske framskritt gjennom flere tusen år må sees i lys av rikelig tilgang på mat, kombinert med et betraktelig mildere klima enn det vi har i dag. Anslagsvis trengte en steinaldermann kun å arbeide 2–3 timer om dagen for å dekke familiens behov. Steinalderkvinnen stelte nok for familiens beste fra morgen til kveld, mens hun drev matauk ved siden av, som sanking og fisking. De måtte også produsere alt av våpen, redskap og husgeråd og barna måtte sikkert bidra med sitt så snart de hadde lært å ta seg fram på egenhånd.
Men, så lenge alle var mette og hadde gode klær på kroppen og tak over hodet, så var det heller ikke behov for de helt store forandringene, verken når det gjaldt boliger, fangstmetoder eller arbeidsredskaper. Man kunne altså stort sett ta livet med ro, og det gjorde man derfor også, i noen tusen år.
Vi kan anta at mye tid og tanker ble viet til datidens tro og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Rituale]rituelle[/link] [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Tradisjon]tradisjoner[/link]. Man var jo helt avhengig av det naturen gav, og hadde nok derfor en mengde riter forbundet med fangst og overlevelse. Man henvendte seg da sikkert til forskjellige guder og naturens makter med sine bønner og offer.
Næringsgrunnlaget
Jakt og fiske, sammen med sanking av spiselige ville vekster, var den eneste måten å livnære seg på de første 5–6 tusen årene her i landet. Mest ettertraktet var nok vilt som ga mye mat, slik som [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Rein]rein[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Elg]elg[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hjort]hjort[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Villsvin]villsvin[/link]. Kanskje fantes også den nå utdødde [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Urokse]uroksen[/link] i skogene her? [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnefamilien]Bjørn[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5ulv]ulv[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5r_%28dyr%29]mår[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gaupe]gaupe[/link] var nok også ettertraktet for skinnets skyld. Dessuten så var disse rovdyrene konkurrenter i matfatet og ofte en trussel mot menneskene, så man gikk nok ikke av veien for å felle disse når anledningen bød seg. I tillegg til storviltet så fantes [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bever]bever[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hare]hare[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Storfugl]storfugl[/link] og annet småvilt.
[link=http://no.wikipedia.org/wiki/Fisk]Fisk[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Seler]sel[/link], småhval (som f.eks. [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Nise]nise[/link]) og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Fugl]sjøfugl[/link] utgjorde en stor del av næringsgrunnlaget, og var også hovedgrunnen til man i steinalderen var så bundet til havet. Dette var en lett tilgjengelig ressurs som sjeldent sviktet. Dessuten var [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Muslinger]muslinger[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Snegler]snegler[/link] og andre smådyr også ettertraktet mat. Tidevannsforskjellen og oksygenmengden i havet var større enn i dag, noe som gav enda bedre grunnlag for livet der.
Planter, røtter, bær og nøtter har vært et viktig og nødvendig tilskudd til kosten. Dessuten var klimaet så mildt at det godt kan ha finnes forskjellige ville frukter her. Og – mest sannsynlig – så var det en overflod av alt, både på land og i vann!
Bondesteinalderen
Eldre- og yngre steinalder kalles ofte henholdsvis «jegersteinalder» og «bondesteinalder». Det finnes ingen brå overgang mellom disse to epokene, men i Sør-Norge er skillet satt ved år 6 000 BP og markerer dermed overgangen til et gryende husdyrhold og jordbruk.
Det å holde husdyr og dyrke jorda var mye mer tidkrevende enn å hente det man trengte direkte fra naturen. Man kviet seg nok derfor i det lengste, og når disse nye næringsveiene likevel ble tatt i bruk så må det ha vært av ren skjær nødvendighet. Hovedårsaken har nok vært at det nå var blitt noe mindre jaktbart vilt i skogene, samtidig som det var blitt en del flere mennesker.
Nøyaktig når tid husdyrhold og korndyrking ble innført i de forskjellige deler av Norge vet vi ikke, men det finnes en mengde forskjellige teorier. Enkelt sagt så ble husdyrhold innført i begynnelsen av perioden, mens korndyrking ikke var utbredt før et par tusen år senere, ved overgangen til [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bronsealderen]bronsealderen[/link].
Husdyra var [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Storfe]storfe[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Sau]sau[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Geit]geit[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gris]svin[/link]. Dyra var mindre av størrelse og mer robuste enn i dag, og klimaet var fortsatt mildere. Med unntak av grisen så greide nok dyra seg stort sett selv gjennom vinteren uten noe særlig foring, i alle fall i lavlandet.
I lange perioder dominerte likevel sau og geit husdyrholdet, særlig i innlandet. Spesielt geita var mer hardfør og mindre krevende enn storfe, og greide seg derfor bedre gjennom eventuelt hardere vintrer.
Av korn ble det dyrket [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bygg_%28korn%29]bygg[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hvete]hvete[/link], og da antakeligvis i forholdet 70/30 (bygg/hvete). Utbredelsen av korndyrking markerte også slutten på den lange perioden som kalles steinalderen.
Og her tar Bronsealderen over......
flott at du lagde det, i og med at det er mange her som har spurt[:)]