Generell informasjon om Steinalderen

BlåBobler

BlåBobler

Forumet er livet
Steinalderen i Norge deles inn i eldre steinalder (10 000–4000 f.Kr.) og yngre steinalder (4000–1800 f.Kr.), mens [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Steinalder]steinalder[/link] generelt er betegnelsen som brukes på hele epoken. Navnet kommer av at [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Menneske]mennesker[/link] i denne historiske epoken hovedsakelig brukte redskaper av stein, tre og bein fordi fremstilling og bruk av [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Metall]metaller[/link] ennå ikke var kjent. Steinalderen deles gjerne inn i tre perioder; [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Paleolitikum]paleolittisk[/link] (ca. 2 millioner–8000 f.Kr.), [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Mesolitikum]mesolittisk[/link] (ca. 8000–4000 f.Kr.) og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Neolitikum]neolittisk[/link] (4000–1800 f.Kr.). Steinalderen hadde ulik varighet i de forskjellige deler av verden.
 
 
 
Menneskene
Steinaldermennesket så ut omtrent som vi gjør i dag. De som kom hit først var nok noe mer grovbygde, men dette forandret seg gradvis, og i yngre steinalder var det ingen vesentlig forskjell i forhold til dagens mennesker, bortsett fra at de gjennomsnittlig var noe lavere.
Gjennomsnittsalderen derimot var under det halve av hva den er i dag. Men den forbedret seg, fra rundt 31 år i eldre steinalder, til over 38 i yngre steinalder. Man døde som regel ikke av alder, men av [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Infeksjon]infeksjoner[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Sykdom]sykdom[/link]. Var man heldig kunne man altså likevel bli 50 år eller mer. Likevel; den gangen ble man nok regnet som fullvoksen i 15–16 års alderen, og som gammel i 30-års alderen. Norges eldste skjelettfunn, [link=http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8gnekvinnen]Søgnekvinnen[/link], antas å ha vært 35–40 år gammel og ca 155 cm høy da hun døde for ca 8 600 år siden. Hun ble funnet utenfor [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansand]Kristiansand[/link] i [link=http://no.wikipedia.org/wiki/1994]1994[/link].
Deres tilsynelatende enkle livsform og mangel på vesentlige tekniske framskritt gjennom flere tusen år må sees i lys av rikelig tilgang på mat, kombinert med et betraktelig mildere klima enn det vi har i dag. Anslagsvis trengte en steinaldermann kun å arbeide 2–3 timer om dagen for å dekke familiens behov. Steinalderkvinnen stelte nok for familiens beste fra morgen til kveld, mens hun drev matauk ved siden av, som sanking og fisking. De måtte også produsere alt av våpen, redskap og husgeråd og barna måtte sikkert bidra med sitt så snart de hadde lært å ta seg fram på egenhånd.
Men, så lenge alle var mette og hadde gode klær på kroppen og tak over hodet, så var det heller ikke behov for de helt store forandringene, verken når det gjaldt boliger, fangstmetoder eller arbeidsredskaper. Man kunne altså stort sett ta livet med ro, og det gjorde man derfor også, i noen tusen år.
Vi kan anta at mye tid og tanker ble viet til datidens tro og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Rituale]rituelle[/link] [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Tradisjon]tradisjoner[/link]. Man var jo helt avhengig av det naturen gav, og hadde nok derfor en mengde riter forbundet med fangst og overlevelse. Man henvendte seg da sikkert til forskjellige guder og naturens makter med sine bønner og offer.
 
 
Næringsgrunnlaget
 
Jakt og fiske, sammen med sanking av spiselige ville vekster, var den eneste måten å livnære seg på de første 5–6 tusen årene her i landet. Mest ettertraktet var nok vilt som ga mye mat, slik som [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Rein]rein[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Elg]elg[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hjort]hjort[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Villsvin]villsvin[/link]. Kanskje fantes også den nå utdødde [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Urokse]uroksen[/link] i skogene her? [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnefamilien]Bjørn[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5ulv]ulv[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5r_%28dyr%29]mår[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gaupe]gaupe[/link] var nok også ettertraktet for skinnets skyld. Dessuten så var disse rovdyrene konkurrenter i matfatet og ofte en trussel mot menneskene, så man gikk nok ikke av veien for å felle disse når anledningen bød seg. I tillegg til storviltet så fantes [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bever]bever[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hare]hare[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Storfugl]storfugl[/link] og annet småvilt.
[link=http://no.wikipedia.org/wiki/Fisk]Fisk[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Seler]sel[/link], småhval (som f.eks. [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Nise]nise[/link]) og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Fugl]sjøfugl[/link] utgjorde en stor del av næringsgrunnlaget, og var også hovedgrunnen til man i steinalderen var så bundet til havet. Dette var en lett tilgjengelig ressurs som sjeldent sviktet. Dessuten var [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Muslinger]muslinger[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Snegler]snegler[/link] og andre smådyr også ettertraktet mat. Tidevannsforskjellen og oksygenmengden i havet var større enn i dag, noe som gav enda bedre grunnlag for livet der.
Planter, røtter, bær og nøtter har vært et viktig og nødvendig tilskudd til kosten. Dessuten var klimaet så mildt at det godt kan ha finnes forskjellige ville frukter her. Og – mest sannsynlig – så var det en overflod av alt, både på land og i vann!
 
 
 
 
Bondesteinalderen
 
Eldre- og yngre steinalder kalles ofte henholdsvis «jegersteinalder» og «bondesteinalder». Det finnes ingen brå overgang mellom disse to epokene, men i Sør-Norge er skillet satt ved år 6 000 BP og markerer dermed overgangen til et gryende husdyrhold og jordbruk.
Det å holde husdyr og dyrke jorda var mye mer tidkrevende enn å hente det man trengte direkte fra naturen. Man kviet seg nok derfor i det lengste, og når disse nye næringsveiene likevel ble tatt i bruk så må det ha vært av ren skjær nødvendighet. Hovedårsaken har nok vært at det nå var blitt noe mindre jaktbart vilt i skogene, samtidig som det var blitt en del flere mennesker.
Nøyaktig når tid husdyrhold og korndyrking ble innført i de forskjellige deler av Norge vet vi ikke, men det finnes en mengde forskjellige teorier. Enkelt sagt så ble husdyrhold innført i begynnelsen av perioden, mens korndyrking ikke var utbredt før et par tusen år senere, ved overgangen til [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bronsealderen]bronsealderen[/link].
Husdyra var [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Storfe]storfe[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Sau]sau[/link], [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Geit]geit[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Gris]svin[/link]. Dyra var mindre av størrelse og mer robuste enn i dag, og klimaet var fortsatt mildere. Med unntak av grisen så greide nok dyra seg stort sett selv gjennom vinteren uten noe særlig foring, i alle fall i lavlandet.
I lange perioder dominerte likevel sau og geit husdyrholdet, særlig i innlandet. Spesielt geita var mer hardfør og mindre krevende enn storfe, og greide seg derfor bedre gjennom eventuelt hardere vintrer.
Av korn ble det dyrket [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Bygg_%28korn%29]bygg[/link] og [link=http://no.wikipedia.org/wiki/Hvete]hvete[/link], og da antakeligvis i forholdet 70/30 (bygg/hvete). Utbredelsen av korndyrking markerte også slutten på den lange perioden som kalles steinalderen.
 
 
 
Og her tar Bronsealderen over......
 
 
 
Steinalderkosten
Den gangen menneskene var jegere og sankere, kom maten direkte fra naturens rikholdige spiskammers - rå, ubearbeidet og fersk. De som fikk nok mat, var sunne, friske og sterke. Etter hvert som menneskearten vokste i antall, ble det gradvis mindre storvilt i skogene. Noen få grupper har fortsatt som jegere og sankere helt til våre dager, men de fleste ble bofaste. Dette mener man at skjedde i Midtøsten og Anatolia i dagens Tyrkia for mer enn 10.000 år siden.
  Jordbruket ga mat til mange, og folketallet økte eksplosivt. Korn, ris, hirse, kassava og senere poteter ga mye energi, men forandringene hadde sin pris: De som levde på kornmat, ble lavere av vekst og mindre atletiske. Barnedødeligheten økte, og levealderen ble redusert. Mange fikk jernmangel fordi de ikke spiste nok kjøtt, som er en god jernkilde, men i stedet korn, som er en dårlig jernkilde. Andre fikk dårligere bensubstans, tannråte og tannemaljeproblemer.
  Utover 1900-tallet dukket det opp sykdommer som i historisk tid var svært sjeldne - hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og overvekt, sukkersyke, høyt blodtrykk, smerter i ledd og alle mulige andre plager som multippel sklerose, kronisk irritabel tykktarm, astma og allergier. Dette er med andre ord «nye» sykdommer som plager oss moderne mennesker. Men hva er egentlig årsaken?
Steinalderkost på sakskartet
I 1985 lanserte to amerikanske leger og antropologer sin analyse av situasjonen. Hvis vi i dag levde mer som våre forgjengerne levde i millioner av år før oss, ville vi slippe mange moderne helseplager og livsstilsykdommer. Disse tankene ble satt fram i det anerkjente legetidsskriftet New England Journal of Medicine under tittelen «Paleolithic nutrition» - «Steinalderernæring». Livet i steinalderen var ingen dans på roser. Ville dyr, konflikter med fientlige grupper, farlige infeksjoner og brutale naturkrefter truet, men de amerikanske forskerne ønsket å vise hvordan vi kunne kombinere deler av fortidens livsstil med de store framskrittene som har funnet sted i vår tid.
  Argumentet for å leve slik våre forgjengere gjorde, er at vi genetisk er omtrent akkurat slik som steinaldermenneskene var, selv om vi lever på en helt annen måte. Hvis vi kunne adoptert et barn som var født for 10.000 år siden og gitt det en moderne oppvekst, ville det skilt seg så lite fra andre barn at ingen ville reagert på det.

Hvordan var steinalderkosten?
Selv om vi ikke kjenner alle detaljene, kan vi beskrive et slags «gjennomsnittlig» kosthold slik det var i steinalderen. Kostholdet må ha variert mye på grunn av geografiske forskjeller, klima, årstider og istider. Et fellestrekk var at alle dekket sine behov helt og holdent gjennom det de fant i naturen, enten det var viltvoksende grønnsaker, dyr eller fisk som de fanget, eller frukt, bær, nøtter og sopp.
  Følgende sider ved steinalderkostholdet er forskerne nokså sikre på:
  Det inneholdt mye mer protein enn et moderne kosthold. Fortidens jegere var intelligente mennesker, og de jaktet ikke på mus hvis det fantes storvilt i nærheten. Forskerne mener at vi ikke spiste noe særlig fisk før for 30.000 år siden, men at det viktige fiskefettet da bidro til at vi utviklet våre hjerner, slik at vi ble smartere.
  Det må i perioder ha vært rikelig med fett. Store dyr har mer fett på kroppen enn små, og innmat er fetere enn muskelkjøtt. Muskelkjøtt er magert og indrefilet sto ikke høyt i kurs så lenge man kunne spise fete hjerner og ryggmarg! Steinalderfolket fikk i seg inntil åtti prosent av energien fra fett, og intet tyder på at dette førte til dårlig helse. Steinalderkosten besto altså av mye sunt fett, inkludert mye umettede fettsyrer.
  I dag kan umettede bindinger mettes ved å tilføre hydrogen, noe industrien oppdaget allerede for hundre år siden, da billige margariner kom som erstatning for dyrt (og godt!) meierismør. Mange ferdigprodukter inneholder slikt helseskadelig fett - såkalte syntetiske transfettsyrer som ikke finnes i naturen. Transfettsyrer dannes når planteoljer varmes opp og tilføres hydrogen for å gjøre fettet mindre flytende og dermed mer smøre- og bakervennlig i form av margariner. Slikt unaturlig fett bør vi holde oss unna, og i Norden har myndighetene endelig fått margarinindustrien til å fjerne transfettsyrene.

For lite omega 3
Våre forgjengere fikk i seg mye mer omega-3-fettsyrer enn vi gjør i dag. Vi spiser mer omega-6-fettsyrer, som feks. linolsyre som det er mye av i soya- og solsikkeolje. 
  Årsaken til at det har blitt mindre omega-3 fettsyrer i maten er bla. at husdyr får kraftfôr. Kraftfor inneholder mer protein og mindre av de livsnødvendige omega-3-fettsyrene enn gress. Beitedyr som lever på gress, lager også mer av de helsebringende omega 3-fettsysrene DHA og EPA, som det finnes mye av i fisk. Kjøtt fra vilt og fisk inneholder uansett mer umettet fett enn kjøtt fra båsdyr.
  Moderne avls- og oppdrettsmetoder har også redusert andelen omega-3-fettsyrer i korn for å unngå at det harskner. Rikelig med billige planteoljer i margarin og raffinerte oljer har samtidig gjort at vi får i oss mer omega-6-fettsyrer.
I fortiden var forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer som 2:1. I dag spiser mange over ti ganger så mye omega-6- som omega-3-fettsyrer. I Norge og på Island, hvor vi spiser mye fisk, er forholdet mindre skjevt - en norsk undersøkelse fant et forhold på 6:1, men selv dette er langt fra optimalt.
Mer kolesterol og fiber
Steinaldermat inneholdt mer kolesterol enn dagens kost. Selv magert kjøtt inneholder nemlig mye kolesterol. Dette fettliknende stoffet er ikke farlig, tvert imot - kolesterol er en nødvendig del av cellemembranene i kroppen vår og brukes for å lage livsviktige molekyler som vitamin D, østrogener og testosteron. De som bare spiser planter, som ikke inneholder kolesterol, lager det de trenger i leveren. Jo mer kolesterol vi får fra mat, desto mindre lages i kroppen.
  Våre forgjengere spiste også mye mer fiber enn vi gjør. Fiber er lange sukkerkjeder som ikke brytes ned i tynntarmen og som derfor ikke gir kroppen energi. Noe brytes imidlertid ned av bakteriene i tykktarmen og brukes i deres energistoffskifte. Frukt og grønnsaker inneholder myke fibre (pektiner) som menneskets forgjengere har spist i millioner av år. Fiber fra korn er mye stivere og har ikke vært på spiseseddelen så lenge. Fiber fra blant annet hvete og rug kan faktisk virke irriterende på tarmene våre!

Tomme kalorier
Noen av forgjengerne våre spiste ganske mye grønnsaker og frukt når jaktutbyttet var dårlig, men de kunne ikke leve lenge på slik mat. Plantekost inneholder lite karbohydrater, bare 6-7 prosent, hvilket betyr at en kilo planter ikke gir mer enn 250-300 kcal av de omkring 2000 kcal vi trenger på en dag. Fordi det er så lite energi i grønnsaker, blir det vanskelig å få i seg mer enn 40 prosent av matens energi herfra. Derimot kan energibehovet lett dekkes ved å spise korn, som inneholder 60-70 prosent stivelse (!) - for ikke å snakke om hvitt sukker, som består av 100 prosent karbohydrater! Men selv om de er energirike, er dette matvarer som vi ikke er godt tilpasset og som mange mener at vi klarer oss best uten.
  Raffinert sukker er en helt ny energikilde. I dag dekker konsentrert sukker omtrent 20 prosent av energibehovet i et land som USA, og i Norge har vi kommet opp i over 10 prosent.
  Viltvoksende planter inneholder langt mer vitaminer og mineraler enn kultiverte planter. Moderne avlsarbeid har nemlig økt volumet på plantene, dvs. at innholdet av vann og stivelse er økt på bekostning av proteiner og mineraler. Steinaldermenneskene spiste derfor mye mindre «tomme kalorier» enn oss. Maten var mer næringsrik, og i forhold til et moderne kosthold fikk de i seg mye mer vitaminer, mineraler, sporstoffer, livsviktige fettsyrer og aminosyrer enn vi gjør i dag.

Mineralbalansen
Kjøtt og fisk inneholder ulike mineraler som kalium og natrium (salt), og forholdet mellom disse livsviktige mineralene er viktig. Hjortekjøtt inneholder seks ganger mer kalium enn natrium, og planter inneholder 10 til 20 ganger mer.
  I dag er forholdet snudd på hodet fordi vi spiser mye ferdigmat med langt mer natrium (salt) enn kalium - pølser har for eksempel ca. fem ganger mer. Gjennom evolusjonen er vi blitt tilpasset et lavt nivå av natrium i maten. Kroppen holder igjen natrium i nyrene, og dermed mister vi lite i urinen. Å salte maten er derfor unødvendig og kan i enkelte tilfeller kanskje være skadelig.
  Kalsium (kalk) er et annet viktig mineral. I steinalderkosten var innholdet av kalsium høyt, selv om den viktigste kilden til kalsium var plantekost og ikke melk. En viktig årsak var at jegere og sankere spiser mer enn oss, siden de beveger seg mye. Mange grønnsaker, nøtter og frø er rike kilder til kalsium, magnesium og andre mineraler. Kroppen har stor evne til å regulere opptaket av mineraler fra tarmen. Hvis man i perioder må klare seg med mindre, øker for eksempel utnyttelsen av kalsium fra maten.

Ulike syn på fett og korn
Steinaldermennesket var fysisk langt mer aktive enn oss og trengte derfor mer energi. De fikk i seg omtrent like mye mettet fett som vi gjør i dag, men det var fett av god kvalitet. Da er det uproblematisk å spise store mengder.
I dag får vi i oss for mye syntetiske transfettsyrer og frityrstekt, ødelagt fett, samt for lite omega-3-fettsyrer i forhold til omega-6.
  Mange spiser hvitt brød, sukker og kaker, som vi ikke er tilpasset å spise i det hele tatt. Man trenger ikke mer brød eller kaker om man lever et stillesittende liv, snarere tvert imot!
  Vi bruker for mye salt i maten, får i oss for lite fiber fra grønnsaker og frukt, for lite vitaminer, mineraler (særlig kalium og kalsium) og sporstoffer (selen, krom, kopper, osv.) og mindre animalsk protein enn det vi har spist gjennom mange hundre tusen år. Ikke rart at mange blir kronisk syke!
  Ikke alle er enige i at det vil være en fordel å etterlikne våre forfedres kosthold og livsstil. Det kan kanskje skyldes at de ikke har satt seg godt nok inn i den forskningen som faktisk finnes på dette området. Uenigheten går særlig på menge fett og kornmat.
Men selv de som forsker på steinalderkosthold, er ikke enige i alt. Stridens kjerne her er hvorvidt fett fra husdyr er skadelig, i motsetning til fett fra fisk og vilt. Mange ledende ernæringsforskere og myndighetene i vestlige land har i årtier hevdet at kolesterol og fett fra husdyr er helseskadelig og kan gi hjerte- og karsykdom hvis man spiser det. Imidlertid tyder en rekke både gamle og nye forskningsresultater på at dette er feil. En av verdens ledende ernæringsforskere, Walter C. Willett ved Harvard University, uttalte nylig at det ikke finnes fnugg av vitenskapelig bevis for at et kosthold med lavt fettinnhold er helsebringende. Det kan til og med hende at naturlig dyrefett beskytter mot en rekke sykdommer - det stikk motsatte av hva en del etablerte forskere lenge har påstått. Det er imidlertid opplest og vedtatt at syntetisk transfett er skadelig.
 
flott at du lagde det, i og med at det er mange her som har spurt[:)]
 
ORIGINAL: Tyren85

flott at du lagde det, i og med at det er mange her som har spurt[:)]

 
Ja jeg følte det trengtes [:)] Veldig mage her som tror at jeg dikter opp alt jeg skriver.
 
 
Det første innlegget i denne tråden er generell info om HVA steinalderen var, og har INGENTING med slanking eller noe å gjøre.
 
Det andre innlegget handler om steinalderen V.S nåtiden og alle sykdommer som vår livstil har gitt oss... [:)]
 
ja det var var kjempe bra[:D]
 
ORIGINAL: BlåBobler

ORIGINAL: Tyren85

flott at du lagde det, i og med at det er mange her som har spurt[:)]


Ja jeg følte det trengtes [:)] Veldig mage her som tror at jeg dikter opp alt jeg skriver.


Det første innlegget i denne tråden er generell info om HVA steinalderen var, og har INGENTING med slanking eller noe å gjøre.

Det andre innlegget handler om steinalderen V.S nåtiden og alle sykdommer som vår livstil har gitt oss... [:)]


Hvor er det hentet fra? Fint med kilder i tilfelle man vil lese mer[:)]
 
Ah! Så linken nå[8D]
 
ORIGINAL: Smulen

ORIGINAL: BlåBobler

ORIGINAL: Tyren85

flott at du lagde det, i og med at det er mange her som har spurt[:)]


Ja jeg følte det trengtes [:)] Veldig mage her som tror at jeg dikter opp alt jeg skriver.


Det første innlegget i denne tråden er generell info om HVA steinalderen var, og har INGENTING med slanking eller noe å gjøre.

Det andre innlegget handler om steinalderen V.S nåtiden og alle sykdommer som vår livstil har gitt oss... [:)]


Hvor er det hentet fra? Fint med kilder i tilfelle man vil lese mer[:)]

 
Det første fra Wikipedia. Det andre husker jeg ikke men skal se om jeg finner det [:)]
 
 
 
ORIGINAL: ¤Tammis¤

Kjempebra innlegg.



Jeg har lest og lært mye om steinalderkost på jobben. Det er jo ikke å komme fra at steinalderkost er det beste for oss. Desverre er mange av oss (jeg å) for late til det.

 
Ja, jeg har vært der jeg og... Men nå har jeg tatt meg selv i nakken  [8D]
 
Fikk lyst til å starte økologisk gård jeg nå, bare gjerde inne hele skogen og ene marka som grenser til skogen og slippe ut dyra, må bare høre med pappa om jeg kan få gården hans først.[8D]
 
De andre markene skal jeg dyrke grønnsaker.[:D]
 
Hehe, noe som blir med? Helt klart at de kanskje med åra vil bli økonomi i økologisk gårdsdrift.[8D]
 
 
Hehe, nei da. Men ser bare etter å ha lest dette at de er vanskelig å leve på steinalder diett i dag. Hadde kjøtt, grønnsaker og frukt vært billigere, så hadde det ikke vært meg i mot å bare leve på det, selv om jeg tror jeg styrer unna hjerner og ryggmarg. Ikke spiser jeg fisk, ikke klarer jeg å spise fettet som er på kjøttet heller, piller vekk alt jeg ser.[:'(]
Også er jeg altfor glad i brød dessverre, så det blir litt vanskelig for meg å leve på en sånn diett.[&o]
 
Det er ikke noe hemmelighet at det er billigere i dag å fylle magen på korn, stivelse og sukker, dessverre. Nesten så det lagt opp til at vi skal spise så elendig, like vel klager de som regjerer på at vi blir feitere.[8|]
 
ORIGINAL: ¤Tammis¤

ORIGINAL: BlåBobler

ORIGINAL: ¤Tammis¤

Kjempebra innlegg.



Jeg har lest og lært mye om steinalderkost på jobben. Det er jo ikke å komme fra at steinalderkost er det beste for oss. Desverre er mange av oss (jeg å) for late til det.


Ja, jeg har vært der jeg og... Men nå har jeg tatt meg selv i nakken  [8D]


Så flott! Da må du hjelpe meg hvis du gidder.
Sånn for enkelthetsskyld så trenger jeg oppskrifter og liste over matvarer jeg kan spise.
Også lurer jeg på hvilket omega 3 tilskudd du bruker. Jeg bruker for tiden Pikasol Ledd som har riktig balanse (sng. det du snakket om over her)



Jeg bruker Eye-Q 3,6,9 [:)]  Men tar ikke mye av det nå som jeg soiser så mye fet fisk og kjøtt. Ungene bruker den samme som meg. Også tar jeg CLA i tillegg.

Jeg kan anbefale deg to bøker, og jeg er sikker på at du vil være hekta OG MER ENN GODT NOK INFORMERT OM ALT DU TRENGER Å VITE etter å ha lest de.

Den ene er en bok om steinalderkosthold, virkningen og mulightene. Den andre er en ren oppskriftsbok utifra nåtidens versjon av steinaldermat.

Begge er skrevet av Sten Sture SKaldeman og heter "GI-Noll" og "Spis deg ned i vekt!"


Du kan kjøpe begge bøkene her:
 
 
 http://www.capris.no/searchresult.aspx?additem=9151848120&page=searchresult.aspx&typeid=2&value=0&sort=4114&search=advanced&author="Sten%20Sture%20Skaldeman"&fromproduct=True
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp