Hei
har begynt å henge litt her da gynekologen min sa at hun ville anbefale å henvise/sende forespørsel om IVF på oss
vår historie er at vi har et felles barn som kom ganske kjapt (PP4 tror jeg det var) og ukomplisert. Vi ønsket tette barn, men det har latt vente på seg.
Vi har nå prøvd i over 3 år på nr 2. vi er relativt unge enda, 31 og 36. Vi har på den tiden 6 MA/SA/kjemiske.
Har nettopp vært gjennom noe utredning på meg (mannens timer er nå snart) og uten å ha noen papirer å lese på så har jeg visst noe økt risiko for blodpropp slik jeg har forstått.
Utredningen kom ganske sent da vi ikke har hatt rett på utredning i det offentlige (dere vet, selv om vi allerede hadde prøvd 1 år før det klaffet første gangen så begynte visst ventetiden på nytt da vi mistet, så tok det 9-10 måneder til neste klaff og ventetiden startet på nytt osv. etter 3 SA var jeg tilfeldigvis hos offentlig gyn som mente vi ikke ville ha uttelling av utredning (fordi alt så fint ut innvendig og vi var unge? Var bare å krysse fingrene for neste gang..) og som svak i argumentering ble det sånn til vi fant ut at nok er nok)
ble henvist til en super privat gynekolog som nå etter 6. sa/kjemisk (prøvde crinone, albyl-e og fragmin da vi mistet siste gangen) ville henvise oss til IVF selv om vi bare har prøvd 1 graviditet med støttemedisiner fordi hun mente det ville være en mer kontrollert befruktning og sånt. Har lavt stoffskifte og høye antistoffer, og hun snakket noe om immundempende medisiner
(Har etter denne lange påkjenningen begynt å slite med hukommelse og konsentrasjon, så det er det jeg husker fra telefonsamtalen)
Ba om å få tenke på det, og da har det jo dukket opp noen spørsmål.. mest praktiske spørsmål
-Vi bor langt unna både sykehus og klinikker. Gynekologen snakket om st olavs, som vil bety 3-4 timer reiseveg til flyplass, fly og overnattinger osv. er det noen andre som har lang reiseveg og vet hvor ofte og hvor lenge man er borte ved IVF?
-Reisemessig vil det være lettere for oss å dra til Tromsø, da er det 6-7 timer kjøring, men mer tidsmessig «frihet» på en måte når vi slipper å tenke på flytider og kan kjøre når vi vil
-hvor «uforutsigbart» er IVF? Vet det kanskje fungerer på forskjellig måte, styrt syklus/naturlig syklus (?) men hvor ofte må man til behandlingssted helt plutselig? Litt med tanke på jobben, vil ikke at så mange skal vite det.. om man plutselig må si «oisann, må ha permisjon i morgen gitt»?
Så lurer i hovedsak på hvor lenge man er borte hjemmefra.. vi har jo et barn fra før, og har heldigvis alle besteforeldrene i nærheten, men lurer på hvor ofte og hvor lenge vi er borte i slengen fra barnet vårt..
mannen har også eget firma og har vel ikke samme permisjonsrettighetene som meg, og fravær over mange dager er jo økonomisk tap for han / opphopning av jobb
føler st olavs er best ut fra «rykter» og erfaringer jeg har hørt/lest, gynekologen snakket om begge men anbefalte st olavs da hun hadde godt samarbeid/god erfaring med dem kontra tromsø, men vi kan vel ønske oss hvor vi vil?
Noen som har noen tanker om hva de ville gjort? Vi ønsker jo å gjøre dette og vil ikke høres sutrete ut.. spørsmålene er mest for å bestemme oss for hvor vi ønsker å bli henvist
har begynt å henge litt her da gynekologen min sa at hun ville anbefale å henvise/sende forespørsel om IVF på oss
vår historie er at vi har et felles barn som kom ganske kjapt (PP4 tror jeg det var) og ukomplisert. Vi ønsket tette barn, men det har latt vente på seg.
Vi har nå prøvd i over 3 år på nr 2. vi er relativt unge enda, 31 og 36. Vi har på den tiden 6 MA/SA/kjemiske.
Har nettopp vært gjennom noe utredning på meg (mannens timer er nå snart) og uten å ha noen papirer å lese på så har jeg visst noe økt risiko for blodpropp slik jeg har forstått.
Utredningen kom ganske sent da vi ikke har hatt rett på utredning i det offentlige (dere vet, selv om vi allerede hadde prøvd 1 år før det klaffet første gangen så begynte visst ventetiden på nytt da vi mistet, så tok det 9-10 måneder til neste klaff og ventetiden startet på nytt osv. etter 3 SA var jeg tilfeldigvis hos offentlig gyn som mente vi ikke ville ha uttelling av utredning (fordi alt så fint ut innvendig og vi var unge? Var bare å krysse fingrene for neste gang..) og som svak i argumentering ble det sånn til vi fant ut at nok er nok)
ble henvist til en super privat gynekolog som nå etter 6. sa/kjemisk (prøvde crinone, albyl-e og fragmin da vi mistet siste gangen) ville henvise oss til IVF selv om vi bare har prøvd 1 graviditet med støttemedisiner fordi hun mente det ville være en mer kontrollert befruktning og sånt. Har lavt stoffskifte og høye antistoffer, og hun snakket noe om immundempende medisiner
(Har etter denne lange påkjenningen begynt å slite med hukommelse og konsentrasjon, så det er det jeg husker fra telefonsamtalen)
Ba om å få tenke på det, og da har det jo dukket opp noen spørsmål.. mest praktiske spørsmål
-Vi bor langt unna både sykehus og klinikker. Gynekologen snakket om st olavs, som vil bety 3-4 timer reiseveg til flyplass, fly og overnattinger osv. er det noen andre som har lang reiseveg og vet hvor ofte og hvor lenge man er borte ved IVF?
-Reisemessig vil det være lettere for oss å dra til Tromsø, da er det 6-7 timer kjøring, men mer tidsmessig «frihet» på en måte når vi slipper å tenke på flytider og kan kjøre når vi vil
-hvor «uforutsigbart» er IVF? Vet det kanskje fungerer på forskjellig måte, styrt syklus/naturlig syklus (?) men hvor ofte må man til behandlingssted helt plutselig? Litt med tanke på jobben, vil ikke at så mange skal vite det.. om man plutselig må si «oisann, må ha permisjon i morgen gitt»?
Så lurer i hovedsak på hvor lenge man er borte hjemmefra.. vi har jo et barn fra før, og har heldigvis alle besteforeldrene i nærheten, men lurer på hvor ofte og hvor lenge vi er borte i slengen fra barnet vårt..
mannen har også eget firma og har vel ikke samme permisjonsrettighetene som meg, og fravær over mange dager er jo økonomisk tap for han / opphopning av jobb
føler st olavs er best ut fra «rykter» og erfaringer jeg har hørt/lest, gynekologen snakket om begge men anbefalte st olavs da hun hadde godt samarbeid/god erfaring med dem kontra tromsø, men vi kan vel ønske oss hvor vi vil?
Noen som har noen tanker om hva de ville gjort? Vi ønsker jo å gjøre dette og vil ikke høres sutrete ut.. spørsmålene er mest for å bestemme oss for hvor vi ønsker å bli henvist
jeg bor i Skien og hører til Spiren i Trondheim 
