Wow, det var en spennende time med lesing!

Jeg som trodde at jeg hadde "prøvd i ett år" føler jo nå at jeg omtrent har gjort det absolutte minimum i sammenligning...
Tusen takk for flott dagbok å lese, du er så flink til å skrive og jeg lærte SÅ mye!

(Tok litt tid for nye meg her å forstå alle forkortelsene, men tolker dpo som dager på overtid etter EL (eggløsning)?)
Følger deg gjerne videre og heier sånn på deg!!! Lurer litt på hvordan mannen har det oppi dette, er han like spent/støttende hele veien? Håper det, virker jo sånn!

Veldig trist å lese om deres erfaringer med tidlig abort, det gjør meg nervøs for min egen situasjon. Mannen min prøver å stålsette meg på at mange må gjennom mange forsøk og aborter før det klaffer helt.
Du må gjerne hoppe over min historie under, dette er min første dag i forumet her og jeg mener ikke å stjele tråden din, ville bare dele tilbake som takk for din gode dagbok.
Jeg er selv 34 år og stresser også mye med tiden. Jeg sluttet med prevensjon for 4 år siden, men vi har vært litt "av og på" med prøving pga flytting mm.
I april var jeg selv hos gynekolog og fikk starthjelp etter lang tid med prøving (dvs. uten noen tester, kun etter syklus på min Fitbit....), mannen min fikk sin sæd testet og den var normal. Jeg startet og på en medisin som jeg dessverre ikke engang husker navnet på, men skulle tas på dag 5-10 i syklus og skulle altså sørge for eggløsning til fast tid på dag 10-11 slik at vi visste når vi kunne prøve. Pga sykdom hos både han og meg blir det lite prøving... vi blir begge for raskt slitne og derfor holder vi oss til en viktig dag i måneden...
Så å lese dette nå er rart for meg, siden jeg ble "plutselig" uventet mulig 10 uker på vei ved positiv graviditetstest på tirsdag... jeg hadde notert ned en blødning 19. August og "visste jo" at vi ikke var gravid fordi vi ikke hadde prøvd siden da.... men så ble det stress på jobb og ventingen på neste mens ble lang... så var jeg 2 uker på overtid (dvs. 6 uker fra "mens" 19. August) og tenkte at jeg kanskje måtte prøve en Clearblue test for å vite sikkert at den var negativ... jeg tok 2 og begge var positive... Min første positive test noensinne. Jeg ble SÅ glad, men mannen min sa at det kunne være feil - så jeg ventet to grusomt lange dager på time hos fastlegen, fikk helsekort og blodprøve på torsdag og lovnad om melding med svaret "i løpet av dagen" .... timene gikk SÅ sakte, og man kan trygt si at jeg nå er sur på kontoret fordi jeg aldri fikk melding hverken torsdag eller fredag!!! På et så viktig spørsmål som om jeg var gravid hvor jeg telte minuttene uten mld!!
Fredag ringte jeg til kontoret og ville ha svaret. Fikk vite at legen min ikke var der til å kunne svare og "de hadde ikke egentlig lov til å si det i skranken". Jeg orket IKKE å vente til over helga (herregud for en tortur!)

så jeg bønnfalte de om svaret. Hun sa "jeg kan gi deg tallet jeg har, men du vil sikkert ikke forstå hva det betyr!" - da tenkte jeg mitt, for vi vet GODT hva disse tallene betyr med tabeller her på babyverden - så hun sier 17 000 og jeg sier JA DET SIER MEG MYE!!! - og hun tror jeg er sarkastisk... jeg visste jo da at jeg er gravid og minst 7-8 uker på vei etter tabellen!!! Jeg forventet faktisk høyere pga. prøving og forrige mens (som da må ha startet 26. Juli - min lille "mensenblødning" 19. August må ha vært festeblødning eller noe slik!) tilsier 10+5 uker i dag... men jeg håper at alt går bra og vi ikke må oppleve en så sen abort.
Vi har time til TUL tirsdag 19. Oktober og de 10 dagene føles nå eviglange... da er jeg mulig 12 uker på vei alt og veldig nervøs for feildannelser.... huff.
Ønsker deg ALT GODT og lykke til i denne syklusen. Ville bare vise deg at man kan være gravid uten NOEN symptomer - ingen kvalme, ømme bryster, kun en blødning 14 dager etter forventet EL. Er redd jeg ikke tok folsyre engang i denne perioden og føler meg derfor alt for sen i starten nå

Begynte på full dose graviditetstabletter på torsdag først...
Du og din stå på vilje er en inspirasjon for meg, så hvis ting likevel skulle gå galt denne gangen vet jeg hva vi kan prøve neste gang! Takk for din herlige dagbok og optimisme!!
Stor klem fra "ny førstegangs-gravid"