Leste denne teksten i går, og kjente den traff meg veldig! Takk
Skikkelig fine tanker du har gjort deg, og jeg kjenner jeg må ta til meg dette! Har alltid vært en litt pessimistisk type. F.eks. når jeg studerte brukte jeg alltid alle de 3 ukene mellom eksamen og sensur på å forberede meg på stryk. Min mor sa alltid det, at det blir jo ikke noe mer skuffende med stryk om jeg har vært pessimistisk i 3 uker først. Det eneste det resulterer i er at jeg ødelegger 3 uker som kunne vært flotte friuker.
Har nok tatt dette litt med meg inn i prøvingen. Så nå skal jeg gjøre som deg, tillate meg selv å håpe, planlegge, kose meg med testingen
Også ta skuffelsen først når tante rød kommer på besøk. For skuffelse er det jo uansett, ingenting man ønsker mer
Kjenner jeg blir litt negativt påvirket av at så mange her inne gir opp ved negativ test 10dpo, noen til og med før. Håper ingen misforstår, finner så mye glede og hjelp i forumet her inne!
Men har liksom kjent at jeg har lyst å håpe og være optimistisk enda litt lengre, det er jo faktisk mange som ikke tester positivt før ikm, eller til og med senere enn det. Håper noe av det ga mening, bare noen tanker som har kvernet her i topplokket