"Gammel", men håper fortsatt på barn

For en fantastisk oppdatering Irrgrønn! Liker den nye strategien - dette ble jeg motivert og inspirert av å lese! :dance008 Du imponerer meg! Og du har så rett, hvorfor påfører vi oss selv så mye kjipt? Hvorfor ikke tillate oss selv å drømme oss litt bort? Skuffet blir vi jo uansett om TR kommer, uavhengig av innstillingen i forkant. Vi prøver jo kanskje å beskytte oss selv ved å ikke ha for mye håp og forventninger, men kanskje vil den strategien egentlig «skade» oss mer enn den beskytter oss, på lang sikt? Jeg vil prøve å gjøre det samme som deg! Heier så masse på deg og håper du får to streker innen få dager! Veldig lovende og spennende symptomer du har :D:Heartred
Så rørende tilbakemelding, Alfakrøll :Heartred. Synes det er veldig hyggelig om min nye strategi kan inspirer deg også! Ja, det var det jeg også begynte å filosofere over, at det å skåne seg selv fra å bli skuffet egentlig bare førte til enda mer sorg og skuffelse og dermed gjorde mer skade enn en «liten» nedtur i slutten av hver syklus. Håper det funker bedre å «omfavne bobla»! Vi ligger jo veldig likt denne syklusen, så det blir spennende når vi kan begynne å teste de nærmeste dagene:woot:
 
Så fine refleksjoner du har og veldig enig. Hvorfor ikke ta til seg spenningen og gleden underveis, for skuffet blir man jo uansett om man prøver å fortelle seg selv at man ikke blir skuffet fordi man ikke var glad og håpefull på veien. Fulgt deg lenge nå og unner seg skikkelig en terminspire. Håper den sitter snart ❤️
Dette var deilig å lese!! Så godt at du har troa igjen ❤️ Heier på deg! Snart sitter du der med to streker ❤️
Gode dere :Heartred Tusen takk for støttende ord! Jeg blir helt overveldet av responsen her! Dere damene på forumet er fantastiske mennesker som støtter og heier og bygger opp:love2
 
Så godt å høre at det er flere som kjenner seg igjen i tankene mine :Heartred. Og veldig gøy at du vil prøve samme taktikk:).

De to gangene jeg har fått positiv test tidligere, har jeg fått det ganske sent, så om jeg er gravid, vil jeg ikke tro at jeg får positiv test før tidligst 10 dpo. Men så har det jo ikke gått bra de to andre gangene, og jeg vet jo ikke om det er derfor jeg fikk positive tester så sent. Så det kan jo hende at jeg ved en graviditet som er liv laga vil teste positivt tidligere. Kjenner jeg meg selv rett, ryker jeg nok på en test i morgen ;)
Gleder meg til å se testene❤️ Jaa det vet man jo liksom aldri.. jeg fikk først positiv 12 dpo første gang og var sikker på at det var derfor jeg mistet, men så fikk jeg positiv 7/8 dpo neste gang, men mistet jo uansett i uke 9 så det er nok ingen fasit. Krysser fingrene! Jeg synes virkelig det er din tur nå
 
PP 19, CD 19, 7 DPO. Refleksjoner om prøvingen.

Jeg merker at innstillingen min og hvordan jeg forholder meg til prøvingen svinger veldig gjennom prøvetiden! Nå har det tatt en ny vending. :hilarious:

I starten var jeg veldig optimistisk. Jeg testet ikke etter eggløsning og tenkte at det «snart ville skje av seg selv». Hvorfor skulle det ikke det?! Hver syklus kjente jeg på symptomer og trodde jeg var gravid, og ble overrasket da mensen kom likevel. Etter en del slike sykluser, begynte det å bli litt tyngre, men jeg holdt fortsatt motet oppe og visste at de fleste blir gravide innen et år.

Ett år passerte, og jeg hadde ikke oppnådd annet enn en veldig tidlig abort i PP 9. Testene mine nådde ikke «dye stealer»-nivå en gang. Likevel spottet jeg i mange uker etterpå, og det tok lang tid før neste prøveperiode var i gang. Jeg ble veldig glad da jeg endelig tre prøveperioder senere fikk en ny positiv test. Men denne endte som kjemisk graviditet. Det er nå sju måneder og prøveperioder siden.

Jeg har følt det litt tungt de siste månedene. Jeg har tenkt at enten jeg har symptomer den aktuelle syklusen eller ikke, så ender det aldri i baby uansett, og at det ikke er noen vits i å glede seg over symptomer eller skyggestreker, for jeg blir jo bare skuffet i slutten av hver syklus likevel.:sorry: Det har ført til at jeg bare generelt har gått og hatt en negativ innstilling til hele prøvingen i vinter og i vår.

Jeg gikk inn i denne prøveperioden med innstilling om at det ikke kom til å gå, for jeg var jo syk. Og historikken tilsier at det sannsynlig ikke ville gått uansett. Jeg har pleid å bli litt sint på meg selv når jeg kjenner symptomer som gir meg forhåpninger, og har på en måte «straffet» meg selv ved å tvinge meg selv til å tenke negativt og ikke få forhåpninger. Det har ført til at jeg går og er negativt innstilt og smådeppa «hele tiden».

Nå har jeg igjen begynt å kjenne på noen symptomer som gir meg håp, men etter nylig filosofering, har jeg nå bestemt meg for å endre holdningen til dette! Min nye strategi er å omfavne alle symptomer og positive opplevelser så mye jeg kan. :joyful: Jeg skal tillate meg å tro at jeg kanskje er gravid hver lutealfase. Jeg skal kose meg med å sjekke datoer for når jeg skal fortelle det til folk hvis jeg blir gravid den aktuelle syklusen, drømme om navn, hvordan barnerommet skal se ut osv. Jeg vet at overanalysering av symptomer og skyggestreker gir fullstendig urealistiske forventninger, men på den måten kan jeg i hvert fall leve i min egen lille lykkeboble fra den fertile perioden starter til neste menstruasjon kommer, hver syklus. Det blir ganske mange flere lykkedager enn deppedager! Alternativet hvis jeg nekter meg selv dette fordi jeg skal ha «beina på jorda» er jo at jeg bare har deppedager. Skuffet blir jeg i slutten av hver syklus uansett, så jeg har jo sånn sett absolutt ikke noe å tape på å leve litt i en drømmeverden deler av syklusen.

Det kommer sikkert (snart) en tid igjen hvor jeg bare vil gi opp hele prøvingen og belage meg på å leve barnløs, men nå skal jeg tillate meg å kjøre denne nye taktikken en stund. Og akkurat nå er jeg veldig optimistisk! Jeg fantaserer til og med litt om at det kanskje kan være tvillinger! (Ja, jeg vet det er teit å si og at jeg sikkert ikke er gravid i det hele tatt, men pga. min nye filosofi, tør jeg å sette det på trykk i dagboka mi likevel!:hilarious:)

Dette har jeg kjent på denne syklusen:

  • Ved eggløsning kjente jeg først et stikk i venstre eggstokk og litt ømhet der. Noen timer senere, kjente jeg en «brennende» smerte i høyre eggstokk.
  • Vanligvis kjenner jeg eggløsning på én side, og hvis jeg kjenner noe i livmor senere i syklusen, pleier det å være på samme side av livmoren som eggstokken som hadde eggløsningen. I går og i dag har jeg fått små kramper/murringer i livmoren når jeg hoster, kremter eller beveger meg. Og det varierer hvilken side det er på! Kombinasjonen av at jeg hadde eggløsningssmerter på begge sider og at murringer i livmoren kjennes på begge sidene, gjør at jeg håper på at det kanskje kan være to egg som er sluppet og at det er en sjanse for toeggede tvillinger! Sjansen for at to egg fester seg når jeg ikke en gang har klart å holde på ett tidligere, er jo veldig liten, men jeg koser meg med tanken på at det kan være mulig. Det har vært flere sykluser jeg har kjent noen murringer i livmor hvor jeg ikke har vært gravid, men de gangene jeg har fått positiv test har jeg hatt det. Så det er i hvert fall et bedre tegn at jeg nå har det enn hvis jeg ikke hadde kjent noe.
  • Jeg har de siste dagene hatt «lotion»-aktig utflod, som jeg har hørt mange har når de er gravide.
  • Jeg hadde ømme brystvorter ved eggløsning, slik jeg ofte pleier, men har ikke hatt ømme verken brystvorter eller pupper siden. Det er mange sykluser jeg ikke har hatt ømme pupper før rett før mensen, men de gangene jeg har hatt sammenhengende ømme pupper fra eggløsning, har jeg definitivt ikke vært gravid. Så det at de ikke er ømme nå, er i hvert fall ikke et dårlig tegn.
  • De siste par nettene har jeg våknet tidlig (etter ca. fire timers søvn) og drømt veldig mye rart. Det har jeg også gjort de to gangene jeg har vært gravid. Jeg opplevde det første gang da jeg ble gravid første gang i fjor. Etter det har jeg opplevd det ved neste graviditet og et par andre sykluser, tror jeg, så det er jo ikke et sikkert tegn, men likevel et godt tegn. Det kan jo, for alt jeg vet, hende at det har vært udetekterte kjemiske graviditeter de andre gangene jeg har opplevd det også.
Jeg er veldig spent på hvordan dette vil utvikle seg videre! Jeg velger, som sagt, å leve i troen på at jeg kanskje er gravid. Jeg sammenligner den nye filosofien min med «Schrödingers katt», og akkurat nå, er katten i live.:Heartred

Når jeg nå først er i mitt positive hjørne, så velger jeg også å se litt mer positivt på min egen situasjon mtp. det at de fleste blir gravide innen et år. De tre første månedene som prøver, testet jeg ikke for eggløsning, og timingen ble nok ganske dårlig i forhold til den. Så om de egentlig kan telle med som reelle sjanser kan det sikkert være delte meninger om. Jeg ble faktisk gravid i PP 9 (PP 6 med eggløsningstester og riktig timing), bare at jeg mistet. Så ble jeg jo gravid igjen tre prøveperioder etter det igjen (riktig nok nesten et halvt år etter første graviditet, men det var bare fordi aborten tok så lang tid). Så selv om det nå har gått 19 prøveperioder og halvannet år totalt sett, så har jeg jo blitt gravid med under ett års mellomrom hver gang. Nå er det sjuende prøveperiode etter forrige graviditet, så det er jo faktisk en viss sannsynlighet for at jeg snart blir gravid igjen! Og neste gang har jeg progesteronstøtte og blodfortynnende, så da skal den sitte! :binkybaby

Kom igjen, lille spire, klor deg fast! Jeg heier på deg (og meg)! :Heartred

Og gratulerer til alle som hang med på teksten helt ned hit! :hilarious:
For et fint innlegg, den nye filosofien liker jeg veldig godt! Det er gøy å gi seg selv lov til å håpe og drømme :joyful: :Heartpink Det symptomet ditt med å våkne tidlig å drømme mer kjenner jeg meg veldig igjen i fra de tre gangene jeg har vært gravid. Alle symptomene høres jo lovende ut! Og logikken din med hvilke prøveperioder som egentlig teller er jeg helt enig i. Som du sier så lover jo det godt for prøvingen din fremover nå, og det har jo aldri gått et helt år mellom hver positive test! Veldig riktig og positiv tankegang du har nå:joyful:

Som LuCAnta92 sier, så fortjener du så inderlig terminspiren din nå:Heartpink Jeg heier også intenst og har veldig troa!
 
Last edited:
For et fint innlegg, den nye filosofien liker jeg veldig godt! Det er gøy å gi seg selv lov til å håpe og drømme :joyful: :Heartpink Det symptomet ditt med å våkne tidlig å drømme mer kjenner jeg meg veldig igjen i fra de tre gangene jeg har vært gravid. Alle symptomene høres jo lovende ut! Og logikken din med hvilke prøveperioder som egentlig teller er jeg helt enig i. Som du sier så lover jo det godt for prøvingen din fremover nå, og det har jo aldri gått et helt år mellom hver positive test! Veldig riktig og positiv tankegang du har nå:joyful:

Som LuCAnta92 sier, så fortjener du så inderlig terminspiren din nå:Heartpink Jeg heier også intenst å har veldig troa!
Tusen takk for en veldig hyggelig og oppløftende melding! Nå ble jeg kjempeglad for å høre at å våkne tidlig og drømme mye har vært symptomer for deg også! Da lever jeg i håpet litt til :). Hadde tenkt å teste i dag tidlig, men drakk så mye vann i går kveld at det var så vidt man så gulfarge på urinen i dag tidlig:hilarious:, så da droppet jeg det. Håper forholdene ligger til rette for en test i kveld!
 
Tusen takk for en veldig hyggelig og oppløftende melding! Nå ble jeg kjempeglad for å høre at å våkne tidlig og drømme mye har vært symptomer for deg også! Da lever jeg i håpet litt til :). Hadde tenkt å teste i dag tidlig, men drakk så mye vann i går kveld at det var så vidt man så gulfarge på urinen i dag tidlig:hilarious:, så da droppet jeg det. Håper forholdene ligger til rette for en test i kveld!
:D :Heartred
Jeg har droppet å teste av samme grunn mange ganger, når det allerede er tidlig skal det jo mye til at det er nok hcg til å slå ut i utgangspunktet :D Satser på gult og konsentrert tiss i kveld:hilarious::D
 
Dagens tester, 8 dpo

Tok et par tester nå på sånn passe konsentrert urin. Tok en vanlig babyplan-test og en easy@home-tidligtest. Etter min erfaring slår ikke easy@home ut før andre vanlige tester slår ut, så i hvilken grad man kan kalle det tidligtest, er høyst uvisst… Men det var nå de testene jeg hadde for hånden for øyeblikket.

Testene er foreløpig negative, men det er jo fortsatt tidlig. Og så pleier jeg å få en «ekstra hvit strek» der teststreken skal være på babyplan når de testene er negative. Nå fant jeg ikke denne ekstra hvite steken, så det tar jeg som et foreløpig positivt tegn, selv om det absolutt ikke er antydning til noen annen strek der heller. Men det kan jo fortsatt komme :)
 

Vedlegg

  • F93FA93A-4BD4-4254-AEE3-215E68CE0AE3.jpeg
    F93FA93A-4BD4-4254-AEE3-215E68CE0AE3.jpeg
    347,3 KB · Visninger: 32
  • 6B110FFB-AF82-4C10-9352-4DCC746E01AB.jpeg
    6B110FFB-AF82-4C10-9352-4DCC746E01AB.jpeg
    462,2 KB · Visninger: 30
9 DPO, morgenurin

Tok både en babyplan og en easy@home i dag tidlig. Nå ser jeg den ekstra hvite streken på babyplan-testen, så denne er definitivt negativ. Urinen var ikke veldig konsentrert, og det er fortsatt tidligere enn jeg noen gang har fått positiv test, så det kan jo likevel komme senere!
 

Vedlegg

  • 6AF74877-2C00-41B0-8FAF-0B0655647D0B.jpeg
    6AF74877-2C00-41B0-8FAF-0B0655647D0B.jpeg
    443,7 KB · Visninger: 28
  • 66E65458-CB5B-4946-998D-FB4CF6B1705E.jpeg
    66E65458-CB5B-4946-998D-FB4CF6B1705E.jpeg
    389,9 KB · Visninger: 32
Festeblødning?

Jeg kjente nettopp på livmorhalstappen. Den var middels høy, veldig «bred» og litt pløsete rundt, men fast rundt åpningen. Åpningen kjentes lukket ut, men dette synes jeg ofte det er vanskelig å kjenne. Da jeg tok fingeren ut, hadde utfloden som hang på et litt brunlig/ferskenfarget preg.

Første gang jeg ble gravid, fikk jeg (det jeg tror var) festeblødning 10 dpo, og andre gang 9 dpo. Begge gangene var det i form av spotting.

Første gang var det en dags opphold mellom festeblødningen og en videre spotting som etter hvert ledet inn i en større blødning.

Andre gang spottet jeg bare sammenhengende til testene ble svakere igjen og mensen kom.

Jeg har jo også slitt med spotting i lutealfasen etter koronavaksinene. Spottingen har da startet ganske tidlig den første syklusen etter vaksinen, men så har drt etter hvert startet ganske fast ved 11 dpo. Denne spottingen ble imidlertid bedre da jeg begynte på progesteronstøtte, og da jeg økte dosen forrige syklus, ble den helt borte. Så jeg forventet absolutt ikke noen spotting nå!

Jeg håper derfor at det kan være en festeblødning, siden det også er så mye annet som stemmer med de to andre gangene jeg har vært gravid. Håper bare at festeblødningen denne gangen blir kortvarig, og ikke leder til en menstruasjon. Det vil tiden vise, men jeg er optimistisk siden jeg nå har progesteronstøtten!
 
Last edited:
Ååå, spennende! Dette lover jo veldig godt tenker jeg :D Gleder meg skikkelig på dine vegne til videre testing de neste dagene nå :smiley-angelic001
 
PP 19, CD 19, 7 DPO. Refleksjoner om prøvingen.

Jeg merker at innstillingen min og hvordan jeg forholder meg til prøvingen svinger veldig gjennom prøvetiden! Nå har det tatt en ny vending. :hilarious:

I starten var jeg veldig optimistisk. Jeg testet ikke etter eggløsning og tenkte at det «snart ville skje av seg selv». Hvorfor skulle det ikke det?! Hver syklus kjente jeg på symptomer og trodde jeg var gravid, og ble overrasket da mensen kom likevel. Etter en del slike sykluser, begynte det å bli litt tyngre, men jeg holdt fortsatt motet oppe og visste at de fleste blir gravide innen et år.

Ett år passerte, og jeg hadde ikke oppnådd annet enn en veldig tidlig abort i PP 9. Testene mine nådde ikke «dye stealer»-nivå en gang. Likevel spottet jeg i mange uker etterpå, og det tok lang tid før neste prøveperiode var i gang. Jeg ble veldig glad da jeg endelig tre prøveperioder senere fikk en ny positiv test. Men denne endte som kjemisk graviditet. Det er nå sju måneder og prøveperioder siden.

Jeg har følt det litt tungt de siste månedene. Jeg har tenkt at enten jeg har symptomer den aktuelle syklusen eller ikke, så ender det aldri i baby uansett, og at det ikke er noen vits i å glede seg over symptomer eller skyggestreker, for jeg blir jo bare skuffet i slutten av hver syklus likevel.:sorry: Det har ført til at jeg bare generelt har gått og hatt en negativ innstilling til hele prøvingen i vinter og i vår.

Jeg gikk inn i denne prøveperioden med innstilling om at det ikke kom til å gå, for jeg var jo syk. Og historikken tilsier at det sannsynlig ikke ville gått uansett. Jeg har pleid å bli litt sint på meg selv når jeg kjenner symptomer som gir meg forhåpninger, og har på en måte «straffet» meg selv ved å tvinge meg selv til å tenke negativt og ikke få forhåpninger. Det har ført til at jeg går og er negativt innstilt og smådeppa «hele tiden».

Nå har jeg igjen begynt å kjenne på noen symptomer som gir meg håp, men etter nylig filosofering, har jeg nå bestemt meg for å endre holdningen til dette! Min nye strategi er å omfavne alle symptomer og positive opplevelser så mye jeg kan. :joyful: Jeg skal tillate meg å tro at jeg kanskje er gravid hver lutealfase. Jeg skal kose meg med å sjekke datoer for når jeg skal fortelle det til folk hvis jeg blir gravid den aktuelle syklusen, drømme om navn, hvordan barnerommet skal se ut osv. Jeg vet at overanalysering av symptomer og skyggestreker gir fullstendig urealistiske forventninger, men på den måten kan jeg i hvert fall leve i min egen lille lykkeboble fra den fertile perioden starter til neste menstruasjon kommer, hver syklus. Det blir ganske mange flere lykkedager enn deppedager! Alternativet hvis jeg nekter meg selv dette fordi jeg skal ha «beina på jorda» er jo at jeg bare har deppedager. Skuffet blir jeg i slutten av hver syklus uansett, så jeg har jo sånn sett absolutt ikke noe å tape på å leve litt i en drømmeverden deler av syklusen.

Det kommer sikkert (snart) en tid igjen hvor jeg bare vil gi opp hele prøvingen og belage meg på å leve barnløs, men nå skal jeg tillate meg å kjøre denne nye taktikken en stund. Og akkurat nå er jeg veldig optimistisk! Jeg fantaserer til og med litt om at det kanskje kan være tvillinger! (Ja, jeg vet det er teit å si og at jeg sikkert ikke er gravid i det hele tatt, men pga. min nye filosofi, tør jeg å sette det på trykk i dagboka mi likevel!:hilarious:)

Dette har jeg kjent på denne syklusen:

  • Ved eggløsning kjente jeg først et stikk i venstre eggstokk og litt ømhet der. Noen timer senere, kjente jeg en «brennende» smerte i høyre eggstokk.
  • Vanligvis kjenner jeg eggløsning på én side, og hvis jeg kjenner noe i livmor senere i syklusen, pleier det å være på samme side av livmoren som eggstokken som hadde eggløsningen. I går og i dag har jeg fått små kramper/murringer i livmoren når jeg hoster, kremter eller beveger meg. Og det varierer hvilken side det er på! Kombinasjonen av at jeg hadde eggløsningssmerter på begge sider og at murringer i livmoren kjennes på begge sidene, gjør at jeg håper på at det kanskje kan være to egg som er sluppet og at det er en sjanse for toeggede tvillinger! Sjansen for at to egg fester seg når jeg ikke en gang har klart å holde på ett tidligere, er jo veldig liten, men jeg koser meg med tanken på at det kan være mulig. Det har vært flere sykluser jeg har kjent noen murringer i livmor hvor jeg ikke har vært gravid, men de gangene jeg har fått positiv test har jeg hatt det. Så det er i hvert fall et bedre tegn at jeg nå har det enn hvis jeg ikke hadde kjent noe.
  • Jeg har de siste dagene hatt «lotion»-aktig utflod, som jeg har hørt mange har når de er gravide.
  • Jeg hadde ømme brystvorter ved eggløsning, slik jeg ofte pleier, men har ikke hatt ømme verken brystvorter eller pupper siden. Det er mange sykluser jeg ikke har hatt ømme pupper før rett før mensen, men de gangene jeg har hatt sammenhengende ømme pupper fra eggløsning, har jeg definitivt ikke vært gravid. Så det at de ikke er ømme nå, er i hvert fall ikke et dårlig tegn.
  • De siste par nettene har jeg våknet tidlig (etter ca. fire timers søvn) og drømt veldig mye rart. Det har jeg også gjort de to gangene jeg har vært gravid. Jeg opplevde det første gang da jeg ble gravid første gang i fjor. Etter det har jeg opplevd det ved neste graviditet og et par andre sykluser, tror jeg, så det er jo ikke et sikkert tegn, men likevel et godt tegn. Det kan jo, for alt jeg vet, hende at det har vært udetekterte kjemiske graviditeter de andre gangene jeg har opplevd det også.
Jeg er veldig spent på hvordan dette vil utvikle seg videre! Jeg velger, som sagt, å leve i troen på at jeg kanskje er gravid. Jeg sammenligner den nye filosofien min med «Schrödingers katt», og akkurat nå, er katten i live.:Heartred

Når jeg nå først er i mitt positive hjørne, så velger jeg også å se litt mer positivt på min egen situasjon mtp. det at de fleste blir gravide innen et år. De tre første månedene som prøver, testet jeg ikke for eggløsning, og timingen ble nok ganske dårlig i forhold til den. Så om de egentlig kan telle med som reelle sjanser kan det sikkert være delte meninger om. Jeg ble faktisk gravid i PP 9 (PP 6 med eggløsningstester og riktig timing), bare at jeg mistet. Så ble jeg jo gravid igjen tre prøveperioder etter det igjen (riktig nok nesten et halvt år etter første graviditet, men det var bare fordi aborten tok så lang tid). Så selv om det nå har gått 19 prøveperioder og halvannet år totalt sett, så har jeg jo blitt gravid med under ett års mellomrom hver gang. Nå er det sjuende prøveperiode etter forrige graviditet, så det er jo faktisk en viss sannsynlighet for at jeg snart blir gravid igjen! Og neste gang har jeg progesteronstøtte og blodfortynnende, så da skal den sitte! :binkybaby

Kom igjen, lille spire, klor deg fast! Jeg heier på deg (og meg)! :Heartred

Og gratulerer til alle som hang med på teksten helt ned hit! :hilarious:
Leste denne teksten i går, og kjente den traff meg veldig! Takk :Heartpink Skikkelig fine tanker du har gjort deg, og jeg kjenner jeg må ta til meg dette! Har alltid vært en litt pessimistisk type. F.eks. når jeg studerte brukte jeg alltid alle de 3 ukene mellom eksamen og sensur på å forberede meg på stryk. Min mor sa alltid det, at det blir jo ikke noe mer skuffende med stryk om jeg har vært pessimistisk i 3 uker først. Det eneste det resulterer i er at jeg ødelegger 3 uker som kunne vært flotte friuker.
Har nok tatt dette litt med meg inn i prøvingen. Så nå skal jeg gjøre som deg, tillate meg selv å håpe, planlegge, kose meg med testingen :Heartpink Også ta skuffelsen først når tante rød kommer på besøk. For skuffelse er det jo uansett, ingenting man ønsker mer :) Kjenner jeg blir litt negativt påvirket av at så mange her inne gir opp ved negativ test 10dpo, noen til og med før. Håper ingen misforstår, finner så mye glede og hjelp i forumet her inne! :Heartpink Men har liksom kjent at jeg har lyst å håpe og være optimistisk enda litt lengre, det er jo faktisk mange som ikke tester positivt før ikm, eller til og med senere enn det. Håper noe av det ga mening, bare noen tanker som har kvernet her i topplokket :laughing002
 
Leste denne teksten i går, og kjente den traff meg veldig! Takk :Heartpink Skikkelig fine tanker du har gjort deg, og jeg kjenner jeg må ta til meg dette! Har alltid vært en litt pessimistisk type. F.eks. når jeg studerte brukte jeg alltid alle de 3 ukene mellom eksamen og sensur på å forberede meg på stryk. Min mor sa alltid det, at det blir jo ikke noe mer skuffende med stryk om jeg har vært pessimistisk i 3 uker først. Det eneste det resulterer i er at jeg ødelegger 3 uker som kunne vært flotte friuker.
Har nok tatt dette litt med meg inn i prøvingen. Så nå skal jeg gjøre som deg, tillate meg selv å håpe, planlegge, kose meg med testingen :Heartpink Også ta skuffelsen først når tante rød kommer på besøk. For skuffelse er det jo uansett, ingenting man ønsker mer :) Kjenner jeg blir litt negativt påvirket av at så mange her inne gir opp ved negativ test 10dpo, noen til og med før. Håper ingen misforstår, finner så mye glede og hjelp i forumet her inne! :Heartpink Men har liksom kjent at jeg har lyst å håpe og være optimistisk enda litt lengre, det er jo faktisk mange som ikke tester positivt før ikm, eller til og med senere enn det. Håper noe av det ga mening, bare noen tanker som har kvernet her i topplokket :laughing002
Din mor høres ut som min :hilarious: Da jeg var liten og tenkte at noe kom til å gå i en retning jeg ikke ønsket, sa mamma alltid at jeg ikke måtte ta sorgene på forskudd, for da blir man bare lei seg en gang for mye! Hadde midlertidig glemt det til du minnet meg på det nå! Kanskje det var det som begynte å ulme i underbevisstheten som fikk meg til å endre holdning;)

Jeg føler også at «alle» det går bra med senest får positiv test 9 eller 10 dpo, men etter det jeg har googlet meg fram til, er det like mange som tester positivt sent. De to gangene jeg selv har blitt gravid, har jeg testet positivt sent, og da har det jo ikke gått bra. Så jeg hadde hatt en mye bedre følelse hvis jeg testet positivt tidlig en gang. Men jeg har jo sett at folk som har testet positivt tidlig også har mistet, og folk som har testet sent også har endt opp med baby, så nå prøver jeg å si til meg selv at det ikke er over før mensen kommer.
 
Din mor høres ut som min :hilarious: Da jeg var liten og tenkte at noe kom til å gå i en retning jeg ikke ønsket, sa mamma alltid at jeg ikke måtte ta sorgene på forskudd, for da blir man bare lei seg en gang for mye! Hadde midlertidig glemt det til du minnet meg på det nå! Kanskje det var det som begynte å ulme i underbevisstheten som fikk meg til å endre holdning;)

Jeg føler også at «alle» det går bra med senest får positiv test 9 eller 10 dpo, men etter det jeg har googlet meg fram til, er det like mange som tester positivt sent. De to gangene jeg selv har blitt gravid, har jeg testet positivt sent, og da har det jo ikke gått bra. Så jeg hadde hatt en mye bedre følelse hvis jeg testet positivt tidlig en gang. Men jeg har jo sett at folk som har testet positivt tidlig også har mistet, og folk som har testet sent også har endt opp med baby, så nå prøver jeg å si til meg selv at det ikke er over før mensen kommer.
Ja sant, er kanskje ikke så dumme de mødrene våre :laughing002 Var så deppa i går etter negativ test, når jeg hadde hatt den skyggetesten kvelden før. Men nå har positiviteten din smittet over på meg, og jeg har bestemt meg for å la meg selv være optimistisk helt frem til tante rød kommer, selvom jeg kanskje blir en av de få her inne haha :D
Skjønner veldig godt at skepsisen sitter i deg etter to runder med dårlig erfaring med sene tester :Heartpink Har ikke satt meg inn i det, men er det en faktisk greie, at det er større sjanse for tidlig SA om man tester sent positivt? F.eks at de som tester sent positiv oftere har for lite progesteron, eller at man ikke produserer hcg fort nok (bare forslag, kan som sagt lite om tematikken)? Eller er det tilfeldigheter? At de som har for lite progesteron like gjerne kan teste tidlig positivt som sent?

Håper hvertfall spottingen din var festeblødning, og at spiren nå med progesteronstøtte holder seg fast!! Tvitvi :D Hvordan fant du forresten ut at du trengte progesteronstøtte? Var det etter to sa, eller hadde du mistanke tidligere?
 
Ja sant, er kanskje ikke så dumme de mødrene våre :laughing002 Var så deppa i går etter negativ test, når jeg hadde hatt den skyggetesten kvelden før. Men nå har positiviteten din smittet over på meg, og jeg har bestemt meg for å la meg selv være optimistisk helt frem til tante rød kommer, selvom jeg kanskje blir en av de få her inne haha :D
Skjønner veldig godt at skepsisen sitter i deg etter to runder med dårlig erfaring med sene tester :Heartpink Har ikke satt meg inn i det, men er det en faktisk greie, at det er større sjanse for tidlig SA om man tester sent positivt? F.eks at de som tester sent positiv oftere har for lite progesteron, eller at man ikke produserer hcg fort nok (bare forslag, kan som sagt lite om tematikken)? Eller er det tilfeldigheter? At de som har for lite progesteron like gjerne kan teste tidlig positivt som sent?

Håper hvertfall spottingen din var festeblødning, og at spiren nå med progesteronstøtte holder seg fast!! Tvitvi :D Hvordan fant du forresten ut at du trengte progesteronstøtte? Var det etter to sa, eller hadde du mistanke tidligere?
Så hyggelig at innlegget mitt kunne muntre deg opp :)

Jeg leste en studie som viste at hvis man hadde implantasjon etter 12 dpo (når man vet med sikkerhet når eggløsningen var) så var det større sannsynlighet for at det ikke gikk bra (men fortsatt mulig). Men det var altså implantasjonen. Den vet man jo ikke nødvendigvis når er. Jeg har også lest at folk produserer hCG i ulik mengde og fart, og at varierende nyrefunksjon hos ulike mennesker kan påvirke mengden hCG som skilles ut i urinen, slik at noen produserer det senere og får senere/mindre utslag på tester. Da kan jo implantasjonen likevel ha vært tidligere, bare at hCGen henger litt etter på tester. Om det var et godt eller dårlig tegn, sa ikke studien jeg leste noe om. Uansett var det jo bare sannsynligheter det gikk på, det var ikke det at det ikke var mulig at det kunne gå bra ved sen implantasjon :)

Jeg har aldri hatt problem med spotting før (bortsett fra de første timene av mensen og siste mensdag), men etter koronavaksinene begynte jeg å spotte flere dager før mensen. Jeg leste her på forumet at slik spotting kunne skyldes for lite progesteron, så da tenkte jeg det kunne være verdt å prøve tilskudd av det. Og det funket! Men progesteronprøvene jeg tidligere har tatt på syklusdag 21/22 for å sjekke eggløsning har vært fine, så jeg vet ikke helt hvorfor jeg trenger tilskuddet. Kanskje jeg etter vaksinene har gått over til at jeg produserer nok progesteron i starten etter eggløsning, men at det begynner å reduseres for tidlig? Ikke vet jeg.
 
PP 19, CD 19, 7 DPO. Refleksjoner om prøvingen.

Jeg merker at innstillingen min og hvordan jeg forholder meg til prøvingen svinger veldig gjennom prøvetiden! Nå har det tatt en ny vending. :hilarious:

I starten var jeg veldig optimistisk. Jeg testet ikke etter eggløsning og tenkte at det «snart ville skje av seg selv». Hvorfor skulle det ikke det?! Hver syklus kjente jeg på symptomer og trodde jeg var gravid, og ble overrasket da mensen kom likevel. Etter en del slike sykluser, begynte det å bli litt tyngre, men jeg holdt fortsatt motet oppe og visste at de fleste blir gravide innen et år.

Ett år passerte, og jeg hadde ikke oppnådd annet enn en veldig tidlig abort i PP 9. Testene mine nådde ikke «dye stealer»-nivå en gang. Likevel spottet jeg i mange uker etterpå, og det tok lang tid før neste prøveperiode var i gang. Jeg ble veldig glad da jeg endelig tre prøveperioder senere fikk en ny positiv test. Men denne endte som kjemisk graviditet. Det er nå sju måneder og prøveperioder siden.

Jeg har følt det litt tungt de siste månedene. Jeg har tenkt at enten jeg har symptomer den aktuelle syklusen eller ikke, så ender det aldri i baby uansett, og at det ikke er noen vits i å glede seg over symptomer eller skyggestreker, for jeg blir jo bare skuffet i slutten av hver syklus likevel.:sorry: Det har ført til at jeg bare generelt har gått og hatt en negativ innstilling til hele prøvingen i vinter og i vår.

Jeg gikk inn i denne prøveperioden med innstilling om at det ikke kom til å gå, for jeg var jo syk. Og historikken tilsier at det sannsynlig ikke ville gått uansett. Jeg har pleid å bli litt sint på meg selv når jeg kjenner symptomer som gir meg forhåpninger, og har på en måte «straffet» meg selv ved å tvinge meg selv til å tenke negativt og ikke få forhåpninger. Det har ført til at jeg går og er negativt innstilt og smådeppa «hele tiden».

Nå har jeg igjen begynt å kjenne på noen symptomer som gir meg håp, men etter nylig filosofering, har jeg nå bestemt meg for å endre holdningen til dette! Min nye strategi er å omfavne alle symptomer og positive opplevelser så mye jeg kan. :joyful: Jeg skal tillate meg å tro at jeg kanskje er gravid hver lutealfase. Jeg skal kose meg med å sjekke datoer for når jeg skal fortelle det til folk hvis jeg blir gravid den aktuelle syklusen, drømme om navn, hvordan barnerommet skal se ut osv. Jeg vet at overanalysering av symptomer og skyggestreker gir fullstendig urealistiske forventninger, men på den måten kan jeg i hvert fall leve i min egen lille lykkeboble fra den fertile perioden starter til neste menstruasjon kommer, hver syklus. Det blir ganske mange flere lykkedager enn deppedager! Alternativet hvis jeg nekter meg selv dette fordi jeg skal ha «beina på jorda» er jo at jeg bare har deppedager. Skuffet blir jeg i slutten av hver syklus uansett, så jeg har jo sånn sett absolutt ikke noe å tape på å leve litt i en drømmeverden deler av syklusen.

Det kommer sikkert (snart) en tid igjen hvor jeg bare vil gi opp hele prøvingen og belage meg på å leve barnløs, men nå skal jeg tillate meg å kjøre denne nye taktikken en stund. Og akkurat nå er jeg veldig optimistisk! Jeg fantaserer til og med litt om at det kanskje kan være tvillinger! (Ja, jeg vet det er teit å si og at jeg sikkert ikke er gravid i det hele tatt, men pga. min nye filosofi, tør jeg å sette det på trykk i dagboka mi likevel!:hilarious:)

Dette har jeg kjent på denne syklusen:

  • Ved eggløsning kjente jeg først et stikk i venstre eggstokk og litt ømhet der. Noen timer senere, kjente jeg en «brennende» smerte i høyre eggstokk.
  • Vanligvis kjenner jeg eggløsning på én side, og hvis jeg kjenner noe i livmor senere i syklusen, pleier det å være på samme side av livmoren som eggstokken som hadde eggløsningen. I går og i dag har jeg fått små kramper/murringer i livmoren når jeg hoster, kremter eller beveger meg. Og det varierer hvilken side det er på! Kombinasjonen av at jeg hadde eggløsningssmerter på begge sider og at murringer i livmoren kjennes på begge sidene, gjør at jeg håper på at det kanskje kan være to egg som er sluppet og at det er en sjanse for toeggede tvillinger! Sjansen for at to egg fester seg når jeg ikke en gang har klart å holde på ett tidligere, er jo veldig liten, men jeg koser meg med tanken på at det kan være mulig. Det har vært flere sykluser jeg har kjent noen murringer i livmor hvor jeg ikke har vært gravid, men de gangene jeg har fått positiv test har jeg hatt det. Så det er i hvert fall et bedre tegn at jeg nå har det enn hvis jeg ikke hadde kjent noe.
  • Jeg har de siste dagene hatt «lotion»-aktig utflod, som jeg har hørt mange har når de er gravide.
  • Jeg hadde ømme brystvorter ved eggløsning, slik jeg ofte pleier, men har ikke hatt ømme verken brystvorter eller pupper siden. Det er mange sykluser jeg ikke har hatt ømme pupper før rett før mensen, men de gangene jeg har hatt sammenhengende ømme pupper fra eggløsning, har jeg definitivt ikke vært gravid. Så det at de ikke er ømme nå, er i hvert fall ikke et dårlig tegn.
  • De siste par nettene har jeg våknet tidlig (etter ca. fire timers søvn) og drømt veldig mye rart. Det har jeg også gjort de to gangene jeg har vært gravid. Jeg opplevde det første gang da jeg ble gravid første gang i fjor. Etter det har jeg opplevd det ved neste graviditet og et par andre sykluser, tror jeg, så det er jo ikke et sikkert tegn, men likevel et godt tegn. Det kan jo, for alt jeg vet, hende at det har vært udetekterte kjemiske graviditeter de andre gangene jeg har opplevd det også.
Jeg er veldig spent på hvordan dette vil utvikle seg videre! Jeg velger, som sagt, å leve i troen på at jeg kanskje er gravid. Jeg sammenligner den nye filosofien min med «Schrödingers katt», og akkurat nå, er katten i live.:Heartred

Når jeg nå først er i mitt positive hjørne, så velger jeg også å se litt mer positivt på min egen situasjon mtp. det at de fleste blir gravide innen et år. De tre første månedene som prøver, testet jeg ikke for eggløsning, og timingen ble nok ganske dårlig i forhold til den. Så om de egentlig kan telle med som reelle sjanser kan det sikkert være delte meninger om. Jeg ble faktisk gravid i PP 9 (PP 6 med eggløsningstester og riktig timing), bare at jeg mistet. Så ble jeg jo gravid igjen tre prøveperioder etter det igjen (riktig nok nesten et halvt år etter første graviditet, men det var bare fordi aborten tok så lang tid). Så selv om det nå har gått 19 prøveperioder og halvannet år totalt sett, så har jeg jo blitt gravid med under ett års mellomrom hver gang. Nå er det sjuende prøveperiode etter forrige graviditet, så det er jo faktisk en viss sannsynlighet for at jeg snart blir gravid igjen! Og neste gang har jeg progesteronstøtte og blodfortynnende, så da skal den sitte! :binkybaby

Kom igjen, lille spire, klor deg fast! Jeg heier på deg (og meg)! :Heartred

Og gratulerer til alle som hang med på teksten helt ned hit! :hilarious:
For en fin tekst, og masse fine refleksjoner, Irrgrønn! Kjenner meg veldig igjen i mye av det du tenker! Jeg har også tenkt at jeg burde tenke sånn, man ødelegger jo bare for seg selv ved å være ekstra deppa :hilarious: Men det å snu tankegangen, det er ikke gjort på et blunk!! Men det var skikkelig fint å lese dette her!:happy: Du fortjener så innmari en terminspire nå, krysser alt som krysses kan nå for at det skjer veldig veldig snart!! Stor klem!:Heartred
 
For en fin tekst, og masse fine refleksjoner, Irrgrønn! Kjenner meg veldig igjen i mye av det du tenker! Jeg har også tenkt at jeg burde tenke sånn, man ødelegger jo bare for seg selv ved å være ekstra deppa :hilarious: Men det å snu tankegangen, det er ikke gjort på et blunk!! Men det var skikkelig fint å lese dette her!:happy: Du fortjener så innmari en terminspire nå, krysser alt som krysses kan nå for at det skjer veldig veldig snart!! Stor klem!:Heartred
Tusen takk, KHelg :love2 Håper jeg følger etter deg med positiv test snart! Du får prøve å ikke kovne som høygravid i sommervarmen i mellomtiden;)
 
Tusen takk, KHelg :love2 Håper jeg følger etter deg med positiv test snart! Du får prøve å ikke kovne som høygravid i sommervarmen i mellomtiden;)
Det håper jeg virkelig også at du gjør!! Heier så utrolig på deg! :gen014:love2 Hehe, ja får håpe sommeren ikke blir altfor varm :wtf::hilarious::Heartred
 
PP 19, CD 22, 10 DPO

Da jeg tørket meg i dag tidlig kom det litt ferskenfarget slim på papiret. I går oppdaget jeg det jo bare fordi jeg hadde hatt fingeren «oppi der» for å kjenne på tappen. Litt usikker på om jeg skal regne eventuell festeblødning fra i går eller i dag da, siden det var mer tilfeldig at jeg oppdaget det i går, mens det er i dag det har kommet ordentlig ut. Hvis det var i går, er det vel mest sannsynlig at det er i morgen jeg kan få første positive test, mens hvis det er i dag, blir det vel om to dager.

Jeg testet likevel på morgenurinen i dag (som var middels konsentrert), bare fordi det er gøy og spennende :hilarious:. Jeg tok både babyplan og easy@home i dag også (synes det er spennende å følge med på om de slår ut ulikt). Jeg fant ikke den ekstra hvite streken på babyplantesten, som den ofte har når den er negativ, men jeg avfeide begge testene som negative. Da jeg skulle kutte til bildene for å legge dem ut her, syntes jeg imidlertid plutselig at jeg skimtet en veeeeeeldig svak antydning til skygge på babyplan-testen (altså på bildet som jeg tok innenfor tidsfristen, testen hadde jeg kastet). Skyggen kommer litt tydeligere fram når jeg redigerer bildet, men man må fortsatt legge til en rimelig god porsjon godvilje (men det har jeg jo om dagen;):hilarious:). Håper det er noe som utvikler seg til i morgen!
 

Vedlegg

  • 04305814-16C0-4C86-878A-93AD41ABB22B.jpeg
    04305814-16C0-4C86-878A-93AD41ABB22B.jpeg
    479,9 KB · Visninger: 47
  • A972CB1B-0598-405C-B3C1-34680180C96C.jpeg
    A972CB1B-0598-405C-B3C1-34680180C96C.jpeg
    431,7 KB · Visninger: 47
  • A8D14366-91B6-4B84-94C7-366386FBC3FD.jpeg
    A8D14366-91B6-4B84-94C7-366386FBC3FD.jpeg
    1 MB · Visninger: 49
Back
Topp