CD 21 - 4 DPO!
I dag er jeg sikkert! I dag var temperaturen høy når jeg målte, og jeg målte til "vanlig tid" (våkner alt for tidlig hehe) - og den var høy da og. Så DA tror jeg på det! Herlig 
Det gjorde dagen min altså. Godt humør!
[ATTACH]448692[/ATTACH]
I går kveld var mannen veldig kosete 
Veldig sånn "når blir terminen, når kan vi sjekke, når blir permisjonen" - så nå er liksom alt spikret, permisjonsdagene, når jeg har, når han har 
Vi er sikkert ikke de eneste som gjør dette hver måned? Eller, jeg gjør det hver måned, men tar ikke han med på det med mindre han spør. Når vi skulle legge oss sa han "du skal ikke bare ta en test nå da? Eller er det for tidlig?" Tror nok 3 DPO er litt i tidligste laget hehe. Men kanskje vi ser i helga, selv om det og er for tidlig. Men koselig at menn også kan ha testetrang og synes det er spennende!
Termin i August hadde vært heelt perfekt. Jeg ønsket meg jo Mars, April og Mai, men når man ikke får velge som er August også helt perfekt! Hadde tatt hva som helst, men når det ikke ble vår, og det ikke ble sommer, så er August veldig perfekt. Da rekker mannen ha ferdig sin permisjon til skolestart (er lærer), noe som ble veldig feil sist. Da begynte han etter Høstferien, og det ble veldig tungt å komme inn sånn etter de andre. Ikke vært med på planlegging og innkjøring. I tillegg var han kontaktlærer for et helt nytt kull, og man trenger å være der fra dag 1 for å forme dem litt. Og så er August perfekt fordi skolen/bhg starter opp igjen 
Nei, altså. Det er bare at sist fikk vi til skolen sluttet i Juni. Og det betø at vi ikke kunne dra noen plasser den sommeren, og babyen hadde kolikk.. Kunne ikke kjøre noen plasser, kunne ikke gjøre noe. Så å da ha 5 andre barn som forventet og ønsket, og du var frynsete og sliten, urolig for unge som skreik dag og natt, min egen grunnsykdom som går på energi i tillegg, og ja.. Bare det å ha dårlig samvittighet for å ikke være med dem nok, gjøre noe spennende osv. Og litt sånn depressive tanker om å ha ødelagt livet deres. at man ikke er god nok fordi babyen bare gråter, fordi man blir så fortvilet, og tynnhudet av all den skrikingen. Da er det nesten godt om vi får unna disse første tre veldig vanskelige månedene uten særlig forventninger om annet enn å overleve. Og det er definitivt lettere om det bare er jeg og baby, og ikke jeg og 5 andre som forventer masse fordi det er ferie.
Utrolig at jeg ønsker å gjøre dette en sjuende gang når jeg tenker på hvor ekstremt det var med nummer seks Men det går heldigvis over, så lenge man kan senke krav og bare eksistere litt da. Og vite at det går over. Det tok over ett år før jeg trodde på at minstemann ikke hadde tatt skade av all den skrikingen, det var virkelig hjertskjærende..
Jaja. Som dere skjønner så spinner hodet avgårde, når termin blir er en ting, så gikk det opp for meg at kvalmeperioden vil havne I JULA. Og vi er vertskap og det er mange forventninger her hehe. Så DET er litt krise når moren med stor M ikke klarer prestere. Mange som kommer på besøk som trenger at jeg har kontroll, så de kan slappe av og ha jul Så har allerede begynt å planlegge, alt fra middager til handling. Til og med satt på huskelapper på å huske ta opp ribbe, salte/pepre den, vanne ut pinnekjøtt 12 timer før den skal på kok osv Så om jeg blir dårlig så er det i alle fall kontroll på noe ....og alt dette allerede FØR jeg er gravid. Er det mulig. Men ja, jeg har god tro (det har jeg hver måned). Kanskje ekstra nå siden jeg fikk så tidlig eggløsning, så sterke drifter og så bra innskudds-rate
