Går i søvne

Marrylou

Forumet er livet
Julibaluba 2017
It's gonna be May 2019
mini på 2 år går i søvne på ca samme tidspunkt hver kveld, dette gjør at han etterhvert våkner til. Noen som har tips til hvordan vi kan få han til å slutte?
 
Stakkars, det er nok ikke noe lett å våkne av at man går i søvne. Går han langt? Bare på rommet sitt eller rundt i huset? Har dere spurt helsesykepleier om råd?
 
mini på 2 år går i søvne på ca samme tidspunkt hver kveld, dette gjør at han etterhvert våkner til. Noen som har tips til hvordan vi kan få han til å slutte?
Dette gjorde min gutt også da han var 2. Han sov for det meste sammen med meg, men av og til ville han sove i egen seng, og derfor hang jeg en bjelle på døra hans, så jeg våknet om han gikk ut av rommet sitt. Sørget for at rommet hans var helt trygt. De nettene han sov med meg holdt det egentlig at jeg tok på ham veldig forsiktig når han satt seg opp i senga, så la han seg ned igjen.

For min gutt gikk det over av seg selv, og det varte ikke så lenge. I følge helsestasjonen var det visst vanlig og også vanlig at det gikk over. Har dessverre ingen tips.
 
Stakkars, det er nok ikke noe lett å våkne av at man går i søvne. Går han langt? Bare på rommet sitt eller rundt i huset? Har dere spurt helsesykepleier om råd?

Han går bare ut av rommet og til vårt rom. Nei, ikke spurt hs om råd, er ikke mye hjelp å få der. Spør derfor her inne om erfaring og råd :)
 
Her går begge ungene i søvne..
Han på 10 går mindre i søvne nå enn før, men fortsatt innimellom.

Hun på 7 går ikke så ofte i søvne, men våkner på natta og kommer inn til oss uten at vi merker det. Jeg kaller ikke det å gå i søvne, da hun mest sannsynlig har våknet til i sin egen seng og rett og slett bare har bestemt seg for å komme inn til oss.

Eldste drømmer ofte når han går i søvne, og skjelver og snakker usammenhengende, jeg merker at han ikke er helt med og vet ikke hva han gjør. Jeg må bare jatte med og legge meg ved siden av ham til han våkner ordentlig. Varierer hvor lang tid det tar. Han husker ikke da dagen etter hva som har skjedd.

Man skal jo ikke vekke noen som går i søvne.

I fjor (desember) gikk han i søvne og falt ned trappa fra senga si og brakk hånda... Han sover ikke der oppe lenger for å si det sånn...

Tror ikke det er noen måte å stoppe dette på, for er jo ting som oppstår under søvn, og det kan man jo ikke endre på.

Jeg gikk i søvne selv jeg som barn, men det stoppet jo på et tidspunkt.

Husker mamma har fortalt at hun våknet av at jeg gikk ned trappa en natt og aldri kom opp igjen. Hun fant meg sovende på gulvet på badet mellom do og veggen :p
På knappe 30 cm plass :p
 
Last edited:
Her går begge ungene i søvne..
Han på 10 går mindre i søvne nå enn før, men fortsatt innimellom.

Hun på 7 går ikke så ofte i søvne, men våkner på natta og kommer inn til oss uten at vi merker det. Jeg kaller ikke det å gå i søvne, da hun mest sannsynlig har våknet til i sin egen seng og rett og slett bare har bestemt seg for å komme inn til oss.

Eldste drømmer ofte når han går i søvne, og skjelver og snakker usammenhengende, jeg merker at han ikke er helt med og vet ikke hva han gjør. Jeg må bare jatte med og legge meg ved siden av ham til han våkner ordentlig. Varierer hvor lang tid det tar. Han husker ikke da dagen etter hva som har skjedd.

Man skal jo ikke vekke noen som går i søvne.

I fjor (desember) gikk han i søvne og falt ned trappa fra senga si og brakk hånda... Han sover ikke der oppe lenger for å si det sånn...

Tror ikke det er noen måte å stoppe dette på, for er jo ting som oppstår under søvn, og det kan man jo ikke endre på.

Jeg gikk i søvne selv jeg som barn, men det stoppet jo på et tidspunkt.

Husker mamma har fortalt at hun våknet av at jeg gikk ned trappa en natt og aldri kom opp igjen. Hun fant meg sovende på gulvet på badet mellom do og veggen :p
På knappe 30 cm plass :p

Kanskje på tide at vi setter opp trappegrind så han ikke vandrer rundt da :)

Vi har per dags dato babycall for å høre han når han forlater sengen, men ved et par anledninger har han sneket seg ut av sengen uten at vi har hørt det på babycallen, og står i gangen. Eneste grunnen til at vi merker d er bikkja(aka babycall nr2). Han piper og varsler oss heldigvis!

Ingenting som kan trigge disse hendelsene?
 
Kanskje på tide at vi setter opp trappegrind så han ikke vandrer rundt da :)

Vi har per dags dato babycall for å høre han når han forlater sengen, men ved et par anledninger har han sneket seg ut av sengen uten at vi har hørt det på babycallen, og står i gangen. Eneste grunnen til at vi merker d er bikkja(aka babycall nr2). Han piper og varsler oss heldigvis!

Ingenting som kan trigge disse hendelsene?
Ja kan være lurt.

Vet ikke om det er noe som kan trigge. Er ikke noe mønster her iallefall. Kan være mye i perioder og så lenge til neste gang.

Hvordan er han når dere ser han?
Er han da kontaktbar, eller er han borte vekk?
Her er det ingen kontakt. Altså, ofte kommer han ut på stua til meg, men han er ikke med liksom. Snakker til meg, men enser ikke det jeg sier til han før litt uti forløpet.
Jeg merker at han våkner til når han ikke skjelver og rister like mye lenger. Og da kan det gå an å snakke med han. Og da kan han huske litt. De gangene han feks roer seg og bare sovner igjen husker han ikke noe dagen etter.

Sist gang var det tydeligvis så ekkelt, at da han våknet da så måtte han lese i 10 min før han klarte å sove igjen.
 
Ville heller googlet og lest litt om det enn å spørre helsesøster, for de vet som regel ikke noe om slike ting.

Jeg vet en del, for jeg er en av svært få voksne som går i søvne fortsatt...
men de aller fleste barn vokser det av seg. Det er dessverre ikke noe man kan gjøre for å stoppe det, det må skje av seg selv.

Men les gjerne om det, mye å finne på nett om du søker på sleep walking og parasomnia
 
Det er dessverre ikke så mye å gjøre med det, de fleste vokser det av seg. Viktig å sørge for at det er trygt rundt der hvor barnet kan gå i søvne slik at barnet ikke skader seg.
Også kan det forverre seg ved lite søvn, så lurt med gode kveldsrutiner og passe på at barnet får nok søvn.
 
Jeg var også søvngjenger B-) For meg var det lurt å spise så jeg var mett i god tid før sengetid så maten hadde fått lagt seg, samt sørge for at jeg hadde gått nok på do.

Jeg var ofte på do i søvne for å si det sånn :p


Roe ned uten stimuli som engasjerer fantasien for mye før sengetid og når man har lagt seg kan være til hjelp. Barn med livaktige drømmer er ofte søvngjengere og søvnpratere. Det siste man ser på TV, holder med på på nettbrett, spill etc. blir ofte med inn i fantasien. Så neddempede aktiviteter kan kanskje bidra noe.

Kan hende SoveKarin har noen tips?


http://www.sovekarin.no
 
Jeg var også et barn som gikk i søvne. Hos meg var det nok mye livlige drømmer/livlig fantasi som var skylden.

Som nevnt over funket det for meg at jeg ikke fikk se tv eller gjøre ting som «trigget» fantasien for mye før sengetid.

Henger igjen litt de ville drømmene i voksen alder, men har sluttet å gå i søvne heldigvis. Men altså, feks en gang jeg så en marvel film før sengetid for en stund tilbake, gikk hardt ut over drømmene, de var bra action fyllte for å si det slik. Jeg var 3 ulike superhelter, sloss vilt med skurkene og reddet hele nabolaget:hilarious::hilarious::hilarious::hilarious: samboer rapporterte dagen etter at jeg hadde lagt å sprellt rundt skikkelig i senga på natta:shy:
 
Eg gick i søvnen nær er var liten. Det var ganger de fant meg på vei ut dørren.
Eg vokste ifra det .
 
Back
Topp