"går det bra?" .. "hvordan går det?"

lumina

lumina

Gift med forumet
flere enn meg som sliter med spørsmål som dette??

Synes det er vanskelig å treffe venner og bekjente (ja, til og med familie) når de spør slik..

Inni meg vræler det "NEI, det går ikke bra! Jeg lever i et helvete og et mareritt 24 timer i døgnet, og jeg kan ikke unnslippe. Store deler av dagen ønsker jeg å dø, og resten av tida vurderer jeg å bare pakke og rømme fra alt" ..

men, jeg faker mine smil og svarer med plattheter som "joda.. det ruller og går...." mens jeg gråter innvendig..
[:(]
 
Jepp [&o]

vet hvordan du har det....

send en pm om du vil..
 
Stor klem til deg, Lumina! Har vært der.
 
Jeg vet veldig godt hvordan det er... Jeg tok nettopp en BDI-test som viser at jeg har en alvorlig depresjon, men allikevel spurte faren min her om dagen "Du har det bedre nå eller?". Hvis du vil lese litt om hvordan jeg takler det kan du lese dette innlegget på bloggen min. Det handler om nettopp dette.
 
Hanne Irene skrev:
Jeg vet veldig godt hvordan det er... Jeg tok nettopp en BDI-test som viser at jeg har en alvorlig depresjon, men allikevel spurte faren min her om dagen "Du har det bedre nå eller?". Hvis du vil lese litt om hvordan jeg takler det kan du lese dette innlegget på bloggen min. Det handler om nettopp dette.

Heija :) Får du hjelp for depresjonen? Hvis ikke så anbefaler jeg deg å søke hjelp fort.. ser du har to barn som trenger deg.. har to små jeg også, som preges av mitt humør..
 
Lillesnille skrev:
Hanne Irene skrev:
Jeg vet veldig godt hvordan det er... Jeg tok nettopp en BDI-test som viser at jeg har en alvorlig depresjon, men allikevel spurte faren min her om dagen "Du har det bedre nå eller?". Hvis du vil lese litt om hvordan jeg takler det kan du lese dette innlegget på bloggen min. Det handler om nettopp dette.

Heija :) Får du hjelp for depresjonen? Hvis ikke så anbefaler jeg deg å søke hjelp fort.. ser du har to barn som trenger deg.. har to små jeg også, som preges av mitt humør..
Jeg får endelig hjelp nå, av en psykiatrisk sykepleier. Det er godt å føle at jeg endelig blir tatt på alvor. Det er en god stund siden jeg ba om det, men først ble jeg avvist... Men takk likevel for rådet :)
PS: Det var hos henne jeg tok testen.
 
Hanne Irene skrev:
Lillesnille skrev:
Hanne Irene skrev:
Jeg vet veldig godt hvordan det er... Jeg tok nettopp en BDI-test som viser at jeg har en alvorlig depresjon, men allikevel spurte faren min her om dagen "Du har det bedre nå eller?". Hvis du vil lese litt om hvordan jeg takler det kan du lese dette innlegget på bloggen min. Det handler om nettopp dette.

Heija :) Får du hjelp for depresjonen? Hvis ikke så anbefaler jeg deg å søke hjelp fort.. ser du har to barn som trenger deg.. har to små jeg også, som preges av mitt humør..
Jeg får endelig hjelp nå, av en psykiatrisk sykepleier. Det er godt å føle at jeg endelig blir tatt på alvor. Det er en god stund siden jeg ba om det, men først ble jeg avvist... Men takk likevel for rådet :)
PS: Det var hos henne jeg tok testen.
Å så bra du endelig får hjelp :) Jeg går også til psykiatrisk sykepleier.. Hvor i landet er du fra da? 
 
Lillesnille skrev:
Hanne Irene skrev:
Lillesnille skrev:
Hanne Irene skrev:
Jeg vet veldig godt hvordan det er... Jeg tok nettopp en BDI-test som viser at jeg har en alvorlig depresjon, men allikevel spurte faren min her om dagen "Du har det bedre nå eller?". Hvis du vil lese litt om hvordan jeg takler det kan du lese dette innlegget på bloggen min. Det handler om nettopp dette.

Heija :) Får du hjelp for depresjonen? Hvis ikke så anbefaler jeg deg å søke hjelp fort.. ser du har to barn som trenger deg.. har to små jeg også, som preges av mitt humør..
Jeg får endelig hjelp nå, av en psykiatrisk sykepleier. Det er godt å føle at jeg endelig blir tatt på alvor. Det er en god stund siden jeg ba om det, men først ble jeg avvist... Men takk likevel for rådet :)
PS: Det var hos henne jeg tok testen.
Å så bra du endelig får hjelp :) Jeg går også til psykiatrisk sykepleier.. Hvor i landet er du fra da? 

Oj! Jeg har ikke sett at du har svart meg før nå jeg... Jeg er fra Ås, så det er i den kommunen jeg får hjelp. Hva med deg?
 
Åååå, kan ikke fordra det spørsmålet! Selv nå etter jeg har vært åpen mot familie og venner om depresjonen jeg har/har hatt, og i tillegg sagt direkte til dem at jeg ikke takler sånne spørsmål, så kommer de likevel..
Tok det opp med psykologen, og han prøvde å vinkle det til at folk bryr seg om meg, og at det ofte er en åpningsfase. Men allikevel, jeg kan ikke fordra det!
 
Hanne Irene skrev:
Lillesnille skrev:
Hanne Irene skrev:
Lillesnille skrev:
Hanne Irene skrev:
Jeg vet veldig godt hvordan det er... Jeg tok nettopp en BDI-test som viser at jeg har en alvorlig depresjon, men allikevel spurte faren min her om dagen "Du har det bedre nå eller?". Hvis du vil lese litt om hvordan jeg takler det kan du lese dette innlegget på bloggen min. Det handler om nettopp dette.

Heija :) Får du hjelp for depresjonen? Hvis ikke så anbefaler jeg deg å søke hjelp fort.. ser du har to barn som trenger deg.. har to små jeg også, som preges av mitt humør..
Jeg får endelig hjelp nå, av en psykiatrisk sykepleier. Det er godt å føle at jeg endelig blir tatt på alvor. Det er en god stund siden jeg ba om det, men først ble jeg avvist... Men takk likevel for rådet :)
PS: Det var hos henne jeg tok testen.
Å så bra du endelig får hjelp :) Jeg går også til psykiatrisk sykepleier.. Hvor i landet er du fra da? 

Oj! Jeg har ikke sett at du har svart meg før nå jeg... Jeg er fra Ås, så det er i den kommunen jeg får hjelp. Hva med deg?

Sør-Trøndealg her :)
 
Jeg har også akkurat fått diagnosen alvorlig depresjon knyttet til graviditet, fødsel og barselstid.. 

Ja, det er nettopp når spørsmålene kommer fra de nære at det er vondt. De VET at jeg sliter, likevel spør de om det går bra... :-(
 
lumina og Erik skrev:
Jeg har også akkurat fått diagnosen alvorlig depresjon knyttet til graviditet, fødsel og barselstid.. 

Ja, det er nettopp når spørsmålene kommer fra de nære at det er vondt. De VET at jeg sliter, likevel spør de om det går bra... :-(

Ja, det ER et teit spørsmål.. Men de vil bare godt med det... Man må bare tenke sånn uansett hvor langt nede man er...  Ellers må man manne seg opp å si at det faktisk ikke går bra.. send en sms eller noe til noen...
 
Hei. 
Vet også hvordan du har det... Har slitt med depresjon i mange år, og det ble veldig tøft når veslejenta vår ble født. Svangerskapet var også forferdelig tungt. 
Får hjelp av psykolog/psykriater, men det virker som om dette ikke har tenkt å slippe med det første.
Likevel har vi valgt å prøve på nytt. Og legeundersøkelsen skal snart taes. 
Sliter veldig, og det er tungt med dem som spør. Nå er det ikke så mange som spør meg siden jeg ikke kjenner så mange. Men de som spør gjør det ekstra tungt...
Så skjønner godt hvordan både du og dere har det. 
 
I perioder der ting har tatt litt på har jeg ofte svart følgende hvis noen spør "Hvordan går det?".

"Vil du ha det korte eller det lange svaret?", kan da svaret mitt være. Noen blir perplekse, men de fleste møter det bra.

Jeg har det bedre med meg selv om jeg er dønn ærlig, men føler ikke for å fortelle alle hvordan jeg har det. Så det kan ofte bli til at jeg sier at det er litt opp og ned, og at jeg evt sier at jeg har en litt laber dag/en bra dag.

Hvorfor er det ofte vanskelig å være oppriktig i bemøtelse med våre medmennesker..?

 
Jeg vet hvor irriterenes det spørsmålet er, for det er jo "naturlig" å svare ja på det...

Jeg har det bra nå, men var gjennom en dyp fødseldepresjon før/etter jul. Fikk hjelp av både helsestasjon, familieavdelinga(sammen med andre mødre som hadde en tøff start), st.olavs, legen min og mødregruppe på distrikpsykiatrisk, venner og familie.
Jeg var veldig heldig, men alikevel veldig langt nede...

Du må få hjelp fortest mulig

Lykke til, kjære deg!
 
Ja, syns de spørsmålene er fryktelige! Vet aldri hva jeg skal svare, og føler på meg at folk tenker "javel" etter at jeg har svart :p Blæ.
Folk er sikkert ikke interessert i hvordan jeg egentlig har det. så orker ikke å svare "Har det egentlig ganske jævlig...."
 
nei, sånne spørsmål kan man være for uten. hater det spørsmålet uansett. Man må jo bare svare ja uansett. men regner med du hadde fått samme reaksjon om du svarte nei.
 
Kjenner veldig godt til det ja..
Når folk spør meg så må jeg nesten si "joda det går greit med meg", men egentlig så vil jeg bare hjem og grine mange ganger...
Nei det er virkelig ikke lett altså
 
TIL TRÅDSTARTER..

Det er som om jeg skulle skrevet det selv.Hater det.. en periode svarte jeg faktisk nei når jeg ble spurt. Men fant ut at da blir man sett rart på å psykoterapauten min og jeg snakket om det. Han mente faktisk at jeg heller burde unngå å svare nei, siden det liksom er sånn man hilser i Norge og bla bla..
Så nå svarer jeg, ok eller joda osv..
MEN som du skrev har jeg lyst til å rope at, NEI har det faktisk helt forjævlig!!
 
Når jeg gikk helsearbeider så lærte vi iallefall at man skal ikke si "går d bra" , men "hvordan går det med deg", fordi at hvis man sier nr 1 så legger man på en måte ordene i munnen på vedkommende (ja jeg er dårlig til å forklare), men altså, det er lettere å svare ja hvis man spørr om det. Men om man sier "hvordan går det" så er man illefall åpen fr at vedkommende kan svare begge veiene :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp