Realisten
Elsker forumet
Altså, jeg krysser jo alt av fingre og tær (eller ikke alt da, for da hadde ikke knerten hengt seg fast inni meg) for at det går bra med dette svangerskapet. Men det ene øyeblikket tør jeg å la meg glede meg litt, og ser frem til flere tul (uke 8 og 12), men neste øyeblikk så mister jeg litt håpet og venter bare på at jeg kommer til å miste.
Er det flere som har sånn jojo-humør når det gjelder bebis-håpet?
Er det flere som har sånn jojo-humør når det gjelder bebis-håpet?