Går bare rundt å bekymrer meg

[Luluzulu]

Det er store ting som skjer, store bekymringer. Selv om selvet "frøet" er så bittelite. Hvis jeg begynner å tenke på katastrofer blir jeg fysisk dårlig. Prøver å avlede det med å drive med ting, strikke eller se på TV Noen ganger kan det hjelpe å tenke rasjonelt, at om det skulle gå galt er det nok en grunn til at naturen ordner opp, at det var skader/feil på fosteret som ikke ville ført til et godt liv.

 

[ABMS]

Veldig bekymret jeg også. Var på TU onsdag. Fant såvidt noe, ikke hjerte enda, så er tidligere på vei, eller ma. Målte HCG, var på 4900. 44 timer etter var det på 6200, ikke bra stigning, men de kunne ikke bekrefte det ene eller det andre. Skal på ul igjen onsdag. Håper den lever.

Av symptomer har jeg lite: litt ømme bryster, bittelitt murringer. Mer murringer i forrige uke

Er det ma blir jeg nok litt lei meg for dette var uplanlagt og bf går aldri med på en til frivillig. Så da er det stopp

 

[Mowgli's mamma]

Alle mødre vil nok i ulik grad bekymre seg. Vi lager jo noe av det vakreste som finnes. Og de små er jo så ønsket over alt på jord. Det er lett å miste seg i den negative tankespiralen.
Mitt beste tips, sett på favorittlåten og ta en dans med spira Viktig å lære de god musikksmak før far ødelegger den helt

 

[Zmom]

Jeg er også blitt mye mer opphengt i det i dette svangerskapet, enda det er nr 3 og jeg heller aldri har mistet før! Så er nok både alderen (jo eldre, jo mer bekymret generelt for meg ihvertfall), at jeg også har hørt så mye mer siste årene om andres svangerskap, enn jeg hadde i litt første. Og sist, men ikke minst, fordi jeg føler meg så utrolig privilegert som blir lett gravid og ikke har opplevd store utfordringer i forbinde med graviditet eller fødsel før. Som du sier; noe må vel gå galt en eller annen gang?! Desverre tenker mange sånn da...
Prøver si til meg selv nesten daglig; "Det kan akkurat like gjerne gå bra! Og skulle det en dag komme en hentydning til noe annet, så har jeg sikkert mer enn nok mulighet til å bekymre meg da, istedenfor nå!"

Godt skrevet, enig med du

 

[Godis]

Kjenner det godt på psyken nå, blir jeg mamma eller ikke... det store vonde spørsmålet.. skjønte jeg var gravid 1 uke før testene plukket det opp, så lang ventetid..

 

[Strikkefrue]

Kjenner det godt på psyken nå, blir jeg mamma eller ikke... det store vonde spørsmålet.. skjønte jeg var gravid 1 uke før testene plukket det opp, så lang ventetid..

Uff, ja. Jeg fikk positiv test 8dpo, og synes ventetiden fram til uke 12 er lang og litt for spennende. Første graviditet fant jeg ikke ut at jeg var gravid før i uke 8, og slapp dermed unna litt ventetid

 

[Godis]

Uff, ja. Jeg fikk positiv test 8dpo, og synes ventetiden fram til uke 12 er lang og litt for spennende. Første graviditet fant jeg ikke ut at jeg var gravid før i uke 8, og slapp dermed unna litt ventetid

Jaaa, alt for lang og ensom i mitt tilfelle (blitt singel). Oi da va du heldig! Men uansett mye å vente 4 uke også når man er ei utollmodig sjel ^^

 

[Strikkefrue]

Jaaa, alt for lang og ensom i mitt tilfelle (blitt singel). Oi da va du heldig! Men uansett mye å vente 4 uke også når man er ei utollmodig sjel ^^

Forstår at tiden går saktere når man ikke har noen å dele ventetiden med!