Dere som har barn fra før, går dere bare ifra dem i barnehagen om de begynner å gråte når dere skal gå? Jentungen min ble helt desperat og gråt skikkelig ista når jeg skulle gå og ville helt tydelig til meg når barnehage tanten tok henne opp og "trøstet" henne. Hun har aldri grått når jeg har levert henne noe sted før! Jeg sitter her med verdens jævligste følelse og føler meg som verdens slemmeste mamma. Jeg prøvde å ta henne ut av armene på barnehage tanta men hun holdt henne igjen og ville bare at hun skulle gi meg en klem. De er så på at man bare skal gå for det gir seg jo, som de sier. Men overalt hvor jeg leser så står det at det er feil å gjøre det på den måten, og det føler jeg selv også. Det burde vel være bedre om jeg blir igjen litt lengre å trøster henne og gjør henne tryggere før jeg går, enn at jeg bare snur ryggen til henne når hun er tydelig lei seg og utrygg?
Men jeg er litt mer nøye nå hjemme, hvis jeg hører at hun våkner og gråter er jeg rask til å gå opp, så hun ikke opplever utrygghet her. Kan jo bli mye for de nå i starten. 
Men når du er klar for å levere, er min profesjonelle mening å gi en klem, si ha det og gå. Selv om jeg forstår at det er tøft, for som jeg skrev i stad kan det skape usikkerhet. I tillegg, som noen nevner, kan barnet tenke: "Når jeg gråter blir mamma hos meg". Det kan gjøre at situasjonen forverrer seg når du da først går, og at hver morgen fremover starter slik fordi hun tror mamma blir litt lengre.
