Gå fra fast stilling til å jobbe som vikar

[pusemjau]

Hei!
Tenkte at det kunne være et passende sted å poste innlegget mitt her.
Vi har nå tre barn, tredjemann er straks 10 mnd. Planen er å begynne i jobb i mai, men merker at jeg kvier meg veldig til den nye, stressende hverdagen og syntes ikke at det er verdt det for alt i verden. Barna først, så er det ikke så farlig om en må leve litt sparsommelig.
Er litt ute etter å høre andres erfaringer fra folk som jobber i helsesektoren etc.
Vurderer å si fra meg stillingen min og heller jobbe som vikar så kan jeg ta på meg vakter som passer og slipper å være bundet til en stilling, for mye ansvar osv.
Hadde satt stor pris på om noen deler sin erfaring å ha småbarn og jobbe som vikar.

 

[tulips]

Jeg sa opp min faste stilling i 2018. Da hadde jeg vært hjemme siden 2016, pga sykemelding, foreldrepermisjon, sykemelding og ny foreldrepermisjon Angret meg aldri for det. Det var lett å få nok vakter de første årene, men jeg hadde to forskjellige arbeidsplasser hvor jeg var tilkallingsvikar. Jeg tok for det meste på meg dagvakter da det var dét jeg trivdes med. For 2-3 år siden begynte det å bli en kamp om å få nok vakter, da det ene stedet skulle ha mindre grunnbemanning. Og det andre stedet stengte en hel avdeling… Så jeg måtte finne meg en tredje arbeidsplass Noen mnd etter ble jeg tilbudt et vikariat på 100%. Da det gikk ut ble det et vikariat på 80%. Det var godt å slippe å «jakte på vakter», men jeg syntes det var dritt å jobbe kvelder igjen feks. I fjor ble det en ledig stilling på 100%. Jeg følte jeg måtte søke.. jeg hadde ikke lyst, men gjorde det. Trodde jeg ikke skulle få stillingen heller, men det gjorde jeg faen meg Følte jeg ikke kunne takke nei… så den er min Jeg fikk den mens jeg var sykemeldt pga svangerskap, og fikk den noen mnd før jeg begynte ny foreldrepermisjon. Da jeg kom tilbake etter permisjonen jobbet jeg «bare» 80% av den i noen mnd(jeg tok bort noen kveldsvakter), før jeg ble sykemeldt på nytt pga svangerskap. Nå er jeg i foreldrepermisjon igjen Gleder meg ikke til å komme tilbake. Alt ansvaret som fører med dreper motivasjonen. Det samme gjør turnusen. Jeg skulle ønske jeg fortsatt bare kunne vært vikar(!!), men det funket ikke lenger pga alt stresset med å få nok vakter. Det er vanskelig for vikarene vi har å få nok vakter også. De må finne seg noe annet i tillegg Drømmen er å kunne komme og gå som man vil

 

[pusemjau]

Jeg sa opp min faste stilling i 2018. Da hadde jeg vært hjemme siden 2016, pga sykemelding, foreldrepermisjon, sykemelding og ny foreldrepermisjon Angret meg aldri for det. Det var lett å få nok vakter de første årene, men jeg hadde to forskjellige arbeidsplasser hvor jeg var tilkallingsvikar. Jeg tok for det meste på meg dagvakter da det var dét jeg trivdes med. For 2-3 år siden begynte det å bli en kamp om å få nok vakter, da det ene stedet skulle ha mindre grunnbemanning. Og det andre stedet stengte en hel avdeling… Så jeg måtte finne meg en tredje arbeidsplass Noen mnd etter ble jeg tilbudt et vikariat på 100%. Da det gikk ut ble det et vikariat på 80%. Det var godt å slippe å «jakte på vakter», men jeg syntes det var dritt å jobbe kvelder igjen feks. I fjor ble det en ledig stilling på 100%. Jeg følte jeg måtte søke.. jeg hadde ikke lyst, men gjorde det. Trodde jeg ikke skulle få stillingen heller, men det gjorde jeg faen meg Følte jeg ikke kunne takke nei… så den er min Jeg fikk den mens jeg var sykemeldt pga svangerskap, og fikk den noen mnd før jeg begynte ny foreldrepermisjon. Da jeg kom tilbake etter permisjonen jobbet jeg «bare» 80% av den i noen mnd(jeg tok bort noen kveldsvakter), før jeg ble sykemeldt på nytt pga svangerskap. Nå er jeg i foreldrepermisjon igjen Gleder meg ikke til å komme tilbake. Alt ansvaret som fører med dreper motivasjonen. Det samme gjør turnusen. Jeg skulle ønske jeg fortsatt bare kunne vært vikar(!!), men det funket ikke lenger pga alt stresset med å få nok vakter. Det er vanskelig for vikarene vi har å få nok vakter også. De må finne seg noe annet i tillegg Drømmen er å kunne komme og gå som man vil

Tusen takk for at du deler
Syntes selv det er kjipt å jobbe mye kvelder og ikke minst helger og har faktisk aldri likt det.
En ny sykemelding pga f.eks. utbrenthet vet jeg ikke om sjefen tar godt imot. Må prøve å finne min egen løsning som er best for oss.
Der jeg jobber nå er det noen ganger vanskelig å få inn nok vikarer, så mulig det hadde funka/ evt måtte jeg fått et nytt sted der jeg kunne jobba som vikar i tilllegg.
Vi får se, foreløpig stresser jeg ikke for mye.