Fulltidsstudie og småbarn

[*Håpefull*]

Hvordan har det vært for dere som har tatt fulltidsstudie med barn oppi det hele?

Vi har ei på 7 mnd nå, og jeg tenker å starte å studere bachelor neste år. Da vil jo hun være i barnehagen på dagtid sånn at jeg får studert.
Samtidig "må" jeg få barn underveis også. Jeg er i 30-årene og kan ikke vente til hele studieløpet er ferdig med å få neste barn, det blir for lenge å vente biologisk sett. (skal bygge på med master etter der igjen).

Tenker det kan gå greit å studere og være gravid også så lenge man IKKE er dritkvalm og dårlig. Dette vet man aldri, her må man nesten bare prøve tror jeg. Og får vi samme type opplevelse av de første mnd med neste barn som med nr 2 så kan det bli en utfordring det og med kolikk og bæring/byssing hele tiden. Når har man ork til å studere da??

Jeg har ikke lyst å tenke at man må velge enten å få barn eller studie, måtte jeg valgt så hadde jeg valgt å få barn. Men sånn tingene ser ut nå passer det å starte bacheloren og så får man ta det litt derfra tenker jeg.

Men noen her som har erfaringer de vil dele? Trenger noen oppmuntrende historier på at dette faktisk kan gå veldig bra! Har vi med barn og evt. graviditet underveis i studiet noen gode rettigheter ift. å få tilrettelagt noe når det kommer til studie?

Fordelen er at jeg har vært student før. Har allerede en mastergrad++ og er sånn sett vant til å være student og vet hva jeg går til og hva som "forventes" akademisk-messig. Tenker at det er en grei fordel her da.

 

[Eskimonika]

Kjenner mange som har tatt krevende fulltidsstudier med små barn (opptil flere barn i barnehagealder og).
Det er krevende, man må være disiplinert og ha hjelp, men det er fullt gjennomførbart. Og også mulig å få gode karakterer.
Man får til det meste så er bare å sette igang.
Blir det helt krise får man vel ofte permisjon for omsorg for barn/svangerskap også så da har man mulighet for å roe ned en periode også.

Lykke til

 

[Lino]

Jeg synes det var FANTASTISK å være student mens sønnen min var barnehagebarn. Kunne legge opp dagene selv, så han ble levert ganske seint i barnehagen stort sett hver dag, jeg hadde ingen jobb som stresset meg om han var syk og han var såpass liten at jeg hadde relativt god tid til å lese etter han hadde lagt seg. Det at jeg hadde barn tvang meg også inn i noen rutiner, så jeg var på skolen samme tid hver dag, og var på lesesalen om jeg ikke hadde forelesning. Også innvilget vi oss noen "skulkedager" innimellom, f.eks. da den første snøen kom, eller første sommerdag det var varmt nok til å bade osv.

Jeg var alene med ham, og det gjorde at det var litt stress akkurat i eksamensperiodene. Men fullt overkommelig. Nå er jeg gift med "ny" mann, og er student igjen, nå er det null stress. Er også gravid, og kombinasjonen gravid + 150% studier + jobb er litt fælt, men ikke verre enn at det går. Man vet jo aldri hvordan formen er når man er gravid, men blir man så syk at studiene må utsettes, har man vel rett på sykestipend? Hvis du studerer med støtte fra lånekassen da. Om du allerede har gjennomført en master med støtte fra lånekassen må du være obs på at du ikke får støtte for hele studieløpet nå.

Vet ikke om du har rett til noen annen tilrettelegging enn ammepauser og lenger tid på eksamen? Jeg fikk tilrettelegging i praksisperiodene, men det var kun fordi jeg var alene med barnet.

 

[Veivalsa]

Hvordan har det vært for dere som har tatt fulltidsstudie med barn oppi det hele?

Vi har ei på 7 mnd nå, og jeg tenker å starte å studere bachelor neste år. Da vil jo hun være i barnehagen på dagtid sånn at jeg får studert.
Samtidig "må" jeg få barn underveis også. Jeg er i 30-årene og kan ikke vente til hele studieløpet er ferdig med å få neste barn, det blir for lenge å vente biologisk sett. (skal bygge på med master etter der igjen).

Tenker det kan gå greit å studere og være gravid også så lenge man IKKE er dritkvalm og dårlig. Dette vet man aldri, her må man nesten bare prøve tror jeg. Og får vi samme type opplevelse av de første mnd med neste barn som med nr 2 så kan det bli en utfordring det og med kolikk og bæring/byssing hele tiden. Når har man ork til å studere da??

Jeg har ikke lyst å tenke at man må velge enten å få barn eller studie, måtte jeg valgt så hadde jeg valgt å få barn. Men sånn tingene ser ut nå passer det å starte bacheloren og så får man ta det litt derfra tenker jeg.

Men noen her som har erfaringer de vil dele? Trenger noen oppmuntrende historier på at dette faktisk kan gå veldig bra! Har vi med barn og evt. graviditet underveis i studiet noen gode rettigheter ift. å få tilrettelagt noe når det kommer til studie?

Fordelen er at jeg har vært student før. Har allerede en mastergrad++ og er sånn sett vant til å være student og vet hva jeg går til og hva som "forventes" akademisk-messig. Tenker at det er en grei fordel her da.

Vi fikk barn d jeg gikk videreutdanningsstudie og nå går jeg master. Det kan godt hende det blir vi prøver på et barn til før dette studiet er ferdig, vil gjerne ikke ha for mange år mellom barna.

Er det et type forelesning/lesestudie du skal gå? Isåfall kan det gå veldig bra å være gravid samtidig. Litt mer utfordrende om det feks er sykepleier med mye tunge løft i praksis, men det er mulig å få tilrettelegging der også.

Hvis jeg skal oppsummere litt erfaringer og tips, så kan jeg hvertfall si at det er en stooot fordel at du har studert før. Du kan å lese systematisk og skrive akademiske oppgaver. Jeg har gått en mer praktisk bachelor så var ikke så drilla til videreutdanning i PPU (ped) hvor det er mye akadrmiske oppgaver og tungt, men interessant lesestoff så det var bratt læringskurve.

Alle har som regel både studiekontakt og en veileder, sikkert litt ulikt hva det heter osv, men finn ut hvem det er, og ta kontakt med en gang du får noen utfordringer. Jeg ville tatt kontakt etter uke 12 av svangerskapet, så kan dere legge en plan, særlig dersom du føder midt i semesteret. Jo tidligere du er ute jo lettere å tilrettelegge.
Man har rett til å være sykemeldt, og mottar du støtte fra lånekassen vil du få utbetalt lånet ditt som sykepenger, altså stipend som ikke skal tilbakebetales, men det kan bli vanskelig å få fulgt det normale studieløpet. Jeg ble selv sykemeldt i et svangerskap og ut semesteret, så det ble et alternativ studieløp,det er litt styr ete men det går. Men med god og kontinuerlig kommunikasjon med veiledere får du det til

Jeg valgte å ta litt obligatorisk undervisning og levere noen oppgaver mens mini var under 6 mnd. Det anbefaler jeg ikke! Og vi hadde en baby som gråt lite, men var mye våken for å spis epå natt, men ellers ganske rolig de første 6 mnd. Men skal vi ha baby igjen blir det fri, og da mener jeg helt fri, det første året det er mye bedre å bare kunne fokusere på baby og hjemmelivet, for meg, og jeg tenker særlig når vi har en fra før.
Jeg hadde min hjemme til nesten 19 mnd før han begynte i bhg, og fikk det til å gå rundt med besteforeldre og samboer med fleksibel jobb/jobber mye kveld og noen venninner som kunne passe på dagtid av og til. Men samtidig var jeg ferdig med det meste av undervisning da babyen var 6 mnd, så etter dette var det noen forelesninger og mest praksisperioder.

Jeg tok 2 hjemmeeksamener og 2 muntlige nå før sommeren, da takket samboer nei til en del jobb, så han kunne være mye hjemme på dagen og heller jobbe noen dager kveld. Vi hadde også spart opp penger til å kunne gjøre akkurat det.
Men det var en slitsom tid og jeg var redd det ikke skulle gå og at jeg skulle stryke. Men det gikk fint Hadde lavere karakterambisjoner enn jeg nok hadde hatt uten barn. Beste tipset mitt er å prøve å alltid være i forkant, aldri utsette noe som helst for du kan banne på at det er da ungen får feber og er våken hele natta

Veldig positivt er at man ofte får litt fleksibilitet til å gi korte dager i bhg men det avhenger av hvordan studiet er lagt opp. Man vender seg også til å leve nøkternt i forhold til forbruk når man ikke har to inntekter, og selv om det er litt snork, er det jo egentlig en bra ting
Mottar du støtte dra lånekassen, kan du få foreldrestipend, det samme som man får i lån utbetalt i 50 uker (tror jeg), og engangsstønad i tillegg. Ulempen er at det kan bli litt kronglete med pappaperm, men det kan se ut til at det har endret seg sånn at han kan få kvota si om du er i minimum 70% studier samtidig. Men ring nav og hør for sikkerhetsskyld.

Og den aller største fordelen her, er vel at du får en jobb du trives med. Det er alltid viktig

 

[Rimfrost92]

Jeg venter nr 4 og holder på med 2 bachelorgrader.

Foreløpig går det bra, blir tøft første månedene etter baby er her, men så skal mannen min ha hele fellesperioden og fedrekvoten slik at jeg ikke skal trenge å ta pause i studie

Synes det går greit, til tross for at jeg har vært ekstremt dårlig i svangerskapet, vært innlagt flere ganger. Så har måttet utsette eksamener, men gått fint å ta de når det har vært mulighet.

Hjelper på å studere ting jeg synes er interessant, sitter litt lettere da, selvom det er MYE å lære!

Må være litt streng med meg selv, selvom jeg har lyst til å slappe av en kveld, så må jeg sitte litt med skolearbeid, pleier ta det når ungene er lagt på kvelden, for formiddagene trenger jeg til å hvile, termin 17.10

Synes det er veldig greit å studere med barn, har mere fri, jobber til vanlig både kveld og helg, så ser ungene mere nå

Nå er jeg heldig å ikke har noe obligatorisk oppmøte på ene studie, og det andre er deltid, så der har vi ikke oppmøte hver uke, men blir mere å lese hjemme.

Jeg vil ikke utsette studie noe mere, nå kom baby nr 4 som en overraskelse, men valgte å heller forsøke å forsette studie, enn å gi opp uten å ha prøvd

 

[JI2018]

Jeg har ikke hatt så krevende studie, har ikke hatt noe obligatorisk undervisning for eksempel. Men jeg fikk baby i desember, tok 2/3 eksamen da, også skrev jeg bachelor etter jul og fram mot mai. Jeg syns det har vært såå kjekt, siden både jeg og pappaen har vært hjemme sammen med han nesten hele året. Jeg studerer hjemmefra, og var bare på skolen når jeg trengte bøker eller veiledning. Så pappaen fikk all permisjon siden jeg er fulltidsstudent, og det har vært så fint. Siden pappaen er hjemme og hjelper på dagtid sliter jeg meg ikke ut, så det gikk bra å studere. Forrige uke tok jeg en eksamen, og det var null stress. Men med mer krevende studie og flere barn er nok saken annerledes da

 

[*Håpefull*]

Kjenner mange som har tatt krevende fulltidsstudier med små barn (opptil flere barn i barnehagealder og).
Det er krevende, man må være disiplinert og ha hjelp, men det er fullt gjennomførbart. Og også mulig å få gode karakterer.
Man får til det meste så er bare å sette igang.
Blir det helt krise får man vel ofte permisjon for omsorg for barn/svangerskap også så da har man mulighet for å roe ned en periode også.

Lykke til

Takk så mye for svar

Ja, det er akkurat sånt jeg trenger å høre: at man får til det meste og at det er mulig

 

[*Håpefull*]

Jeg synes det var FANTASTISK å være student mens sønnen min var barnehagebarn. Kunne legge opp dagene selv, så han ble levert ganske seint i barnehagen stort sett hver dag, jeg hadde ingen jobb som stresset meg om han var syk og han var såpass liten at jeg hadde relativt god tid til å lese etter han hadde lagt seg. Det at jeg hadde barn tvang meg også inn i noen rutiner, så jeg var på skolen samme tid hver dag, og var på lesesalen om jeg ikke hadde forelesning. Også innvilget vi oss noen "skulkedager" innimellom, f.eks. da den første snøen kom, eller første sommerdag det var varmt nok til å bade osv.

Jeg var alene med ham, og det gjorde at det var litt stress akkurat i eksamensperiodene. Men fullt overkommelig. Nå er jeg gift med "ny" mann, og er student igjen, nå er det null stress. Er også gravid, og kombinasjonen gravid + 150% studier + jobb er litt fælt, men ikke verre enn at det går. Man vet jo aldri hvordan formen er når man er gravid, men blir man så syk at studiene må utsettes, har man vel rett på sykestipend? Hvis du studerer med støtte fra lånekassen da. Om du allerede har gjennomført en master med støtte fra lånekassen må du være obs på at du ikke får støtte for hele studieløpet nå.

Vet ikke om du har rett til noen annen tilrettelegging enn ammepauser og lenger tid på eksamen? Jeg fikk tilrettelegging i praksisperiodene, men det var kun fordi jeg var alene med barnet.

Tusen takk for svaret, dette ga meg virkelig påskudd for å satse her Sykt hva du har fått til Så lenge jeg får utsatt noen eksamener dersom det blir fødsel underveis feks så tenker jeg at jeg skal kunne klare dette. Får være strukturert på kveldstid og bruke tiden veldig godt når kidsa er i barnehagen osv. Man finner ikke ut om noe ikke går før man har prøvd, og akkurat dette svaret her det ga meg grunn til å tenke at det er mulig. Skjønner at du har hatt en god del intense perioder, står i stor respekt av hva du har fått til og får til

 

[*Håpefull*]

Vi fikk barn d jeg gikk videreutdanningsstudie og nå går jeg master. Det kan godt hende det blir vi prøver på et barn til før dette studiet er ferdig, vil gjerne ikke ha for mange år mellom barna.

Er det et type forelesning/lesestudie du skal gå? Isåfall kan det gå veldig bra å være gravid samtidig. Litt mer utfordrende om det feks er sykepleier med mye tunge løft i praksis, men det er mulig å få tilrettelegging der også.

Hvis jeg skal oppsummere litt erfaringer og tips, så kan jeg hvertfall si at det er en stooot fordel at du har studert før. Du kan å lese systematisk og skrive akademiske oppgaver. Jeg har gått en mer praktisk bachelor så var ikke så drilla til videreutdanning i PPU (ped) hvor det er mye akadrmiske oppgaver og tungt, men interessant lesestoff så det var bratt læringskurve.

Alle har som regel både studiekontakt og en veileder, sikkert litt ulikt hva det heter osv, men finn ut hvem det er, og ta kontakt med en gang du får noen utfordringer. Jeg ville tatt kontakt etter uke 12 av svangerskapet, så kan dere legge en plan, særlig dersom du føder midt i semesteret. Jo tidligere du er ute jo lettere å tilrettelegge.
Man har rett til å være sykemeldt, og mottar du støtte fra lånekassen vil du få utbetalt lånet ditt som sykepenger, altså stipend som ikke skal tilbakebetales, men det kan bli vanskelig å få fulgt det normale studieløpet. Jeg ble selv sykemeldt i et svangerskap og ut semesteret, så det ble et alternativ studieløp,det er litt styr ete men det går. Men med god og kontinuerlig kommunikasjon med veiledere får du det til

Jeg valgte å ta litt obligatorisk undervisning og levere noen oppgaver mens mini var under 6 mnd. Det anbefaler jeg ikke! Og vi hadde en baby som gråt lite, men var mye våken for å spis epå natt, men ellers ganske rolig de første 6 mnd. Men skal vi ha baby igjen blir det fri, og da mener jeg helt fri, det første året det er mye bedre å bare kunne fokusere på baby og hjemmelivet, for meg, og jeg tenker særlig når vi har en fra før.
Jeg hadde min hjemme til nesten 19 mnd før han begynte i bhg, og fikk det til å gå rundt med besteforeldre og samboer med fleksibel jobb/jobber mye kveld og noen venninner som kunne passe på dagtid av og til. Men samtidig var jeg ferdig med det meste av undervisning da babyen var 6 mnd, så etter dette var det noen forelesninger og mest praksisperioder.

Jeg tok 2 hjemmeeksamener og 2 muntlige nå før sommeren, da takket samboer nei til en del jobb, så han kunne være mye hjemme på dagen og heller jobbe noen dager kveld. Vi hadde også spart opp penger til å kunne gjøre akkurat det.
Men det var en slitsom tid og jeg var redd det ikke skulle gå og at jeg skulle stryke. Men det gikk fint Hadde lavere karakterambisjoner enn jeg nok hadde hatt uten barn. Beste tipset mitt er å prøve å alltid være i forkant, aldri utsette noe som helst for du kan banne på at det er da ungen får feber og er våken hele natta

Veldig positivt er at man ofte får litt fleksibilitet til å gi korte dager i bhg men det avhenger av hvordan studiet er lagt opp. Man vender seg også til å leve nøkternt i forhold til forbruk når man ikke har to inntekter, og selv om det er litt snork, er det jo egentlig en bra ting
Mottar du støtte dra lånekassen, kan du få foreldrestipend, det samme som man får i lån utbetalt i 50 uker (tror jeg), og engangsstønad i tillegg. Ulempen er at det kan bli litt kronglete med pappaperm, men det kan se ut til at det har endret seg sånn at han kan få kvota si om du er i minimum 70% studier samtidig. Men ring nav og hør for sikkerhetsskyld.

Og den aller største fordelen her, er vel at du får en jobb du trives med. Det er alltid viktig

Kjempefint svar fra deg også Kjenner jeg blir mer og mer motivert for å klare dette her

Det er psykologi jeg skal ta. Ikke veldig mye obligatorisk, noe er det, men mye kan jeg altså flexe med å lese hjemme og ta dagene litt som det passer oss i situasjonen vi er i. Det høres jo ut som det er gode muligheter for å få til dette i kombinasjon med både barn/svangerskap og litt mindre penger en periode. Mannen skal jobbe og jeg skal jobbe 30-40% ved siden av, sånn at det blir litt penger inn også. Tror ikke jeg har så mye igjen på lånekassen nemlig..Har sendt de mail og spurt hvor mye jeg har. Har jeg noe igjen vil jeg spare det til master i Dannmark.
Dette blir krevende, men ja, jeg har en master fra før og kan ha noen fordeler der ved at denne studenttilværelsen ikke blir et altfor stort sjokk... Merker dog at det skal bli skikkelig uvant å være student igjen. Må liksom bruke hjernen på en ny måte kind of, litt annet enn den babybobla. Men kjenner det blir fint å gjøre noe for meg selv, noe JEG har lyst og rett og slett gi meg selv litt rom.Når man har viet absolutt all sin tid til baby så må jeg være såpass ærlig å si at det blir litt godt å få lov å gjøre noe for meg selv også

 

[*Håpefull*]

Jeg venter nr 4 og holder på med 2 bachelorgrader.

Foreløpig går det bra, blir tøft første månedene etter baby er her, men så skal mannen min ha hele fellesperioden og fedrekvoten slik at jeg ikke skal trenge å ta pause i studie

Synes det går greit, til tross for at jeg har vært ekstremt dårlig i svangerskapet, vært innlagt flere ganger. Så har måttet utsette eksamener, men gått fint å ta de når det har vært mulighet.

Hjelper på å studere ting jeg synes er interessant, sitter litt lettere da, selvom det er MYE å lære!

Må være litt streng med meg selv, selvom jeg har lyst til å slappe av en kveld, så må jeg sitte litt med skolearbeid, pleier ta det når ungene er lagt på kvelden, for formiddagene trenger jeg til å hvile, termin 17.10

Synes det er veldig greit å studere med barn, har mere fri, jobber til vanlig både kveld og helg, så ser ungene mere nå

Nå er jeg heldig å ikke har noe obligatorisk oppmøte på ene studie, og det andre er deltid, så der har vi ikke oppmøte hver uke, men blir mere å lese hjemme.

Jeg vil ikke utsette studie noe mere, nå kom baby nr 4 som en overraskelse, men valgte å heller forsøke å forsette studie, enn å gi opp uten å ha prøvd

Oi, jøsss, her var enda en hero Høres ut som du har litt å gjøre Men guri, jeg blir ikke annet enn motivert og får større tro på at ting kan faktisk gå greit, selvom det virker litt heavy i teorien.
Og ja, det hjelper jo en hel del på at det er noe man er interessert i, da er motivasjonen noe helt annet. Hvilke to bachelorer tar du?
Ikke lenge igjen til du føder da Utrolig forbilledlig og godt gjort hva du har fått til!
Har du klart deg med gode karakterer oppi det hele også? Jeg MÅ har C/B i snitt for å komme meg videre på masteren jeg vil inn på..er litt skeptisk til at det skal gå, men håper virkelig at jeg skal komme i mål med dette

 

[Veivalsa]

Kjempefint svar fra deg også Kjenner jeg blir mer og mer motivert for å klare dette her

Det er psykologi jeg skal ta. Ikke veldig mye obligatorisk, noe er det, men mye kan jeg altså flexe med å lese hjemme og ta dagene litt som det passer oss i situasjonen vi er i. Det høres jo ut som det er gode muligheter for å få til dette i kombinasjon med både barn/svangerskap og litt mindre penger en periode. Mannen skal jobbe og jeg skal jobbe 30-40% ved siden av, sånn at det blir litt penger inn også. Tror ikke jeg har så mye igjen på lånekassen nemlig..Har sendt de mail og spurt hvor mye jeg har. Har jeg noe igjen vil jeg spare det til master i Dannmark.
Dette blir krevende, men ja, jeg har en master fra før og kan ha noen fordeler der ved at denne studenttilværelsen ikke blir et altfor stort sjokk... Merker dog at det skal bli skikkelig uvant å være student igjen. Må liksom bruke hjernen på en ny måte kind of, litt annet enn den babybobla. Men kjenner det blir fint å gjøre noe for meg selv, noe JEG har lyst og rett og slett gi meg selv litt rom.Når man har viet absolutt all sin tid til baby så må jeg være såpass ærlig å si at det blir litt godt å få lov å gjøre noe for meg selv også

Det høres ut som helt riktig valg, og du har nok alle de forutsetningene som skal til for å opprettholde den strukturen i lesing som skriving som trengs når man har små barn i tillegg. Jeg er helt sikker på at du greier det
Og ja, det er kjempefint å være hjemme med baby, men jammen meg godt å bruke hjernen på andre ting også

 

[*Håpefull*]

Jeg har ikke hatt så krevende studie, har ikke hatt noe obligatorisk undervisning for eksempel. Men jeg fikk baby i desember, tok 2/3 eksamen da, også skrev jeg bachelor etter jul og fram mot mai. Jeg syns det har vært såå kjekt, siden både jeg og pappaen har vært hjemme sammen med han nesten hele året. Jeg studerer hjemmefra, og var bare på skolen når jeg trengte bøker eller veiledning. Så pappaen fikk all permisjon siden jeg er fulltidsstudent, og det har vært så fint. Siden pappaen er hjemme og hjelper på dagtid sliter jeg meg ikke ut, så det gikk bra å studere. Forrige uke tok jeg en eksamen, og det var null stress. Men med mer krevende studie og flere barn er nok saken annerledes da

Åååå, jaa, det hørtes veldig koselig ut faktisk, bra når det kan være sånn også Veldig godt jobba vil jeg si, og takk for svar og inspirasjonen Dette hjelper virkelig på motivasjonen min

 

[*Håpefull*]

Det høres ut som helt riktig valg, og du har nok alle de forutsetningene som skal til for å opprettholde den strukturen i lesing som skriving som trengs når man har små barn i tillegg. Jeg er helt sikker på at du greier det
Og ja, det er kjempefint å være hjemme med baby, men jammen meg godt å bruke hjernen på andre ting også

Wow, blir helt overveldet her av så oppmuntrende respons Trenger litt klapp på skuldra når man er i ferd med å gjøre noe sånt som studier og litt usikre tider fremover, så tusen hjertelig takk

 

[Rimfrost92]

Oi, jøsss, her var enda en hero Høres ut som du har litt å gjøre Men guri, jeg blir ikke annet enn motivert og får større tro på at ting kan faktisk gå greit, selvom det virker litt heavy i teorien.
Og ja, det hjelper jo en hel del på at det er noe man er interessert i, da er motivasjonen noe helt annet. Hvilke to bachelorer tar du?
Ikke lenge igjen til du føder da Utrolig forbilledlig og godt gjort hva du har fått til!
Har du klart deg med gode karakterer oppi det hele også? Jeg MÅ har C/B i snitt for å komme meg videre på masteren jeg vil inn på..er litt skeptisk til at det skal gå, men håper virkelig at jeg skal komme i mål med dette

Studerer sykepleie og tar en bachelor i pedagogikk

Karakterene har foreløpig vært gode nok, må og ha godt snitt for å kunne ta spesialisering i sykepleie senere, så er litt press da, men er heldigvis motivert og har foreløpig klart å henge med!
Og er heldigvis slik at dersom karakteren på en eksamen ikke blir så god som man ønsker, så kan man ta det på nytt!

Er sikker på du klarer det, har man motivasjonen så er det utrolig hva man kan få til!

 

[Septokt19]

Ikke egenerfart, men må bare si at INGEN var så disiplinerte og hadde så god kontroll på studiet, frister og alt som hun som var firebarnsmor som jeg tok masteren sammen med! Tror det er fordi man bedre vet at man MÅ studere når man har tid, så man ender ikke opp med like store skippertak som de frie, unge, franke og kanskje single medstudentene Husker jeg var veldig imponert over henne

 

[Lino]

At du allerede har en master, vil nok hjelpe deg mye. Jeg har også en master, og merker denne runden at jeg er mye flinkere til å lese effektiv, vurdere hvilket pensum som er viktigst, formulere gode besvarelser på eksamen, skrive konkret og presist osv. Jeg får MYE gratis ved at jeg allerede har mye erfaring med det å være student og det å lære på den måten som kreves på universitetet.

 

[*Håpefull*]

Studerer sykepleie og tar en bachelor i pedagogikk

Karakterene har foreløpig vært gode nok, må og ha godt snitt for å kunne ta spesialisering i sykepleie senere, så er litt press da, men er heldigvis motivert og har foreløpig klart å henge med!
Og er heldigvis slik at dersom karakteren på en eksamen ikke blir så god som man ønsker, så kan man ta det på nytt!

Er sikker på du klarer det, har man motivasjonen så er det utrolig hva man kan få til!

Pedagogikk og sykepleie ja, det er virkelig godt gjort!! Og i tillegg til at karakterene dine har holdt seg på et godt nivå, utrolig hva man får til ja
Jeg skal gi det et realt forsøk, kan ikke gi opp en stor drøm nå nei

 

[*Håpefull*]

Ikke egenerfart, men må bare si at INGEN var så disiplinerte og hadde så god kontroll på studiet, frister og alt som hun som var firebarnsmor som jeg tok masteren sammen med! Tror det er fordi man bedre vet at man MÅ studere når man har tid, så man ender ikke opp med like store skippertak som de frie, unge, franke og kanskje single medstudentene Husker jeg var veldig imponert over henne

Hehe, ja ikke sant. Det krever vel litt mer struktur og oversikt ja. Håper jeg opplever å mestre det på samme måte

 

[*Håpefull*]

At du allerede har en master, vil nok hjelpe deg mye. Jeg har også en master, og merker denne runden at jeg er mye flinkere til å lese effektiv, vurdere hvilket pensum som er viktigst, formulere gode besvarelser på eksamen, skrive konkret og presist osv. Jeg får MYE gratis ved at jeg allerede har mye erfaring med det å være student og det å lære på den måten som kreves på universitetet.

Ja, det er helt sant. Veldig glad for det nå at jeg har en master allerede og noen år på baken. Er ikke eldgammel akkurat, men jeg kommer ikke rett fra videregående lissom. Så det er som du sier er fordel vi kan dra nytte av Takk for gode oppmuntringer