Fullt hus

[bimsa]

Vi er alle sammen forskjellige, og trives på forskjellige måter i vårt eget hjem.

Jeg har tidligere tenkt at jeg ikke orker mye bråk rundt meg, og hvertfall ikke et fullt hus av barn og unge. Men ting forandrer seg gitt...

Nå har vi to barn, og et til på vei. Vi har to STORE hunder, og to katter. Og vi bor i et enderekkehus over tre etasjer og jobber begge to 100%. Var ikke få som ga meg et sjokkert blikk når jeg sa at vi skulle få enda et barn, og ikke har noen planer om å flytte ut på landet med det første.
Kommentaren som har gått igjen er; Blir det ikke for mye bråk og for mye ansvar?

Jeg trives nå med et fullt hus av lyder og kjærlighet. Jeg elsker hunder, og har alltid gjort det, og kunne ikke tenke meg en annen rase enn den jeg har, selv om de krever en del. Kattene merker man jo ikke stort til, de kommer og går som de selv ønsker.

Ja, det blir kanskje litt mer hodebry når vi skal reise på ferie, hvem stoler jeg på til å passe kattene, og ikke minst hvem jeg stoler på vil kunne håndtere hundene? Men vi får det jo til.

Hvordan er du/dere? Trives dere best uten dyr, og kun mamma, pappa og barn? Eller er dere som meg? Hadde vært morsomt å se kontrastene på gruppen

 

[Kålormen]

Før jeg fikk barn trengte jeg en del ro rundt ørene, men nå syns jeg bare det er hyggelig at jeg merker at de er der. Feks ønska jeg meg før egen tv-stue osv, eller separat kjøkken slik at man kan være et sted bare de voksne, men det har jeg ikke noe behov for lenger. Det er riktignok fordi jeg har litt strenge tv-regler, da. Av og til er nevøene til mannen på besøk og de får ha på tv-en hele tiden. Det er til å bli gal av syns jeg, da henger jeg heller på kjøkkenet

Ang dyr så har vi en hund som jeg alltid har elska å gå i skogen med. Det gjør jeg fremdeles, men jeg merker at ressursene mine både i form av tid og krefter ikke strekker til, og aller helst ønsker jeg henne egentlig ut av heimen min. Desverre. Ønsker meg heller ikke noe annet dyr. Det holder med barn og mann

 

[frk•sillymilly]

Jeg liker lyd rundt meg, blir fort rastløs av stillhet. Har ikke dyr da vi bor i 2 etg i leilighet, men ønsket er å få en katt når vi flytter. Jeg liker godt å få besøk, er veldig sosial av meg. Men av og til er det godt med litt alenetid, liker godt å lage middag alene feks, så kjenner det skal bli godt med atskilt kjøkken/stue.

 

[bimsa]

Før jeg fikk barn trengte jeg en del ro rundt ørene, men nå syns jeg bare det er hyggelig at jeg merker at de er der. Feks ønska jeg meg før egen tv-stue osv, eller separat kjøkken slik at man kan være et sted bare de voksne, men det har jeg ikke noe behov for lenger. Det er riktignok fordi jeg har litt strenge tv-regler, da. Av og til er nevøene til mannen på besøk og de får ha på tv-en hele tiden. Det er til å bli gal av syns jeg, da henger jeg heller på kjøkkenet

Ang dyr så har vi en hund som jeg alltid har elska å gå i skogen med. Det gjør jeg fremdeles, men jeg merker at ressursene mine både i form av tid og krefter ikke strekker til, og aller helst ønsker jeg henne egentlig ut av heimen min. Desverre. Ønsker meg heller ikke noe annet dyr. Det holder med barn og mann

Altså, jeg er glad i lyd, men da mener jeg levende lyd fra ungene og dyrene. Ikke tv'n. Den vil jeg ha av mest mulig, og hadde klart meg helt fint uten den. Men jeg får ikke lov å kvitte meg med den...

Trist du føler det slik om hunden. Skjønner at tid og krefter blir omplassert når familien blir større, for meg er hundene en like stor del av familien som alle andre. Tenker du på omplassering?

 

[bimsa]

Jeg liker lyd rundt meg, blir fort rastløs av stillhet. Har ikke dyr da vi bor i 2 etg i leilighet, men ønsket er å få en katt når vi flytter. Jeg liker godt å få besøk, er veldig sosial av meg. Men av og til er det godt med litt alenetid, liker godt å lage middag alene feks, så kjenner det skal bli godt med atskilt kjøkken/stue.

Alenetid får jeg heldigvis siden jeg jobber tredelt turnus, men etter noen dager alene hjemme på dagtid uten barna kjenner jeg en voldsom rastløshet og savn i kroppen.

 

[frk•sillymilly]

Alenetid får jeg heldigvis siden jeg jobber tredelt turnus, men etter noen dager alene hjemme på dagtid uten barna kjenner jeg en voldsom rastløshet og savn i kroppen.

Jeg jobber også 3 delt turnus, ganske digg mtp dagene jeg får til å ordne ting osv i fred og ro.

 

[Kålormen]

Altså, jeg er glad i lyd, men da mener jeg levende lyd fra ungene og dyrene. Ikke tv'n. Den vil jeg ha av mest mulig, og hadde klart meg helt fint uten den. Men jeg får ikke lov å kvitte meg med den...

Trist du føler det slik om hunden. Skjønner at tid og krefter blir omplassert når familien blir større, for meg er hundene en like stor del av familien som alle andre. Tenker du på omplassering?

Hunden vår er litt sånn deleprosjekt. Hun var i utgangspunktet stefaren min sin, men så fikk jeg overta henne for en del år siden. Da hadde jeg veldig lyst til å ha henne, mens min mor generelt ikke er glad i å ha hund i heimen. Han tar henne fremdeles med på fjellet og har henne i ferier osv, og han har henne en lang periode fra august og utover høsten pga jakt og forberedelser før jakta. Det ville ikke være aktuelt å gi henne til noen andre enn ham. Nå skal hun dit igjen en periode heldigvis.

 

[bimsa]

Hunden vår er litt sånn deleprosjekt. Hun var i utgangspunktet stefaren min sin, men så fikk jeg overta henne for en del år siden. Da hadde jeg veldig lyst til å ha henne, mens min mor generelt ikke er glad i å ha hund i heimen. Han tar henne fremdeles med på fjellet og har henne i ferier osv, og han har henne en lang periode fra august og utover høsten pga jakt og forberedelser før jakta. Det ville ikke være aktuelt å gi henne til noen andre enn ham. Nå skal hun dit igjen en periode heldigvis.

Det er fint at hun kan dra til noen andre hun er vant til, og som er familie Det er jo uten tvil det beste. Jeg har dessverre sett alt for mange som kaster ut dyrene eller gir de bort til hva som helst så fort et barn kommer til familien (eller hvis de bare skal på ferie og ikke får pass), og ærlig talt synes jeg det er helt forferdelig.

 

[Kålormen]

Det er fint at hun kan dra til noen andre hun er vant til, og som er familie Det er jo uten tvil det beste. Jeg har dessverre sett alt for mange som kaster ut dyrene eller gir de bort til hva som helst så fort et barn kommer til familien (eller hvis de bare skal på ferie og ikke får pass), og ærlig talt synes jeg det er helt forferdelig.

Jeg er helt enig, det er forferdelig. Har kjent på at jeg ikke mestrer henne helt lenger i 2,5 år nå, så her tas ingen forhastede beslutninger Og det gikk helt fint å ha henne før jeg ble gravid igjen egentlig. Men det første halvannet året med baby gikk ikke sånn kjempefint.