Fryktelig trist og hormonell

Fabmamma40

Glad i forumet
Julikulene 2020
Hvorfor er det slik at en egens Lykke er andres vrede? Føles slik ut.

Kjenner på en følelse av fortapthet når de du trodde var dine beste venner ikke kan glede seg over din lykke. Når den ene ikke kan fordra din partner og den andre røper om en babyshower jeg ikke "visste" om(Vet jo bare dagen) men at hun ikke kommer dit for det er det kjedeligste hun vet...
 
Det var trist å høre :-( Vet ikke helt om jeg synes dette høres ut som veldig gode venner?
 
Det var trist å høre :-( Vet ikke helt om jeg synes dette høres ut som veldig gode venner?

Takk ♡. Har kjent de I snart 18 år... Men er enig med deg der. Det høres rett og slett ikke ut som gode venner.

Var ikke slik jeg tenkte meg at dette skulle bli. Så unødvendig mye bekymringer og tårer. Og jeg er gravid.

Jeg må bare holde meg for god til sånt fjas. Har ca en mnd igjen. Skal bli en god mnd ♡
 
Takk ♡. Har kjent de I snart 18 år... Men er enig med deg der. Det høres rett og slett ikke ut som gode venner.

Var ikke slik jeg tenkte meg at dette skulle bli. Så unødvendig mye bekymringer og tårer. Og jeg er gravid.

Jeg må bare holde meg for god til sånt fjas. Har ca en mnd igjen. Skal bli en god mnd ♡

Kunne du tatt det opp med dem på en fin måte? Kanskje spurt hvorfor de gjør det de gjør? Kan jo hende de ikke mener det slik.
 
Kunne du tatt det opp med dem på en fin måte? Kanskje spurt hvorfor de gjør det de gjør? Kan jo hende de ikke mener det slik.

Den ene har sagt rett ut at hun ikke kan fordra mannen min. Hun andre tror jeg ikke forstår at hun kan oppstå som frekk. Men jeg må ta det opp med de. Etter jeg har født.
 
Jeg tenker at man prøver litt ekstra når man er venn med noen. Jeg er ikke superglad i babyshower selv, men hadde dratt om jeg ble invitert. Dagen handler tross alt ikke om meg.

Og når det gjelder hun som ikke liker mannen din, så tenker jeg at det er synd for henne. Man kan ikke ha god kjemi med alle, men når man er venn med noen legger man i en ekstra innsats for å få det til å fungere.

At de forteller deg dette uten å (tilsynelatende) prøve å finne en løsning på det synes jeg er dårlig gjort.
 
Jeg tenker at man prøver litt ekstra når man er venn med noen. Jeg er ikke superglad i babyshower selv, men hadde dratt om jeg ble invitert. Dagen handler tross alt ikke om meg.

Og når det gjelder hun som ikke liker mannen din, så tenker jeg at det er synd for henne. Man kan ikke ha god kjemi med alle, men når man er venn med noen legger man i en ekstra innsats for å få det til å fungere.

At de forteller deg dette uten å (tilsynelatende) prøve å finne en løsning på det synes jeg er dårlig gjort.


Ja. Og alle de gangene jeg har prøvd å å ting til med de - og den ene som bor relativt nærme meg. Men det er så vanskelig. Ting blir ubesvart på alle sosiale kanaler (sms, messenger, snapchat - you name it)....

Er bare sår og lei meg - men tenker og at jeg må jo bare heve meg over dette. Jeg vet at jeg og kan brenne broer - men da er det en jævlig god grunn til det. Dette mener jeg er så lite gjennomtenkt og egosentrisk av de.
 
Hvordan har det gått med dere? Fremdeles ubesvart some eller har dere fått snakket ut litt om forventninger og (endrede) premisser for vennskapet?
 
Back
Topp