Frykt hos barn

[Magica83]

Hei!
Har et bonusbarn på snart 5 år. Han er hos sin mor annenhver helg og til pappan og meg ellers, og den ordningen fungerer fint og har gjort det i over 2 år.
Nå er det slik at mor har en litt annen holdning enn oss når det gjelder hva barn trenger å vite av nyheter og andre ting som jeg vil kalle voksenrelaterte ting. Det er flere eksempler på dette, men nå har det seg slik at han hadde spurt sin mor om forsiden på avisa den forrige helgen han var der, Da har hun fortalt om lille gutten som ble drept av foreldrene sine siden de dro fra han. ( Den saken i Leksvik ). Nå er det vel kanskje ikke slik at han ble drept, men dette var på et tidlig stadium og hun trodde vel det på den tiden - og dermed fortalte dette til gutten.
Det resulterte i at han begynte å gråte, og var redd og utrøstelig. Mor fortalte dette til oss, så det er åpenbart det var en relativt sterk reaksjon. Vi prøvde ta opp temaet når han kom til oss, men da ville han absolutt ikke snakke om det, virket som han var redd for å begynne å tenke på det.

Virket som om alt gikk greit noen dager, men siste tiden så har han fått en uforståelig angst for å iigge på eget rom. Om vi får han til å roe seg på eget rom så våkner han ofte på natta og skriker at han er redd. Spør vi hva han er redd så sier han noen ganger nisser, og noen ganger spøkelser.

Men kan dette være en reaksjon på de første, men at han bare projiserer det over på nisse og spøkelser? Nå er det jo ikke unormalt å være redd nisser, men har vært på juletilstelninger i barnehage osv der noen har vært utkledd som nisser uten at han er redd i den settingen. Når jeg prøver å si dette, så sier han bare at det er ikke "sånne" nisser han er redd for! Men han får ikke forklart helt hva han egentlig er så redd for.

 

[knotte81]

Uff da dette hørtes ikke bra ut, det er virkelig noen ting et barn ikke trenger og få vite. Syntes synd på han men tror det er en vanlig reaksjon, at de sier det er andre ting. Eneste rådet jeg kan komme med er om dette vedvarer så ikke nøl med å ta kontakt med bupp, der får han hjelp til og sortere ut tankene og følelsene sine. Min eldste var utsatt for noe traumatisk og gikk på bupp i 1 år pga dette.

 

[Helsesøster Elin_]

Hei!
Har et bonusbarn på snart 5 år. Han er hos sin mor annenhver helg og til pappan og meg ellers, og den ordningen fungerer fint og har gjort det i over 2 år.
Nå er det slik at mor har en litt annen holdning enn oss når det gjelder hva barn trenger å vite av nyheter og andre ting som jeg vil kalle voksenrelaterte ting. Det er flere eksempler på dette, men nå har det seg slik at han hadde spurt sin mor om forsiden på avisa den forrige helgen han var der, Da har hun fortalt om lille gutten som ble drept av foreldrene sine siden de dro fra han. ( Den saken i Leksvik ). Nå er det vel kanskje ikke slik at han ble drept, men dette var på et tidlig stadium og hun trodde vel det på den tiden - og dermed fortalte dette til gutten.
Det resulterte i at han begynte å gråte, og var redd og utrøstelig. Mor fortalte dette til oss, så det er åpenbart det var en relativt sterk reaksjon. Vi prøvde ta opp temaet når han kom til oss, men da ville han absolutt ikke snakke om det, virket som han var redd for å begynne å tenke på det.

Virket som om alt gikk greit noen dager, men siste tiden så har han fått en uforståelig angst for å iigge på eget rom. Om vi får han til å roe seg på eget rom så våkner han ofte på natta og skriker at han er redd. Spør vi hva han er redd så sier han noen ganger nisser, og noen ganger spøkelser.

Men kan dette være en reaksjon på de første, men at han bare projiserer det over på nisse og spøkelser? Nå er det jo ikke unormalt å være redd nisser, men har vært på juletilstelninger i barnehage osv der noen har vært utkledd som nisser uten at han er redd i den settingen. Når jeg prøver å si dette, så sier han bare at det er ikke "sånne" nisser han er redd for! Men han får ikke forklart helt hva han egentlig er så redd for.

Hei!
Barn tenker og reflekterer mye over det vi voksne sier og gjør. Som omsorgspersoner er vår viktigste oppgave å skape trygghet for barnet. Dersom barnet viser og utrykker at de er redde for noe, er det vår viktigste oppgave å trygge dem. Forsøk å få barnet til å sette ord på hva de er redde for. Dette kan gjøres ved å bekrefte det barnet sier ved å gjenta det , samtidig som du undrer. Lag rom for at barnet kan få uttale seg. Eks. " Jeg hører at du sier at du er redd for.....,- hm.....Hva er du mest redd for, fortell!." Eks. kan du bekrefte at mor og far aldri vil gå fra ham alene. Barn skal aldri være helt alene, det skal alltid være noen voksne som passer på dem.
Tenker at det viktigste blir at dere voksne kan snakke samen, slik at dere har en felles holdning i forhold til hvordan dere på best mulig måte kan trygge deres barn.
Si gjerne noe om at foreldre som ikke klarer å passe på barna sine er syke. Fyll da også inn med at dersom mor eller far blir syke, så vil de sørge for at det er noe andre som han kjenner som kan passe på ham.
Vær også nøye med tiden framover å gjøre dagene forutsigbare for deres sønn. Forklar ham hva som skal skje og hvem som skal passe på ham og hente ham. Dette vil være med å trygge ham og gjøre at han får tillit til dere. Ellers synes jeg nok at en skal være forsiktig med hva publiserer for små barn av ekstreme og skremmende historier. Dersom barn likevel får høre slike historier, blir det viktig å kunne være sammen med em om bearbeiding av disse opplysningene. Snakk med sønnen deres om det som opptar ham. Opptre rolig og vis at du tåler å høre det han forteller uten å bli forskrekket. Lykke til ! Hilsen Elin