Frykt for spontanabort

Lillemy1

Flørter med forumet
Hei!

Det har seg sånn at vi nå har fått positive graviditetstester. Jeg er student og i praksis på sykehus og må derfor si til avdelingen min at jeg er gravid, da vi kan komme bort i både pasienter som skal ta cellegift og følge på røntgen.
Min værste frykt er å ha sagt til avdelingen at jeg er gravid, og deretter si "nå har jeg spontanabortert.."
Jeg er 24 år, så vet at jeg ikke har like høy spontanabortrisiko som de over 44 år.
Jeg er nå 16 dpo, noen her som har fått kjemisk nå? vet det er 50/50 om man får kjemisk eller ikke.
Når man leser inne på forumet virker det som om de aller fleste opplever SA eller MA, selv om jeg vet dette ikke er tilfelle statistisk sett. Hadde vært mye lettere dersom vi kunne holdt alt hemmelig til uke 12, uten å måtte forklare flere dersom det ikke gikk.
Noen trøstende ord der det har gått bra?
 

Vedlegg

  • 50058574_379470805950205_2295174026982588416_n.jpg
    50058574_379470805950205_2295174026982588416_n.jpg
    69,3 KB · Visninger: 73
Er i samme situasjon og synes heller ikke det er noe særlig å måtte si noe så tidlig. Jeg skal fortelle det til sjefen om noen dager og da er jeg 4+6. Resten av avdelingen trenger ikke å få vite det, men situasjonen er slik at de kommer til å skjønne det..
 
Er i samme situasjon og synes heller ikke det er noe særlig å måtte si noe så tidlig. Jeg skal fortelle det til sjefen om noen dager og da er jeg 4+6. Resten av avdelingen trenger ikke å få vite det, men situasjonen er slik at de kommer til å skjønne det..

Jeg må nok si det til både veileder og sjefen, men trenger ikke si noe før jeg hvertfall er 5+0. Har to nattevakter da, så håper ikke jeg trenger å si noe før 5+4. Synes likevel det er alt for tidlig og redd resten av avdelingen skal skjønne det når vi skal fordele pasienter.
 
Jeg er 7+2 med nr 3. Ingen kjemiske, ingen sa og ingen ma. Dette er min 3 graviditet. Så kan gå bra også. Men skjønner at det er lettet å lese om sånt siden det er flere som forteller om det enn at man har gått svangerskapet gjennom. Er jo mye mer å bearbeide når man mister og da hjelper det nok å skrive om det. Det er færre som mistet enn som går svangerskapet ut. Men ikke alle skriver her inne heller.
 
Jeg skriver aldri i tråder om sa/ma fordi jeg aldri har opplevd det. Er 15 uker med nr 3 nå og føler meg veldig heldig. 3 svangerskap som ser ut til å gi 3 barn. De som ikke opplever ma/sa har nok ikke like stort behov for å dele det. Jeg måtte forresten fortelle sjefen om graviditeten allerede i uke 6 fordi jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme. Lykke til!
 
Ikke les disse trådene om sa/ma. Det er ikke et reelt tall for hvor mange som mister.
Fortell det du, av og til er det ikke praktisk mulig å holde det skjult til uke 12. Jeg fortalte sjefen i uke 6-8 begge gangene pga dårlig form.
Det viktige er å skåne den lille i magen:Heartpink
 
Selv om det virker som «alle» opplever sa/ma her inne er ikke det tilfelle. De aller fleste mister ikke :)
 
Jeg måtte fortelle om graviditeten tidlig, pga arbeidsplass med farlige kjemikalier. Jeg synes i grunnen det var litt greit at kollegaene visste det, for nå skjønner folk hvorfor jeg ser tom ut innvendig innimellom. Jeg får klemmer og de tar nok litt hensyn.
Føles også vondt og sårt og personlig, nesten litt flaut "hvorfor får jeg ikke til, når alle andre får til" - men men. Vi er jo alle bare mennesker.
 
De aller fleste svangerskap går helt fint. Det er noe jeg har måttet minne meg selv på en del ganger :)

Og som en som har mistet tidlig og sent; det var ikke nødvendigvis enklere å gå tilbake til jobb den gangen jeg mistet tidlig og ingen visste om det. Jeg var ikke meg selv i lang tid etterpå, og klarte ikke å yte 100%. Da jeg mistet sent og alle visste om det fikk jeg i det minste masse trøst og forståelse.

Men igjen, de aller fleste gangene går det helt fint :)
 
Veldig mange opplever å ikke miste og mister du vil du få forståelse for ting er tøffe... lykke til;)
 
Jeg forstår deg godt.
Jeg er i en posisjon hvor det er uforsvarlig å ikke fortelle kollegaer pga røntgen, hormonpreparater. Jeg må ha tilretteleggelse for fosterets trygghet.

Jeg er en av de som var uheldig første runden. Og måtte si det. Det er ingen skam å miste, folk forstår, det skjer dessverre. Og det skjer av en grunn.
Jeg tok meg noen dager fri og ba om at det ikke ble snakket om. Ingen sa noe da jeg kom tilbake. Og jeg snakket litt åpent om det etterhvert, som føltes godt.
Jeg ble gravid igjen med en gang uten å få menstruasjon. Måtte selvfølgelig si det på nytt, og er idag 11 uker.

Sjansen er større for at det skal gå bra, enn at det skal gå dårlig. Heldigvis :hug003
 
De aller fleste mister ikke altså! Det er gjerne en stor andel av de som dessverre har mistet på forskjellig forum. En grunn er vel gjerne at de vil ha noen å snakke med og å være anonym, mange har prøvd lenge og er derfor på forum. Så selv om det er veldig mange her inne som har vært uheldige så er det mye vanligere at det går bra! Prøv å senk skuldrene :)
 
Jeg fortalte om det til sjefene 4+5 og resten av gjengen 6+5.

Var glad jeg hadde sagt det når jeg begynnte å spy i uke 7. (Var kvalm fra 5+2)
 
Gratulerer jeg ble selv gravid som student, men hadde ikke noe risikabelt arbeid så trengte ikke si det tidlig., men kjenner meg igjen i det du sier. Jeg ville heller ikke dele noe slik at om jeg evt mistet ville det være noe jeg kunne holde privat. du kan jo si at du vil holde deg skjult for så mange som andre så bare de nødvendige vet det og at de kan gjøre det så diskré som mulig?

Jeg var veldig redd for å miste under graviditeten og forumet ga meg nok en litt forhøyet følelse av risikoen. Man må huske at en større andel av de som er på forumet er de som har prøvd lenge og opplever problemer med å få barn så det virker som om det er mer vanlig enn det faktisk er. Dessuten er det nok flere som deler når de mister enn de som fortsetter graviditeten. Jeg brukte også en side som noen andre linket til som viste sjanse for spontanabort og for at det gå bra. Oddsen er allerede i din fordel, og det er over aller mest sannsynlig for at dette ender med en baby til høsten. Jeg ble beroliget av statistikken når jeg var gravid o så det hjalp og nå sitter jeg med en 3 mnd gsmmel baby
 
Back
Topp