Frykt for alt (tw)

Totlaaa

Gift med forumet
Himmelbarn
Januarlykke 2019
Påskeliljene 2022 ❤️
❤️Mailykke 2022❤️
Litt sånn «kort» oppsummert:


jeg fødte ei 15uker gammel jente som led av triploid som ikke er forenelig med liv i april i år. Ultralydene før uke 12 var helt normale, men jeg ble satt tilbake når jeg trodde jeg skulle vært 12 uker så ble plutselig 11 uker på vei.. så i mitt hode vil ikke ett hjerte som slår være godt nok før jeg er over 12 uker og at alt faktisk er anatomisk perfekt. (De fant masse avvik sist i uke 13/14)

nå har jeg også hatt 2 spontanaborter rundt uke 4-5 før sønnen min ble født i 2019, og så dette svangerskapet som ble avsluttet i april mens jeg egentlig hadde termin i oktober. Uansett - det jeg ville frem til var at jeg er så vanvittig redd og frykter det værste hele tiden. Nå uroer jeg meg for EXU (snakket med ei på senteret jeg trener på som hadde operert for dette for en måned si) og så har vi jo SA som kan skje og ikke minst MA. På toppen av det hele frykter jeg jo kromosomavvik igjen, selv om det ikke er økende gjentakelsesrisiko denne gangen, siden det var helt tilfeldig sist.

men jeg sliter litt med denne ventingen som man ikke kan gjøre noe mer med enn bare å vente heller :facepalm: jeg skal få god oppfølgning og har gratis UL når som helst, men den frykten for at noe er galt eller går galt er til tider overveldende. Hjelper ikke at jeg hadde mareritt om masse blod på doen i natt, men heldigvis ikke i virkeligheten.

jeg sier ikke dette for å skremme andre, men i ett håp om at dere kan berolige mitt hodet og gi meg håp om at det kan gå bra:nailbiting: jeg vil ikke at frykten skal overta den egentlig gleden over at jeg er gravid igjen, men det er så vanskelig å håpe på noe når jeg vet hvor galt det kan gå…

huff, det ble ett langt innlegg..
 
Har ikke så mye beroligende å komme med dessverre. Jeg har det på samme måte! Har lyst til å bare legge meg og sove og våkne opp igjen i november når jeg vet hvordan dette har gått (og jeg hater november, så det sier litt). Og jeg har "bare" opplevd en MA tidligere.

Jeg prøver å bare ta en dag om gangen! Jeg prøver så godt jeg kan å ikke planlegge og tenke så mye på at det kanskje kommer et barn i april. Det kan jeg heller gjøre senere. Nå gjelder det å bare holde ut fram til første ultralyd (og så til neste osv.).
 
Det er mye å tenke på i svangerskap, og når hormonene i tillegg løper løpsk kan det bli voldsomt. Ville anbefalt deg å ta kontakt med lege/jordmor for å snakke om dette.

Er også bekymret for at noe er galt, men kommer til å bestille nipt fra Danmark for å sjekke for alt sånt. Kunne det kanskje vært noe? Det kan jo gjøres fra uke 9.

Klem❤️

Edit: Forresten, typisk for exu er svake tester som stiger sent + spotting/blødning. Var kjempe redd for dette selv for noen måneder siden da jeg spottet og strekene steg men ekstremt sakte. Var heldigvis kjemisk, men leste da vanvittig mye på dette, og de fleste opplevde svak økning i styrke + spotting. Dine tester er veldig fine!
 
Last edited:
Forstår at du er redd! Har ikke så mange trøstende ord, annet enn at det er større sannsynlighet for at dette går bra enn motsatt ❤️

Håper du får den oppfølgingen du trenger, selv om man ikke får gjort noe med selve ventingen :(
 
Har ikke så mye beroligende å komme med dessverre. Jeg har det på samme måte! Har lyst til å bare legge meg og sove og våkne opp igjen i november når jeg vet hvordan dette har gått (og jeg hater november, så det sier litt). Og jeg har "bare" opplevd en MA tidligere.

Jeg prøver å bare ta en dag om gangen! Jeg prøver så godt jeg kan å ikke planlegge og tenke så mye på at det kanskje kommer et barn i april. Det kan jeg heller gjøre senere. Nå gjelder det å bare holde ut fram til første ultralyd (og så til neste osv.).
Prøver også å ta en dag av gangen, men så treffer jeg på noen humper på veien og så blir jeg satt ut og krisemaksimerer alt :nailbiting: det er gode odds på at det kan gå bra, men så tenker jeg av og til at kanskje vi ikke blir så heldige som å få en frisk sønn eller datter til :dead: skal til jordmor i uke 8 og håper det hjelper på :)
 
Det er mye å tenke på i svangerskap, og når hormonene i tillegg løper løpsk kan det bli voldsomt. Ville anbefalt deg å ta kontakt med lege/jordmor for å snakke om dette.

Er også bekymret for at noe er galt, men kommer til å bestille nipt fra Danmark for å sjekke for alt sånt. Kunne det kanskje vært noe? Det kan jo gjøres fra uke 9.

Klem❤️

Edit: Forresten, typisk for exu er svake tester som stiger sent + spotting/blødning. Var kjempe redd for dette selv for noen måneder siden da jeg spottet og strekene steg men ekstremt sakte. Var heldigvis kjemisk, men leste da vanvittig mye på dette, og de fleste opplevde svak økning i styrke + spotting. Dine tester er veldig fine!


Har tatt kontakt med jordmor og skal til henne 14september, og det er samme jordmor jeg var hos etter senaborten, så hun vet min «situasjon», så jeg gleder meg til det. Da har vi også vært på første UL den 10september med forhåpentlig ett foster som er levedyktig…

ja, har ingen smerter eller blødninger, så kanskje ikke akkurat Exu er reelt, men frykten er der likevel :hilarious::hungover:

Jeg skal få KUB-test via sykehuset, og ønsker også å spørre om mulighet til Nipt - test, den fikk vi jo spørsmål om å ta når vi fikk vite at lille hadde avvik på UL. Så håper vi kan få den via sykehuset. Selv om KUB-test skal være en god indikasjon også (ifølge sykehuset).

det er bare denne teite ventetiden der man ikke kan gjøre noe (ikke at man kan det noen gang) men når jeg kommer så langt som over første UL, så kan jeg i hvert fall gå ukentlig :) da «gjør» jeg noe :angelic:
 
Forstår at du er redd! Har ikke så mange trøstende ord, annet enn at det er større sannsynlighet for at dette går bra enn motsatt ❤️

Håper du får den oppfølgingen du trenger, selv om man ikke får gjort noe med selve ventingen :(
Jeg skal ha mye oppfølgning, men det skjer så lite nå de første ukene.. må liksom holde ut i 2 uker til før første UL, og så håper jeg ukene etter går fortere og at alt er bare bra i magen min :angelic:
 
Jeg sitter også med mye uro i kroppen dette svangerskapet :sorry: Nå har ikke jeg gått igjen slik som du utenom en SA i nov 2019! Men etter ultralyden i dag der gynekologen ikke fant mer enn tykk slimhinne så er jeg nedfor og redd.. selv om det var uplanlagt svangerskap!:oops:
 
Nå skal det sies at jeg har også to barn med samme diagnose.. og genetikkerene mener fremdeles det er ikke noe feil som de har sitt heller :sorry:
 
Jeg sitter også med mye uro i kroppen dette svangerskapet :sorry: Nå har ikke jeg gått igjen slik som du utenom en SA i nov 2019! Men etter ultralyden i dag der gynekologen ikke fant mer enn tykk slimhinne så er jeg nedfor og redd.. selv om det var uplanlagt svangerskap!:oops:
Nå skal det sies at jeg har også to barn med samme diagnose.. og genetikkerene mener fremdeles det er ikke noe feil som de har sitt heller :sorry:
Svangerskap er en evig bekymring :sorry:
Men det var tidlig du var på ultralyd, og da håper jeg du får se en skikkelig fin liten bamsemums om 2 uker :rolleyes:

kan jeg spørre om hvilken diagnose barna dine har? Evt ta det i PM :oops:
 
Svangerskap er en evig bekymring :sorry:
Men det var tidlig du var på ultralyd, og da håper jeg du får se en skikkelig fin liten bamsemums om 2 uker :rolleyes:

kan jeg spørre om hvilken diagnose barna dine har? Evt ta det i PM :oops:
Prøvde å skrive pm til deg men det funket ikke o_O
 
Åå Kjære Totlaaa:Heartred Jeg kan både forstå og ikke forstå hva du går igjennom, jeg kjenner sånn til den frykten og usikkerheten rundt ny graviditet etter å ha mistet, men jeg har ikke gått igjennom akkurat det samme. Da vi fikk vite om MAen sa jordmor at det somregel skjedde for foster som det var noe feil med, så jeg tenkte mye i etterkant på at kroppen min sviktet meg og at det var min feil. Da jeg ble gravid på nytt så kom frykten like fort som gleden etter positiv test, hva om det skjedde igjen. Jeg var redd helt til jeg fikk se at veksten var akkurat som den skulle på ultralyd i uke 12, men klarte ikke slappe ordentlig av før vi fikk se at alt var fint på ordinær ultralyd. Dessverre så fant jeg ingenting som hjalp mot frykten annet enn tid og gjentagende bekreftelser med ultralyd på at alt var fint. Tiden gikk likevel ganske fort selv om det føltes som det tok en evighet. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, for jeg har egentlig ingen råd eller støttende ord annet enn at jeg føler med deg og at jeg har troen på at dette kommer til å gå kjempe bra! :Heartbigred

Krysser fingrene for at tiden fremover nå flyr avgårde og at alt er fint på alle prøver!
 
Åå Kjære Totlaaa:Heartred Jeg kan både forstå og ikke forstå hva du går igjennom, jeg kjenner sånn til den frykten og usikkerheten rundt ny graviditet etter å ha mistet, men jeg har ikke gått igjennom akkurat det samme. Da vi fikk vite om MAen sa jordmor at det somregel skjedde for foster som det var noe feil med, så jeg tenkte mye i etterkant på at kroppen min sviktet meg og at det var min feil. Da jeg ble gravid på nytt så kom frykten like fort som gleden etter positiv test, hva om det skjedde igjen. Jeg var redd helt til jeg fikk se at veksten var akkurat som den skulle på ultralyd i uke 12, men klarte ikke slappe ordentlig av før vi fikk se at alt var fint på ordinær ultralyd. Dessverre så fant jeg ingenting som hjalp mot frykten annet enn tid og gjentagende bekreftelser med ultralyd på at alt var fint. Tiden gikk likevel ganske fort selv om det føltes som det tok en evighet. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, for jeg har egentlig ingen råd eller støttende ord annet enn at jeg føler med deg og at jeg har troen på at dette kommer til å gå kjempe bra! :Heartbigred

Krysser fingrene for at tiden fremover nå flyr avgårde og at alt er fint på alle prøver!

tusen takk for omtanke og svar :Heartred:love7

jeg har gode dager og dårlige dager, å så sant jeg ikke blør og fremdeles har høy hvilepuls - så PRØVER jeg å tenke litt positivt (selv om det er lettere sakt enn gjort) :oops:
Jeg vet mye kan skje de neste ukene, men samtidig kan jeg ikke forestille meg at det skal hverken gå bra eller dårlig! Men håper at UL om 2 uker viser en liten bamsemums med hjerte som slår og at de påfølgende ultralydene ukentlig viser det samme og at jeg får tatt NIPT test på sykehuset (skal i hvert fall legge inn en grundig argumentasjon på hvorfor og i tillegg har jeg jordmora med på laget) så håper jeg at alt ser bra ut! Håper bare ventetiden kan gå litt fortere :rolleyes:

håper det går bra med deg og masse lykke til med fødsel innen de neste månedene:love7
 
Back
Topp