Frustrert

Tiiingeling

Flørter med forumet
Trenger ikke svar, må bare få ut litt frustrasjon.

Hva gjør man når man er dritt lei hele prøveprosjektet og har mistet alt av tro og håp på at det kommer en liten baby til slutt?:banghead: Vår historie; 2,5 år som prøvere og SA (2018) MA i nov 2019 (13+0) vært igjennom en runde IVF uten hell.

Vet 2,5 år ikke er så lenge i motsetning til mange andre - men still. Frustrert - motløs og rådvill. Har mest lyst til å gi opp. :mad:
 
Skjønner godt at du er frustrert og lei:oops:
Etter 6 år som prøvere, 3 av dem innenfor offentlig IVF enhet med bare dårlig stemning fra klinikken sin side gikk vi i januar privat. Etter ett uttak og to innsett(1 ferskt + 1 frys) er jeg nå 10+0, noe jeg for ett år siden aldri så for meg at skulle skje. Vi hadde innfunnet oss med at det ikke kom til å bli barn, da vi aldri før hadde fått egg på frys i det offentlige. Nå ser det likevel ut til at vi kanskje kommer i mål og vi har til og med to til på frys. Om dere har holdt på 2,5 år, 4 år, 6 år eller lengre, så har du likevel lov til å kjenne på denne bunnløse frustrasjonen, men ikke gi opp. Neste gang kan det være deres tur :Heartred
 
Vi har prøvd i mye kortere tid enn dere (1 år), men kjenner også på denne frustrasjonen.. det er vondt å måned etter måned bli skuffet når mensen kommer, time sex og ikke minst dialog med helsevesen. Og atpå til blir «alle» andre gravide. Følelsene dine er så forståelige, og luft de ❤️ Du er ikke alene! Håper det snart løsner, og at dere får ønskebarnet
 
Sender en styrkeklem :) Husk at det finnes mange mirakelhistorier der ute :) håper på en selv snart :)
 
Trenger ikke svar, må bare få ut litt frustrasjon.

Hva gjør man når man er dritt lei hele prøveprosjektet og har mistet alt av tro og håp på at det kommer en liten baby til slutt?:banghead: Vår historie; 2,5 år som prøvere og SA (2018) MA i nov 2019 (13+0) vært igjennom en runde IVF uten hell.

Vet 2,5 år ikke er så lenge i motsetning til mange andre - men still. Frustrert - motløs og rådvill. Har mest lyst til å gi opp. :mad:
Prøvd i to år selv, og kjenner på akkurat den samme frustrasjonen selv. Det er en fortvilende og urettferdig situasjon, og noen ganger tenker jeg at jeg ikke har mer å gi. Men jeg merker at jeg ikke har gitt opp, for selv om skuffelsene er mange, så reiser jeg meg alltid opp og prøver igjen neste måned. Skjønner ikke hvor denne styrken kommer fra, for hadde det gjeldt noe annet hadde jeg gitt opp for lengst! Ikke gi opp ❤️
 
Trenger ikke svar, må bare få ut litt frustrasjon.

Hva gjør man når man er dritt lei hele prøveprosjektet og har mistet alt av tro og håp på at det kommer en liten baby til slutt?:banghead: Vår historie; 2,5 år som prøvere og SA (2018) MA i nov 2019 (13+0) vært igjennom en runde IVF uten hell.

Vet 2,5 år ikke er så lenge i motsetning til mange andre - men still. Frustrert - motløs og rådvill. Har mest lyst til å gi opp. :mad:

Skjønner det sykt godt! Vi har prøvd i 14 mnd nå uten en eneste positiv test. Har vert å sjekket oss er ingenting gale. Er sykt lei , frustert og oppgitt !!!! Fatter ikkje koffor vi ikkje bare kan bli gravide :( :(
 
Trenger ikke svar, må bare få ut litt frustrasjon.

Hva gjør man når man er dritt lei hele prøveprosjektet og har mistet alt av tro og håp på at det kommer en liten baby til slutt?:banghead: Vår historie; 2,5 år som prøvere og SA (2018) MA i nov 2019 (13+0) vært igjennom en runde IVF uten hell.

Vet 2,5 år ikke er så lenge i motsetning til mange andre - men still. Frustrert - motløs og rådvill. Har mest lyst til å gi opp. :mad:
Åhhhhh så slitsomt :( føler med deg:( gikk 11 år u/prevensjon jeg. Var mye deppa oppimellom da jeg trodde jeg aldri i mitt liv kunne oppleve å bli mor. Plutselig ble jeg gravid å da min sønn ble født var jeg allerede gravid med lillebror etter bare 4 mnd. Resultat er 2 vakre gutter på 7 og 5 år her nå:) ble da gravid igjen med ny mann (som jeg er gift med nå) men det var med engang vi ble sammen å endte i abort. Nå er jeg på min 11 mnd u/spiral og min 2 pp føler jeg gir opp selv. Utrolig slitsomt og frustrende....... men ikke gi opp, prøv selvom det er vanskelig å «ikke tenk såååå mye på det» vær avslappa å nyt å ha regelmessig sex, det gode er at du i allefall har vært gravid å vet du kan bli det. Tok meg 11 år før noe skjedde. Det ordner seg men er så utrolig slitsomt:( lykke til
 
Back
Topp