Frustrert.

[Bkno4659762]

Jeg trenger virkelig noen å snakke med. Noen som ikke kjenner verken meg eller min samboer, så jeg kan få noen utenforstående sitt synspunkt. Ikke sympati eller noe sånt. Men kanskje litt råd og tips mot å gjøre ting litt enklere!

Jeg og min kjæreste har vært sammen i 7 år, siden vi var 16 og 17 år. Vi bor på gården hvor kjæresten er oppvokst. Han er odelsgutt, så vi bor da i ei lita stue på gården der (lite hus, uten egent soverom). Her har vi bodd siden jeg var 18 og han 19. Da vi fant ut at jeg var gravid, ble vi enige om å bygge på. Siden vi trives veldig godt der vi bor!
Problemet er det at, nå er det 10 uker til termin, vi er ikke i nærheten av å ha alt av utstyr klart, han har ikke tegnet huset med påbygget, ikke sendt søknad, lettere sagt. Han har ikke forbrett noe. Han har ikke engang kjøpt en body, ikke spurt om jeg han skal kjøpe noe. Da jeg bestilte vognen for en uke siden, kunne jeg bestemme hvilken, så dro sammen med mamma å bestilte. Når jeg snakker om lille gutt i magen, virker han ikke så interessert. Men så fort han kommer hjem fra jobb er det å kose med magen, ta på den. Men det er enkelt og greit alt !

Selvom vi er to om dette og vi er enige, så føler jeg meg veldig aleine om det. Og jeg synes det er ekstremt vanskelig å snakke med han om det. Har ikke peiling på hvordan jeg skal snakke med han om det, på en måte hvor han ikke skal føle seg fornærmet ell angrepet!



Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Nabie]

Jeg trenger virkelig noen å snakke med. Noen som ikke kjenner verken meg eller min samboer, så jeg kan få noen utenforstående sitt synspunkt. Ikke sympati eller noe sånt. Men kanskje litt råd og tips mot å gjøre ting litt enklere!

Jeg og min kjæreste har vært sammen i 7 år, siden vi var 16 og 17 år. Vi bor på gården hvor kjæresten er oppvokst. Han er odelsgutt, så vi bor da i ei lita stue på gården der (lite hus, uten egent soverom). Her har vi bodd siden jeg var 18 og han 19. Da vi fant ut at jeg var gravid, ble vi enige om å bygge på. Siden vi trives veldig godt der vi bor!
Problemet er det at, nå er det 10 uker til termin, vi er ikke i nærheten av å ha alt av utstyr klart, han har ikke tegnet huset med påbygget, ikke sendt søknad, lettere sagt. Han har ikke forbrett noe. Han har ikke engang kjøpt en body, ikke spurt om jeg han skal kjøpe noe. Da jeg bestilte vognen for en uke siden, kunne jeg bestemme hvilken, så dro sammen med mamma å bestilte. Når jeg snakker om lille gutt i magen, virker han ikke så interessert. Men så fort han kommer hjem fra jobb er det å kose med magen, ta på den. Men det er enkelt og greit alt !

Selvom vi er to om dette og vi er enige, så føler jeg meg veldig aleine om det. Og jeg synes det er ekstremt vanskelig å snakke med han om det. Har ikke peiling på hvordan jeg skal snakke med han om det, på en måte hvor han ikke skal føle seg fornærmet ell angrepet!



Sent from my iPhone using BV Forum

Skjønner fortvilelsen.
Det med utbyggingen må du jo bare ta opp med han? Mulig han har noe grunn til at det ikke har blitt gjort.
Synes iallefall at det er viktig at en kan sette seg ned og prate om ting som irriterer hverandre uten å begynne å kjefte på hverandre.
Prøv og fortell han hvordan du føler/ har det iallefall ...

Og det med at han ikke er så engasjert kan jeg egentlig forstå hehe
Her er det jeg som inkluderer gubben med å stjele handa hans og legger den på magen og forteller han når hun er veldig livlig og ber han om å se osv Får bare mmm tilbake som vanlig, men kan nesten(bare nesten siden jeg ikke kjenner mannen din hehe) garrantere deg at det blir en annen tone når babyen kommer. Ofte det kan være veldig urealistisk for kommende barnefar at det er faktisk noe på vei, selv om de er innstilt på å bli far
Her gråt faren som fossen da førstemann kom til. Det hadde jeg ikke forventet i det hele tatt, men det gjorde godt langt inn i sjela å se at det gledet han

 

[Bkno4659762]

Skjønner fortvilelsen.
Det med utbyggingen må du jo bare ta opp med han? Mulig han har noe grunn til at det ikke har blitt gjort.
Synes iallefall at det er viktig at en kan sette seg ned og prate om ting som irriterer hverandre uten å begynne å kjefte på hverandre.
Prøv og fortell han hvordan du føler/ har det iallefall ...

Og det med at han ikke er så engasjert kan jeg egentlig forstå hehe
Her er det jeg som inkluderer gubben med å stjele handa hans og legger den på magen og forteller han når hun er veldig livlig og ber han om å se osv Får bare mmm tilbake som vanlig, men kan nesten(bare nesten siden jeg ikke kjenner mannen din hehe) garrantere deg at det blir en annen tone når babyen kommer. Ofte det kan være veldig urealistisk for kommende barnefar at det er faktisk noe på vei, selv om de er innstilt på å bli far
Her gråt faren som fossen da førstemann kom til. Det hadde jeg ikke forventet i det hele tatt, men det gjorde godt langt inn i sjela å se at det gledet han

Han misforstår ofte når jeg prøver å snakke med han og tar det som regel som kritikk. Hver gang jeg har snakket med han om påbygg, så får jeg ikke noe ordentlig svar. I vinter skyllte han på at snøen måtte gå først, og det er greit. Men nå så er det jo ikke snø lengre? Og jeg får ingen svar når jeg spørr noe ang det.


Ja, det skjønner jeg også. Det er jo mye mer virkelig for meg, enn for han. Det at han virker fraværende skjønner jeg. Når lillegutt kommer til, vet jeg at han kommer til å være en flink pappa og ta ansvar, men det meste rundt dette nå er totalt uinteressant for han. Og snakke om permisjon og foreldrepenger med han er håpløst.

Synes ting er veldig vanskelig om dagen, og jeg føler meg veldig aleine. Om det er hormoner eller ikke, det vet jeg ikke. Morsomt er det ihvertfall ikke uansett!

Det er ikke bare enkelt for meg og ordne opp i alt helt aleine, det er enkelte ting jeg kunne trengt hjelp fra han!

Vi diskuterer eller krangler ikke, vi sammen har det fint. Og bedre sammen enn på altfor lenge, det er bare dette rundt graviditeten og huset som er litt vanskelig for oss å snakke om!

Må vel bare mannet meg opp å prøve å snakke med han på en måte, som han forstår at lillegutt er her snart, og vi trenger sårt større plass!

Veldig rotete dette svaret, men er sånn det er i hodet mitt også!


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Sienna]

Han høres ut som ganske mange mannfolk som skal bli fedre for første gang. Det er uvirkelig for ham og han har ikke den samme kontakten med barnet som du har, selv om han klapper og koser med magen. Og jeg kan godt forstå at mannfolkene oppfører seg slik. Antageligvis vil han ta hensyn til deg som er gravid og "full av hormoner", samtidig som mannfolk ofte ikke har så stor interesse for såkalt redebygging som oss kvinnfolk. Om han ikke har vært noen ivrig klesshopper fra før av, så blir han nok ikke det under svangerskapet heller, selv om det er snakk om klær til den nye arvingen. Når ungen så kommer til verden, så blir det straks mye mer realistisk for mannen og noe han ikke kan "rømme fra."

I vårt første svangerskap overlot jeg innkjøp av elektroniske duppeditter (babycall med video, bilstol, videokamera osv) til mannen, for det var mer hans felt. Mens jeg handlet klær, håndkler, smokker, vippestol, vogn, leketeppe osv, for det var mer interessant for meg. Kanskje det kan fungere for dere også?

Og når det kommer til påbygg, så skjønner jeg godt at du er frustrert, for det hadde nok jeg blitt også. Men det er om å gjøre å ta det opp på en grei måte, uten å mase, og minne ham på at nå er det 10 uker igjen, og at den første tiden med baby vil bli intens, enten man får en sovebaby eller ikke, fordi det er en helt ny situasjon for dere begge og dere skal lære mye nytt om babyen, om hverandre og om familielivet. Alt trenger ikke å være 100% i orden når babyen kommer, men det vil være en fordel å ha kommet et godt stykke på vei. Og papirarbeidet tar jo også gjerne litt tid.

Ønsker deg masse lykke til ihvertfall! Det går seg nok til på et vis

 

[Appelsinpiken]

Men kan du ikke bare begynne på skisser av påbygg selv da? Bruk feks roomsketcher, og så legger du frem forslaget for ham. O sier om han ikke hoster opp et forslag selv så sender du søknad på den du har laget av og til må man bare starte selv om ting skal bli gjort.

 

[*hage*]

Men kan du ikke bare begynne på skisser av påbygg selv da? Bruk feks roomsketcher, og så legger du frem forslaget for ham. O sier om han ikke hoster opp et forslag selv så sender du søknad på den du har laget av og til må man bare starte selv om ting skal bli gjort.

Dette tenker jeg og. Av erfaring, dette er nr.3, så kommer vi mødre inn i en fase hvor vi vil fikse alt, og det skulle helst blitt gjort i går. I dette huset her har det blitt gjort mest av oppussing de 6 siste ukene før termin. For mannen er det uff og ork, og noe som kommer i tillegg til alt det andre, mens det for meg er noe som gir energi.

Sett deg ned og tegn noen tegninger. At påbygget er klart til babyen kommer, skjer jo ikke. Men kanskje dere er godt inne i prosessen. Også kan det jo hende at han da føler seg mindre alene om den delen av det.