Frustrert

[Rita1994]

Åårh, jeg blir så frustrert over barnefar! Han bor 15 minutter i bil unna meg og Elida, likevel er det kjempevanskelig å komme på besøk (Han er sykemeldt, men hytteturer og handleturer frister mer enn samvær). Og når han faktisk dukker opp er det bare for en time-halvanne. Elida er bare 6 dager gammel, men hun har ikke sett pappaen sin mer enn maks 4 timer. Dersom jeg spør han om å gjøre noe for meg i løpet av tiden han er her blir han sur (spør kun om ting angående Elida. Bleieskift og om han kunne hente brystskjoldet ei gang hun skulle ammes.) Han har byttet bleie på jenta to ganger, begge gangene har jeg holdt på å eksplodere. Han lar henne grine til hun sovner av utmattelse uten å trøste henne! Han lar alt av brukte bleier og våtservietter ligge på stellebordet, og seinest idag hadde han brukt en vanlig tørr klut til å tørke vekk bæsjen med, og bare snudd kluten andre vei og lagt den på stellebordet. Håndkleet som lå under (føler stellematta er for kald til å la henne ligge rett på) ble derfor fullt av bæsj, og jentungen ble ikke vaska nedentil før ny bleie kom på. Navlesnora har ikke falt av enda, men blør litt av og til. Derfor har jeg pleid å legge et kompress i bleiekanten for å beskytte mot gnaging fra bleia og for å beskytte klær mot blod. Denne kompressen hadde han krølla opp under bodyen og latt ligge der som en ball. Elida har tørr hud og på lårene har hun tendenser til bleieutslett/eksem, så hun smøres med to kremer fra apoteket, men kremen lukter visst så vondt så han gidder ikke smøre -.- Jeg kjenner jeg er på kokepunktet! Er det virkelig meninga jeg skal måtte rydde opp etter han på den måten? Kan han ikke se at han oppfører seg helt på trynet? En del av det å være pappa er å ta litt ansvar for ungen, ikke bare å kose litt og så gå igjen. Jeg er så frustrert over den mannen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre meg hen! Måtte rett og slett bare få ut dette. Jeg vil så gjerne at Elida skal få et godt forhold til pappaen sin og at jeg og han skal kunne kommunisere og samarbeide, men det er så vanskelig når jeg er den eneste som prøver..

Sent from my GT-I9295 using BV Forum mobile app

 

[Charlotte]

Åårh, jeg blir så frustrert over barnefar! Han bor 15 minutter i bil unna meg og Elida, likevel er det kjempevanskelig å komme på besøk (Han er sykemeldt, men hytteturer og handleturer frister mer enn samvær). Og når han faktisk dukker opp er det bare for en time-halvanne. Elida er bare 6 dager gammel, men hun har ikke sett pappaen sin mer enn maks 4 timer. Dersom jeg spør han om å gjøre noe for meg i løpet av tiden han er her blir han sur (spør kun om ting angående Elida. Bleieskift og om han kunne hente brystskjoldet ei gang hun skulle ammes.) Han har byttet bleie på jenta to ganger, begge gangene har jeg holdt på å eksplodere. Han lar henne grine til hun sovner av utmattelse uten å trøste henne! Han lar alt av brukte bleier og våtservietter ligge på stellebordet, og seinest idag hadde han brukt en vanlig tørr klut til å tørke vekk bæsjen med, og bare snudd kluten andre vei og lagt den på stellebordet. Håndkleet som lå under (føler stellematta er for kald til å la henne ligge rett på) ble derfor fullt av bæsj, og jentungen ble ikke vaska nedentil før ny bleie kom på. Navlesnora har ikke falt av enda, men blør litt av og til. Derfor har jeg pleid å legge et kompress i bleiekanten for å beskytte mot gnaging fra bleia og for å beskytte klær mot blod. Denne kompressen hadde han krølla opp under bodyen og latt ligge der som en ball. Elida har tørr hud og på lårene har hun tendenser til bleieutslett/eksem, så hun smøres med to kremer fra apoteket, men kremen lukter visst så vondt så han gidder ikke smøre -.- Jeg kjenner jeg er på kokepunktet! Er det virkelig meninga jeg skal måtte rydde opp etter han på den måten? Kan han ikke se at han oppfører seg helt på trynet? En del av det å være pappa er å ta litt ansvar for ungen, ikke bare å kose litt og så gå igjen. Jeg er så frustrert over den mannen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre meg hen! Måtte rett og slett bare få ut dette. Jeg vil så gjerne at Elida skal få et godt forhold til pappaen sin og at jeg og han skal kunne kommunisere og samarbeide, men det er så vanskelig når jeg er den eneste som prøver..

Sent from my GT-I9295 using BV Forum mobile app

Du er virkelig ikke den eneste som er frustrert over barnefar. Skjønner hvordan du har det. Har det slik her selv. Bare att barnefar ikke vil ha noe med oss å gjøre. Uten a ha henne aleine uten meg. Og hun er ikke født enda... Han sier att det eneste han er interessert i er å hente henne å ha henne for seg selv hos han uten meg. Selv om jeg skal amme... Tåpelig. Selfølgelig blir jo ikke dette realitet

 

[Rita1994]

Skulle tro han visste bedre.. et barn trenger stabilitet, ikke være en kasteball mellom flere hjem.. å ville ta henne med seg er direkte egoistisk, og det virker som han kun tenker på seg selv i din situasjon..

Sent from my GT-I9295 using BV Forum mobile app