SantaLucia
Andre møte med forumet
Hei,
jeg har en jente som nærmer seg to år. Jeg er hjemme med henne.
Helt fra starten har jeg vært obs på å være tilstedeværende, leke og gi masse oppmerksomhet slik at hun skal utvikle trygghet og selvstendighet, men jeg føler det har hatt motsatt virkning... Hun leker aldri alene, ikke med andre og gråter hvis jeg går for å hente noe når vi ikke er hjemme (trenger ikke være mer enn to meter!) Hvis hun ser noe hun har lyst å leke med/se nærmere på drar hun i meg helt til jeg blir med. Blir jeg ikke med begynner hun å gråte eller lar være å gå selv. Til og med hjemme kan jeg sjelden gjøre noe uten at hun vil opp eller ha oppmerksomhet og begynner å sutre. Hun er kun komfortabel med meg, min mann og bestemoren som er mest med henne, andre (familie/venner) tar det gjerne flere dager i strekk før hun vil nærme seg.
Dette går veldig ut over trivselen, jeg føler meg kvalt, og får heller ikke gjort noe særlig hjemme. Til tider unngår jeg også å gå ut fordi det rett og slett blir for krevende. Hva gjør jeg galt, hvordan kan jeg endre dette? Vi går i åpen bhg, på lekeland, til venner og på butikken. Jeg prøver også å gå litt vekk når hun leker og ser ut til å kose seg, hente ting som ikke er så langt unna, forklare i forveien, ikke forklare. Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre...
Setter stor pris på noen råd!
jeg har en jente som nærmer seg to år. Jeg er hjemme med henne.
Helt fra starten har jeg vært obs på å være tilstedeværende, leke og gi masse oppmerksomhet slik at hun skal utvikle trygghet og selvstendighet, men jeg føler det har hatt motsatt virkning... Hun leker aldri alene, ikke med andre og gråter hvis jeg går for å hente noe når vi ikke er hjemme (trenger ikke være mer enn to meter!) Hvis hun ser noe hun har lyst å leke med/se nærmere på drar hun i meg helt til jeg blir med. Blir jeg ikke med begynner hun å gråte eller lar være å gå selv. Til og med hjemme kan jeg sjelden gjøre noe uten at hun vil opp eller ha oppmerksomhet og begynner å sutre. Hun er kun komfortabel med meg, min mann og bestemoren som er mest med henne, andre (familie/venner) tar det gjerne flere dager i strekk før hun vil nærme seg.
Dette går veldig ut over trivselen, jeg føler meg kvalt, og får heller ikke gjort noe særlig hjemme. Til tider unngår jeg også å gå ut fordi det rett og slett blir for krevende. Hva gjør jeg galt, hvordan kan jeg endre dette? Vi går i åpen bhg, på lekeland, til venner og på butikken. Jeg prøver også å gå litt vekk når hun leker og ser ut til å kose seg, hente ting som ikke er så langt unna, forklare i forveien, ikke forklare. Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre...
Setter stor pris på noen råd!