Frustrert, sliten, nervøs og lei..

[Bønna2020]

Hei, dette er ett klageinnlegg..
Jeg har dette svangerskapet hyperemesis, gått ned 15kg og kastet opp 21 ganger om dagen. For 2mnd siden roet det seg til 5 ganger om dagen, men da kom bekkenløsning og bekkenlåsning.. har gått på krykker siden da smertene fra symfysen stråler så i høyrebeinet at det gir etter..
har hatt merkbare kynnere i en måned, helt fint og greit det, men på onsdag ble de sterke og vonde. Var derfor på sykehus på torsdag og de tok ctg i en time og hele timen hadde jeg 4 kynnere iløpet av 10min, regelmessig.. de var derfor nødt til å sjekke etter åpning. Noe det heldigvis ikke var..

Men jeg har nå gått en uke hvor jeg får i meg så og si null mat og alt kommer opp, i tillegg har jeg hatt diaré siden onsdag. Jeg sover maks 2 timer til sammen, er sengeliggende og kynnerne er ekstremt vonde.. men de kan ikke hjelpe meg fordi jeg ikke er 34 uker ennå..

Jeg er nå så ekstremt sliten at jeg føler kroppen min skal gi opp.. og siden det bare har blitt verre siste 3 ukene er jeg så redd det ikke skal bli noe bedring før fødsel da hode har festet seg uten at bekkenet ble bedre.. tanken på å skulle ha det sånn her i 7 uker til.. hvordan skal jeg orke en fødsel når jeg ikke får spart opp noe som helst energi..?
De ber meg ta det rolig og ligge så mye i ro som mulig for å ikke provosere kynnerne så de ikke skal modne livmorhalsen, men jeg har vært sengeliggende i en måned. Jeg får sterke kynnere av å snu meg og å sette meg oppreist.. altså, jeg kan ikke bevege meg uten å få de sterke kynnerne de advarer meg mot..

Hva skal jeg gjøre..?

 

[Avianna]

Hei, dette er ett klageinnlegg..
Jeg har dette svangerskapet hyperemesis, gått ned 15kg og kastet opp 21 ganger om dagen. For 2mnd siden roet det seg til 5 ganger om dagen, men da kom bekkenløsning og bekkenlåsning.. har gått på krykker siden da smertene fra symfysen stråler så i høyrebeinet at det gir etter..
har hatt merkbare kynnere i en måned, helt fint og greit det, men på onsdag ble de sterke og vonde. Var derfor på sykehus på torsdag og de tok ctg i en time og hele timen hadde jeg 4 kynnere iløpet av 10min, regelmessig.. de var derfor nødt til å sjekke etter åpning. Noe det heldigvis ikke var..

Men jeg har nå gått en uke hvor jeg får i meg så og si null mat og alt kommer opp, i tillegg har jeg hatt diaré siden onsdag. Jeg sover maks 2 timer til sammen, er sengeliggende og kynnerne er ekstremt vonde.. men de kan ikke hjelpe meg fordi jeg ikke er 34 uker ennå..

Jeg er nå så ekstremt sliten at jeg føler kroppen min skal gi opp.. og siden det bare har blitt verre siste 3 ukene er jeg så redd det ikke skal bli noe bedring før fødsel da hode har festet seg uten at bekkenet ble bedre.. tanken på å skulle ha det sånn her i 7 uker til.. hvordan skal jeg orke en fødsel når jeg ikke får spart opp noe som helst energi..?
De ber meg ta det rolig og ligge så mye i ro som mulig for å ikke provosere kynnerne så de ikke skal modne livmorhalsen, men jeg har vært sengeliggende i en måned. Jeg får sterke kynnere av å snu meg og å sette meg oppreist.. altså, jeg kan ikke bevege meg uten å få de sterke kynnerne de advarer meg mot..

Hva skal jeg gjøre..?

Veldig leit at det er sånt for deg
Jeg har ikke et svar for problemene dine men ville ringt til sykehuset igjen og forklart det du sier her, at du ikke klarer å unngå sterke kynnere og spurt dem igjen om det er noe de kan gjøre for å hjelpe og si at du er fortvilet med dette.
Lykke til og håper at situasjonen blir litt bedre for deg!

 

[Veivalsa]

Kanskje du må inn til væskebehandling igjen? Kvalmestillende går du kanskje på om det er så ille?
Jeg ville ringt og forhørt meg angående væsketap hvertfall.
Ellers, når du er så dårlig som du beskriver her så er det godt mulig de vil vurdere deg for igangsetting før termin, men antagelig venter de lengst mulig med å si det fordi formen teoretisk sett KAN bedre seg også. Og de ønsker jo helst en spontan fødsel. Men med den formen i beskriver her, kan det godt være de vil vurdere annerledes om 3-4 uker.
Babyen er jo ikke ferdig helt enda så det er nok derfor de ber deg om å ta det mest mulig med ro, og ikke kan gjøre så mye før tidligst 37+0 når baby ikke er prematur. Uansett, den formen du beskriver her høres utrolig utmattende både fysisk og psykisk. Ta som sagt kontakt med dem igjen hva gjelder væsketilførsel og kanskje du kan snakke med en lege der eller jordmor fra helsestasjonen angående å planlegge igangsetting. Det kan være lettere å holde ut om du vet at du har maks 4 uker igjen i stedet for 7 om du skjønner. Men jeg kan jo ikke avgjøre om det er noe lege ved sykehuset eller jordmor vil bestemme for deg.

god bedring

 

[Veivalsa]

Og mener å ha hørt noe om å ta magnesium mot kynnere - har du prøvd det?

 

[Sinéad]

Enig med Veivalsa over her Snakk med sykehuset igjen, og ikke legg lokk på noe som helst! Håper det er noe de kan gjøre for deg

 

[Frk 1992]

Hei!

Jeg tror at av alle mennesker der ute så forstår nok jeg hvor slitsom situasjonen din er .

Jeg har selv hypermesis (uke 34+2) og kaster opp nå heldigvis bare 2-3 gngr om dgn (tar Zofran 2 gngr daglig). Jeg er drittlei alt sammen og lever dag for dag. Jeg har selv nå sterke kynnere som gjør så INNMARI vondt at jeg automatisk holder pusten inne til det er over.

Jeg har hatt vekstkontroll for babyen på sykehuset hver 2 uke siden november fordi jeg ikke fikk meg nok næring (lever på brød, kjeks og grøt). Ungen var laaangt under gjennomsnitt liten i vekst, har heldigvis nå gått opp i vekt at han ikke er i risikosonen!

Men hele poenget med hele dette innlegget er at fordi jeg måtte innom sykehuset jeg skl føde i så mange ganger og de har sett hvor dårlig jeg fortsatt er, så har de sagt at jeg kan føde i uke 37-37 ish pga hypermesis (ikke vekstavvik på baby). Det vil si om bare 3-4 uker. Kontakt ditt fødested og spør om de kan vurdere en induksjon for igangssettelse av fødselen. Hypermesis var nok grunn til det hos meg (føder på Ahus). Masse lykke til og vit at du ikke er alene ❤

 

[Bønna2020]

Tusen takk for svarene deres Skal prøve magnesium og ta kontakt med jordmor og sykehus ang. Igangsettelse, 4 uker ville vært lettere enn7...

vi har prøvd alt av kvalmestillende, i tillegg chlorpromazine, ingenting har hjulpet..

 

[Frk 1992]

4 uker er har mye å si når du lever dag for dag og venter iherdig på å få livet tilbake.

Når det var verst for meg så hjalp heller ingenting annet enn å få intravenøst væske.

I verste fall anbefaler jeg deg om å kontakte fødestedet og spørre om de kan sette deg på drip inntil du føder. Det hjelper ingen, dvs dg og babyen å være hjemme så lenge. Hvis fødselen skulle starte er det skummelt å tenke på at man kanskje ikke har nok krefter til å komme seg på sykehus OG til selve fødselen. Bedre at de har deg under oppsyn. Husk at i mange land som er hypermesis en risikosvangerskap og mange dør faktisk fordi de ikke får hjelp. Ikke gi opp og bruk all den rettigheten du har her i Norge for å få hjelp! Heier på deg ❤

 

[tvmamma030321]

Hei, dette er ett klageinnlegg..
Jeg har dette svangerskapet hyperemesis, gått ned 15kg og kastet opp 21 ganger om dagen. For 2mnd siden roet det seg til 5 ganger om dagen, men da kom bekkenløsning og bekkenlåsning.. har gått på krykker siden da smertene fra symfysen stråler så i høyrebeinet at det gir etter..
har hatt merkbare kynnere i en måned, helt fint og greit det, men på onsdag ble de sterke og vonde. Var derfor på sykehus på torsdag og de tok ctg i en time og hele timen hadde jeg 4 kynnere iløpet av 10min, regelmessig.. de var derfor nødt til å sjekke etter åpning. Noe det heldigvis ikke var..

Men jeg har nå gått en uke hvor jeg får i meg så og si null mat og alt kommer opp, i tillegg har jeg hatt diaré siden onsdag. Jeg sover maks 2 timer til sammen, er sengeliggende og kynnerne er ekstremt vonde.. men de kan ikke hjelpe meg fordi jeg ikke er 34 uker ennå..

Jeg er nå så ekstremt sliten at jeg føler kroppen min skal gi opp.. og siden det bare har blitt verre siste 3 ukene er jeg så redd det ikke skal bli noe bedring før fødsel da hode har festet seg uten at bekkenet ble bedre.. tanken på å skulle ha det sånn her i 7 uker til.. hvordan skal jeg orke en fødsel når jeg ikke får spart opp noe som helst energi..?
De ber meg ta det rolig og ligge så mye i ro som mulig for å ikke provosere kynnerne så de ikke skal modne livmorhalsen, men jeg har vært sengeliggende i en måned. Jeg får sterke kynnere av å snu meg og å sette meg oppreist.. altså, jeg kan ikke bevege meg uten å få de sterke kynnerne de advarer meg mot..

Hva skal jeg gjøre..?

Først må jeg si at jeg føler virkelig med deg
Har selv slitt med HG hele sv.skapet og er nå 36+2. Jeg starta med å spy før positiv test og det har virkelig vært et helvette å holde ut i perioder. Spesielt når jeg har vært innlagt. Et svangerskap blir så uendelig langt når man blir så dårlig. Hvordan behandling får du/har fått? Jeg har gått til væskebehandling annenhver dag og skal gjøre det helt til jeg blir satt igang uke 38. Er også 100% avhengig av kvalmedempende som nå er kombinasjon av phenergan og stemetil morran og kveld. Har også næringsdrikk på resept og det hjelper veldig. Spesielt på kvalmen om morran. Veit det høres helt fjernt ut når formen er så dårlig men prøv å spis/drikk selv om du er kvalm for alt er bedre enn ingenting. Og drikk mye! Jeg drikker mye saft med sukker, juice, sjokomelk, smoothie etc. og minst 4 næringsdrikk om dagen. Og vær egoistisk å tenk på deg selv. Hvil når du kan og prioriter hvile.
Uansett når formen din er så dårlig som du beskriver så ville jeg ringt inn i morra å lagt alt på bordet om hvordan du har det så du får skikkelig hjelp nå mot slutten. Jeg tenker også i perioder hvordan jeg skal hente krefter til en fødsel så jeg skjønner absolutt tankegangen din. På sykehuset til meg så har de vært, og er helt fantastiske og på ett eller annet vis har de greid å holde motet oppe Så ikke nøl med å ta kontakt for å få hjelp for de har lavterskel på de som har HG. Lykke til

 

[Bønna2020]

Jeg vil takke alle som har svart så uendelig mye Er helt utrolig hvor mye noen støttende ord hjelper når det er slik som det her! Jeg er veldig takknemlig Og jeg leser det alle sier og jeg ser at det er mye mer hjelp å få enn jeg har fått, noe jeg skal gjøre noe med!
Igjen, tusen takk