Hysj...
Glad i forumet
Vi har en avtale med mora til barna at hun skal kjøpe yttertøy, sko, skolesekker etc. til han eldste og vi til han minste.
Nå vil ikke minstemann gå med nye sko og ny jakke heller.
Det begynner å bli ganske tydelig at noen forteller han at "er ikke den egentlig litt stor", "er ikke den egentlig litt stram?", "Er det ikke tungvindt å måtte knytte skoene", "vil du ikke heller bruke disse skoene Knut" "er ikke denne jakken her kjekkere Knut?" etc etc etc.
Kjenner jeg begynner å bli så irritert at det er rett før jeg går og handler passelige vintersko til storebroen og sier til han: "Du må jo ha passelige sko, du kan jo ikke gå med de som mamma har kjøpt som du skal liksom vokse i, for de er jo faktisk 2 nr for store til deg, du skal da ikke måtte vokse i skoene dine som mamma sier!"
Dette har pågått i over 1 år nå.. alt vi kjøper og setter på minstemann blir han glad for, noen ganger er han med og velger ut andre ganger ikke. Hver gang han har fått noe nytt og har det på seg neste gang hos mamma kommer han tilbake og skal ikke bruke det mer. Jeg er flink til å lete etter quiksilver, dc etc. på tilbud fordi han liker disse tingene, og derfor får han slike ting når jeg finner det. Moren kjøper også dyre flotte sko og jakker til dem.
Hva skal jeg gjøre nå? Det nytter ikke å snakke med moren... vi hadde en samtale senest i august om dette hvor jeg sa at jeg forstod henne godt hvis hun ønsket å handle til begge barna sine og at vi evnt. kunne finne noe annet og betale for dem begge. Men neida... hun ville vi skulle handle til han minste...allikevel fortsetter hun..
Skal jeg?
Skal jeg bare tie stille, skal ikke handle noe mer, før hun evnt. noen gang påpeker at Knut evnt. skulle mangle noe. Så får hun bare styre på, også sparer vi masse penger :-) Også får hun bare sette på Knut det hun ønsker av sko og jakker... vi har masse sko til Knut i skapet som han sikkert ikke vokser utav neste år en gang, i tillegg til masse jakker etter storebroren langt frem i tid. Jeg synes ikke det er så kjekt å handle kjekke ting han ønsker seg eller ta han med ut å handle og la han få velge når han uansett skal slutte å bruke det etter første gang han har hatt det på seg hos "mamma".
Vil ikke at stebarna skal bli noen bortskjemte drittbarn heller..
Under samtalen med henne i august så lurte hun også på hvordan vi gjorde div. ting her borte.. jeg sa som ærlig er: guttene kler seg selv, velger selv hva de vil ha på seg, jeg kan finne på å si at den genseren passer ikke til den buksa, hvis du vil ha på den buksa så må du finne en genser i den fargen osv. og at de pakker gymtøy order skolemat selv blabla.
De siste ukene har ikke guttene villet løfte en fing når de har vært her... bryr seg ikke om å pakka gymtøy... da slipper de jo gym.. vil ikke rydde... vil ikke legge skittentøy til vask... for alt dette slipper de hos mamma.. Mannen min har tatt det opp med henne.. men det hjelper jo ikke...
Sukk... er bare så lei.. trenger å få det ut. Noen skulle bare ikke fått lov til å få barn!
Hvorfor går det ikke ann å være glad for at stemor til barna og pappa setter grenser, prøver å lære dem og bli selvstendige, vi handler klær til barna og bryr oss, vi ordner alt.. gudene vite at det ikke blir noe felles konfirmasjon her ihverfall når den tid kommer!
Nå vil ikke minstemann gå med nye sko og ny jakke heller.
Det begynner å bli ganske tydelig at noen forteller han at "er ikke den egentlig litt stor", "er ikke den egentlig litt stram?", "Er det ikke tungvindt å måtte knytte skoene", "vil du ikke heller bruke disse skoene Knut" "er ikke denne jakken her kjekkere Knut?" etc etc etc.
Kjenner jeg begynner å bli så irritert at det er rett før jeg går og handler passelige vintersko til storebroen og sier til han: "Du må jo ha passelige sko, du kan jo ikke gå med de som mamma har kjøpt som du skal liksom vokse i, for de er jo faktisk 2 nr for store til deg, du skal da ikke måtte vokse i skoene dine som mamma sier!"
Dette har pågått i over 1 år nå.. alt vi kjøper og setter på minstemann blir han glad for, noen ganger er han med og velger ut andre ganger ikke. Hver gang han har fått noe nytt og har det på seg neste gang hos mamma kommer han tilbake og skal ikke bruke det mer. Jeg er flink til å lete etter quiksilver, dc etc. på tilbud fordi han liker disse tingene, og derfor får han slike ting når jeg finner det. Moren kjøper også dyre flotte sko og jakker til dem.
Hva skal jeg gjøre nå? Det nytter ikke å snakke med moren... vi hadde en samtale senest i august om dette hvor jeg sa at jeg forstod henne godt hvis hun ønsket å handle til begge barna sine og at vi evnt. kunne finne noe annet og betale for dem begge. Men neida... hun ville vi skulle handle til han minste...allikevel fortsetter hun..
Skal jeg?
Skal jeg bare tie stille, skal ikke handle noe mer, før hun evnt. noen gang påpeker at Knut evnt. skulle mangle noe. Så får hun bare styre på, også sparer vi masse penger :-) Også får hun bare sette på Knut det hun ønsker av sko og jakker... vi har masse sko til Knut i skapet som han sikkert ikke vokser utav neste år en gang, i tillegg til masse jakker etter storebroren langt frem i tid. Jeg synes ikke det er så kjekt å handle kjekke ting han ønsker seg eller ta han med ut å handle og la han få velge når han uansett skal slutte å bruke det etter første gang han har hatt det på seg hos "mamma".
Vil ikke at stebarna skal bli noen bortskjemte drittbarn heller..
Under samtalen med henne i august så lurte hun også på hvordan vi gjorde div. ting her borte.. jeg sa som ærlig er: guttene kler seg selv, velger selv hva de vil ha på seg, jeg kan finne på å si at den genseren passer ikke til den buksa, hvis du vil ha på den buksa så må du finne en genser i den fargen osv. og at de pakker gymtøy order skolemat selv blabla.
De siste ukene har ikke guttene villet løfte en fing når de har vært her... bryr seg ikke om å pakka gymtøy... da slipper de jo gym.. vil ikke rydde... vil ikke legge skittentøy til vask... for alt dette slipper de hos mamma.. Mannen min har tatt det opp med henne.. men det hjelper jo ikke...
Sukk... er bare så lei.. trenger å få det ut. Noen skulle bare ikke fått lov til å få barn!
Hvorfor går det ikke ann å være glad for at stemor til barna og pappa setter grenser, prøver å lære dem og bli selvstendige, vi handler klær til barna og bryr oss, vi ordner alt.. gudene vite at det ikke blir noe felles konfirmasjon her ihverfall når den tid kommer!
