Frustrasjonen må ut ett sted

S

Søøtnoos

Elsker forumet
og jeg skjønner selv i hodet at jeg er super teit! Men har vært på UL i dag (14+6) og fått vite at det mest sannsynlig er gutt nr 4 i magen... For å være helt ærlig, ønsket jeg meg ei litta snuppe nå... Det er siste barnet så på
En måte siste sjangs oxo...og jeg er faktisk litt trist nå...i tillegg lå bebissen sånn til at vi ikke fikk noen bilder... Sitter her og sier t meg sjøl at jeh ska skjerpe meg og at jeg er heldig som i det hele tatt får barn.. Meeeen
Trengte bare blåse ut litt...
 
Det er lov å ha følelser :-) Du blir jo glad i ungen uansett :-)
 
Stor klem!

Når jeg ventet nummer fire var jeg så innstilt på en fjerde gutt at jeg fikk helt sjokk når det var en jente, fikk ikke blitt van med tanken før etter hun ble født. Håper skuffelsen legger seg og gleden kommer snikende.
 
Ikke ha dårlig samvittighet for følelsene dine. Det tar gjerne litt tid før den knuste drømmen om en jente blir byttet ut med gleden over en ny frisk lillebror i gjengen :)
De vil nok ha mye glede av hverandre i årene som kommer :D
Gratulerer med en liten guttebass :)
 
Alle har vel et ønske, så du er nok ikke ulik alle andre;) Du har lov å ha følelser og ønsker :)
Kanskje det hjelper å snakke med mannen?
 
Helt greit å føle det slik! Vi har alle følelser og forventninger. Klart du hadde et håp om jente med tre prinser fra før, men det betyr ikke at du ikke vil elske minstebror noe mindre :-)
Du kommer til å være omsvermet av kjærlighet. Gutter er mammas hele livet :-)
 
Helt greitt og helt lov å tenke slik.

Jeg har alltid hatt lyst på en jente, men med to gutter ser eg kun der praktiske med en tredje gutt! Så no krysser eh fingrene for gutt;)

Tenk så god du blir på gutter da!
 
Det skjønner jeg veldig godt at du føler. Ønsket meg en gutt jeg da , siden jeg har jente fra før av. Men men :-)
Du blir en racer på gutter da :-)
 
Signerer de over her, er lov å føle! Du er ikke en dårlig mor for det, og du blir garantert like glad i minstemann som i de tre andre. :)
 
Tusen takk for støtten damer❤️ Snakka litt med mannen, men fikk ikke så
Mye ut av den samtalen... Men er super hormonell om dagen i tillegg så det hjelper ikke akkurat på
 
Fult lovlig å ha slike følelser, tar meg selv i å grue meg til Ul fordi jeg tror/håper på jente... Men innerst inne har en guttefølelse. Jeg blir jo sikkert lile gla uansett men slik føler jeg det nå.... Tror det er heeeelt vanlig.
 
Tror de fleste har et ønske innerst inne. Det er ikke alt man kan styre :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Det er lov å bli skuffet for at du ikke får en jente, men du er sikkert ikke skuffet for at du får en gutt. Sånn har jeg følt det. Skuffet ene veien men ikke den andre :p Forstår godt at du ønsker deg en jente når du har tre gutter. Jeg har to gutter, og ønsker meg sårt en jente, men blir ikke skuffet om det kommer en gutt, bare skuffet for at det ikke er en jente :p vanskelig å forklare :D
 
Maian skrev:
Det er lov å bli skuffet for at du ikke får en jente, men du er sikkert ikke skuffet for at du får en gutt. Sånn har jeg følt det. Skuffet ene veien men ikke den andre :p Forstår godt at du ønsker deg en jente når du har tre gutter. Jeg har to gutter, og ønsker meg sårt en jente, men blir ikke skuffet om det kommer en gutt, bare skuffet for at det ikke er en jente :p vanskelig å forklare :D
Klikk for å utvide …
Henger meg på denne og jeg skjønner hva du mener. Man har jo sikkert ofte et lite ønske om å få en av hver :-)
 
Vi er bare mennesker og det er menneskelig å ha følelser :).
 
Forstår deg veldig godt. Tror alle vi kvinner i utgangspunktet ønsker oss ett barn av samme kjønn som oss selv. Og det er en helt vanlig reaksjon og følelser som kommer når man håper og ønsker noe som ikke skjer.

Jeg var faktisk veldig skuffa etter oul med andremann som viste seg å være gutt han å. Veldig tydelig viste han seg fram. Men det gikk over i samme øyeblikk som han ble født. Måtte omstille meg hele veien bare. Elsker han over alt på jord nå og han er en rolig god og morsom gutt, Mammakjær, kosete og så snill. Og jeg er så lykkelig over at han er frisk og kun har fått en diagnose som lett kan fikses med kosthold og gjøre at han har det bedre. Selv om jeg har hatt dårlig samvittighet for at jeg ønsket meg jente den gang da. Jeg ville ikke bytta bort han for noen og skjønner ikke hvordan jeg kunne bli skuffa, men det er var nok mye hormoner og tanker og følelser som styrte da
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp