Må bare få ut litt frustrasjon her..
Svigermor har sagt siden mai/juni at vi må ikke kjøpe alt til den lille selv, for hun ville kjøpe noe også, ble enige om at hun skulle betale for vogn- og bilstolpose, blir ca 2400,- og det var helt i orden for henne. Ga beskjed om beløpet i begynnelsen av august, og jeg har drevet å maset på samboeren lenge nå, jeg har lyst å få det i hus, og liker å være forberedt. I går kveld snakket han med henne, og hun skulle overføre penger 1.nov, jeg har termin 12. Føler det er litt i siste liten, om de er utsolgt eller jeg får før termin..
Broren til samboer skal ha baby i slutten av desember, føler vi er komt litt i bakleksa, og ingen virkelig skjønner at jeg har termin i november, blir så stressa av å gå å tenke på ting vi ikke har fårt i hus enda, mangler fortsatt madrass og stelleveske, og småtteri som uro, sengehimmel og div. ammeting..
Synes dere jeg overreager? Eller er det bare hormoner?
Svigermor har sagt siden mai/juni at vi må ikke kjøpe alt til den lille selv, for hun ville kjøpe noe også, ble enige om at hun skulle betale for vogn- og bilstolpose, blir ca 2400,- og det var helt i orden for henne. Ga beskjed om beløpet i begynnelsen av august, og jeg har drevet å maset på samboeren lenge nå, jeg har lyst å få det i hus, og liker å være forberedt. I går kveld snakket han med henne, og hun skulle overføre penger 1.nov, jeg har termin 12. Føler det er litt i siste liten, om de er utsolgt eller jeg får før termin..
Broren til samboer skal ha baby i slutten av desember, føler vi er komt litt i bakleksa, og ingen virkelig skjønner at jeg har termin i november, blir så stressa av å gå å tenke på ting vi ikke har fårt i hus enda, mangler fortsatt madrass og stelleveske, og småtteri som uro, sengehimmel og div. ammeting..
Synes dere jeg overreager? Eller er det bare hormoner?