Frustrasjon: Biting og dunking av hode

Nelle89

Forelsket i forumet
JuniJubel2021
Hei! :greet025

Jeg har en gutt på 1,5 som i den siste uken har begynt å bite andre barn i barnehagen. Han driver ikke med dette hjemme. Først trodde vi han prøvde å nusse, da han ofte har åpen munn for dette men de ansatte sier han går opp til folk for å kun bite. Ønsker jo ikke at dette skal fortsette men usikker på hva man kan gjøre hjemmefra når det ikke skjer her.

I tillegg til dette har mini drevet å dunket hode hardt mot gulvet når han ikke får viljen sin eller blir irritert. Dette har han holdt på med en stund men det har blusset opp igjen verre i det siste. Han slår hode hardt i gulvet gjentatte ganger til tross for at han får vondt og begynner å gråte.

Vi tror at begge situasjonen (biting og hode dunking) kommer av at han er frustrert for at han ikke får sagt det han ønsker og dette gjør at han vil vise sin irritasjon. Helsesøster sa noen lignende men ga lite spesifikke råd. Han har noen ord som han bruker flitting og forstår veldig mye men han mangler å ha ord nok til å uttrykke hva han mener. Når vi ikke forstår han, blir han illsint. Resten av tiden er han veldig happy go lucky, blid og fornøyd så det er kun i de øyeblikkene at det er et problem.

Det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til ting som kan hjelpe? Eller erfaringer med dette? Ønsker jo ikke at ungen skal skade seg selv eller andre <3
 
Vi hadde litt samme utfordring med jenta vår. Hun beit ikke andre, men hadde en tendens til å slå seg selv i hodet når hun ble frustrert. Vondt å se på. Vi brukte en del tegn med henne, og så at det var nyttig ettersom hun da raskere kunne bruke tegnene enn hun lærte seg alle ordene. Vet ikke om det er til hjelp akkurat i deres situasjon, men det kan jo være verdt å vurdere som støtte til ord.

Ellers har vi fortsatt utfordringer med at hun kan slå når hun blir frustrert. Hun er nå 3 år. Slår ikke seg selv lengre, men nå går det utover meg ofte. Det eneste jeg har fått til å fungere så langt er å ta henne rolig, tett inntil meg, og oppfordre til å bruke ordene sine. Føler ikke jeg når inn kun ved å bruke ord. Fungerer også av og til ved at jeg ber henne vise meg det hun tenker på. Litt avhengig av situasjonen selvfølgelig. Vet ikke om det var noe til hjelp her, men det er min erfaring så langt :Heartred

At han biter i bhg, er det lite å gjøre med hjemme. Barn er jo veldig 'her og nå', og når han er så liten vil han skjønne lite av det hvis du prøver å ta det opp hjemme. Man kan selvfølgelig allerede nå begynne å snakke om hvordan man skal være snill med andre. Kjefting og fortelle hva man ikke skal gjøre, hjelper hvertfall lite.
 
Min eldste gjorde dette, han gjorde det helt fra seks mnd alder, og i en lang stund måtte vi holde ham så han ikke skadet seg selv. Vi sa alltid nei, og tok ham IT av situasjonen hvis han bet hjemme, men problemet var hovedsakelig i Bhg og ble mye verre da han ble storebror. Før det var det «bare» hodedunking og annen selvskading. I Bhg hadde vi hyppige oppfølgingssamtaler, og de hadde en ansatt som fokuserte bare på ham. Ga seg etter ca 1,5 mnd :)
 
Kanskje prøve å finne noen bøker om biting? Eller det å slå andre barn? Tenker slike Emma skal til doktoren, Thomas fikk en kul i hode. Lenge siden jeg leste slike bøker selv, så husker jo ikke hva de egentlig het. Men husker at vi ofte leste slike bøker i barnehagen som var med på å vise barna redskaper og verktøy gjennom daglige ting. Ofte leste vi ting som ungene selv gikk gjennom der å da, til tross for at jeg leste jo for en gruppe barn, mens du kan rette det direkte mot ditt barn og hans behov. Så kan du trøste deg med at det er få barn som fortsetter med dette over lengre tid. Er som regel bare perioder man går gjennom. Å kanskje nettopp fordi han nå har vært endel hjemme, mamma og pappa skjønner veldig godt hva han sier, mens kanskje barna i barnehagen eller de voksne ikke er like flinke å skjønne han til enhver tid. Da ville jo også vi blitt ganske frustrerte. Men vi har da lært oss å håndtere den frustrasjonen. Slik at vi slipper å selvskade oss, eller andre for å vise at vi ikke får frem de ønskene vi trenger å formidle.
 
Vår på 3 år driver å biter, slår og sparker.. Noe som skjer omtrent 3 ganger i uka. Det skjer kun hjemme, etter det jeg vet. Jeg spurte h*n om h*n gjør det i bhg også. Men sier iallefall nei. Snart tid for foreldresamtale i bhg, og tenkte å kanskje nevne det.



Men bare litt nysgjerrig på andres erfaring på hva grunnen til oppførselen kan være?
 
Vår hadde en periode med biting i 18 mnd alder. Det skjedde stort sett når det var høy intensitet, enten når noe var veldig gøy eller ved frustrasjon. Barnehagen sa at det var veldig vanlig i den alderen pga mangel på ord og annen måte å uttrykke seg på og fulgte opp tett slik at de kunne bryte inn før det ble bitt. Det gikk heldigvis fort over.
 
Back
Topp