Så uendelig urettferdig, jeg blir helt tom for ord.. Likevel skimter jeg et håp mellom linjene, og det er så sterkt av deg å dele hele reisen og alt det vonde også. Sender deg en gigantisk klem, og en god dose med pågangsmot. Tenker masse på dere, kan ikke engang forestille meg hvor mentalt nedkjørt jeg selv ville vært. Ta vare 



