Så forelsket ...
I dag har jeg sett på bilder av frøkna vår, selv om jeg skulle jobbe ... Jeg er så forelsket i det vesle vidunderet, at når jeg ikke er med henne, sitter jeg og ser på bilder av henne 
Får liksom aldri nok ...
Hun er hele min verden
Og det er så rart hvordan ting kan forandre seg. For ti år siden var det utenkelig at jeg skulle bli mor. Og nå da vi fikk datter, sa en venninne til meg: Husker du at du sa at du aldri skulle ha barn? Jeg husker det, men jeg er så glad for at jeg forandret mening. At jeg bare trengte å komme dit til at det var noe jeg ville og var klar for. Selv om ønsket kom sent i livet sånn sett, så ble det ikke mindre inderlig da det kom. Og prøvingen frem til datter var tøff. Men det var utenkelig å gi opp da, for da var det alt vi ønsket oss
