TESTDAG
I dag måtte jeg bare svi av en test, for det er ca to uker siden uhellet, og hvis jeg hadde eggløsning dagen før eller samme dag, skulle en test ha blitt positiv. Den var soleklar NEGATIV. Jeg er lettet fordi da får ks-arret mitt mer tid på seg, men faktisk så kjenner jeg på en bitteliten skuffelse også ... Når man har tenkt tanken på en nr. 2, så slipper den ikke, og innerst inne tror jeg at jeg bare har lyst til å bli gravid igjen. Det hadde jeg ikke ventet, helt ærlig, fordi jeg var mye redd under svangerskapet med datter. Har ikke tall på alle ultralydene vi hadde både privat og i det offentlige på grunn av MA/SA og min alder.
Av enkelte nær meg fikk jeg også innprentet hvor tøft jeg ville få det som moden mor. Kroppen min var liksom allerede på vei til å bli museumsgjenstand. Svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, komplikasjoner – det var ikke måte på hva jeg risikerte! Jeg hadde ingenting av dette. Og den eneste grunnen til at det ble hks, var at datter satt i skråleie/seteleie gjennom hele svangerskapet og aldri snudde seg med hodet ned. For ikke å snakke om hvor TRØTT jeg kom til å bli (og det skulle jeg takle dårligere som 40-åring, visstnok). Det er fullt mulig å være 40 og frisk som en fisk – og fertil! Det er jo ikke sånn at fertiliteten stuper brått fra 35 års alder. Det går gradvis, og det er også individuelt hvor mange og gode egg man har igjen. Gyn sa jeg hadde mange igjen, og at jeg kunne rekke å få både 2 og 3 barn om jeg ville det.
Og trøtt tror jeg alle nybakte mødre er - uansett.
Det er klart at eggkvaliteten kan ha gjort at vi mistet flere ganger, eller forhold i livmor. Jeg mistenker en kombinasjon av begge deler ... Og at gullegget plutselig slapp.
