Frk.Nikki
Elsker forumet
*ble visst ett litt langt innlegg*
uff.. i de siste ukene har jeg vært veldig usosial og begynner å kjenne meg veldig alene og litt ensom.. Jeg VET jo at jeg ikke er alene, jeg har en super samboer som gjør alt han kan hjemme, i tillegg til jobben så tar han seg av levering og henting av lillegutt i bhg, han handler og tar de tyngste tingene hjemme.. Og jeg har familie og venner, jeg har bare ikke veldig lyst til å treffe de nå..
Jeg derimot er en "rugende prinsesse" som skal ta det med ro for jeg har blitt konkuludert med Habituell abort, altså vanemessig abort og skal ta det veldig rolig for at denne spiren skal holde seg inne i hulen sin og vokse seg sterk og stør før den får komme ut!
Jeg har avlyst avtaler og utsatt avtaler med venninner for jeg orker ikke ljuge.. jeg klarer nemlig ikke å holde på en slik hemmelighet - så jeg unngår å sette meg i den vanskelige situasjonen! Og dermed isolerer jeg meg selv!
Når sambo er med så klarer jeg å holde maska, men ikke alene - og jeg vil absolutt ikke skuffe han med å fortelle om Hemmeligheten til folk samtidig klarer jeg liksom ikke la være! Nå vet 3 venninner det og mamma, men han tror at ingen vet! Og jeg får så dårlig samvittighet samtidig som jeg føler at jeg hadde visnet bort om jeg ikke hadde hatt akkurat de å snakke med, de få som vet!
I dag er jeg i uke 9 og jeg synes tiden går uendelig sakte her jeg tasser rundt i huset.. har blitt sånn at jeg ikke orker å gjøre alt jeg burde gjort hjemme, klarer ikke å stå opp og våkne før kl 12 på dagen!!
Dette er liksom ikke helt likt meg, ikke dette inlegget heller..
jeg vil virkelig ikke klage men MÅTTE bare blåse ut litt i et innlegg for å samle tankene
- hva sier dere: er jeg halt RAR eller er jeg rett og slett e "normalt tussete GRAVID"
uff.. i de siste ukene har jeg vært veldig usosial og begynner å kjenne meg veldig alene og litt ensom.. Jeg VET jo at jeg ikke er alene, jeg har en super samboer som gjør alt han kan hjemme, i tillegg til jobben så tar han seg av levering og henting av lillegutt i bhg, han handler og tar de tyngste tingene hjemme.. Og jeg har familie og venner, jeg har bare ikke veldig lyst til å treffe de nå..
Jeg derimot er en "rugende prinsesse" som skal ta det med ro for jeg har blitt konkuludert med Habituell abort, altså vanemessig abort og skal ta det veldig rolig for at denne spiren skal holde seg inne i hulen sin og vokse seg sterk og stør før den får komme ut!
Jeg har avlyst avtaler og utsatt avtaler med venninner for jeg orker ikke ljuge.. jeg klarer nemlig ikke å holde på en slik hemmelighet - så jeg unngår å sette meg i den vanskelige situasjonen! Og dermed isolerer jeg meg selv!
Når sambo er med så klarer jeg å holde maska, men ikke alene - og jeg vil absolutt ikke skuffe han med å fortelle om Hemmeligheten til folk samtidig klarer jeg liksom ikke la være! Nå vet 3 venninner det og mamma, men han tror at ingen vet! Og jeg får så dårlig samvittighet samtidig som jeg føler at jeg hadde visnet bort om jeg ikke hadde hatt akkurat de å snakke med, de få som vet!
I dag er jeg i uke 9 og jeg synes tiden går uendelig sakte her jeg tasser rundt i huset.. har blitt sånn at jeg ikke orker å gjøre alt jeg burde gjort hjemme, klarer ikke å stå opp og våkne før kl 12 på dagen!!
Dette er liksom ikke helt likt meg, ikke dette inlegget heller..
jeg vil virkelig ikke klage men MÅTTE bare blåse ut litt i et innlegg for å samle tankene
- hva sier dere: er jeg halt RAR eller er jeg rett og slett e "normalt tussete GRAVID"