Oktober2020baby
Forelsket i forumet
Så i går var en mildt sagt spesiell dag. Jeg hadde en del smerter, med kynnere, sure oppstøt og så fikk jeg maserier som holdt meg våken. Måtte ta bussen i går og for en gangs skyld var setet for gravide ledig. Det verket skikkelig i ryggen og jeg slet. Så kommer det en mann i 50-årene ombord på bussen med rullator. Man kan se han har levd og lever ett hardt liv. To menn flytter sånn at han kan sitte i midten der det er sete for handikappede med rullator, men han vil sitte der jeg sitter. Så han klikker på meg uten grunn og ber meg flytte meg. Noen prøver å si ifra at jeg er høygravid, men da svarer han: Ja, men du er så ung og sprek så det går bra... Da må jeg reise meg for at han skal sitte, og rullatoren hans settes i veien mens han drar fram godteri og en bok...
Hvordan hadde du reagert i dette tilfellet? Jeg flyttet meg selvsagt og setter pris på at folk sa ifra, men kjenner at tiltroen til folk blir bare mindre og mindre...
Hvordan hadde du reagert i dette tilfellet? Jeg flyttet meg selvsagt og setter pris på at folk sa ifra, men kjenner at tiltroen til folk blir bare mindre og mindre...
Gretne gubber altså..
Kjente faktisk at jeg ble ganske irritert bare av å lese dette, og har litt lyst å rope ut.
(Ja jeg er veldig hormonell av meg i disse dager, så det skal lite til for at jeg sier ting FØR jeg tenker
og det vil jeg ikke. Jeg har slitt skikkelig i denne graviditeten, så at han skal bestemme hvor frisk jeg er og attpå hive meg vekk fra setet
Og ja, jeg skrive det på forumet, men turde ikke si noe 
