Fraværende bestevenninne

[Fru V]

For to år siden fortalte bestevenninna mi at hun var gravid med sitt første barn, og jeg ble så utrolig glad på deres vegne. De hadde prøvd i over et år, og endelig så klaffet det.
Gjennom hele graviditeten var jeg der for henne, i tykt og tynt. Hun og eksen hadde problemer, noe som gjorde at hun var ekstra sårbar og trengte noen å støtte seg på. Jeg har ikke tall på antall sms'er, telefonsamtaler og sene kvelder jeg satt der og støttet henne gjennom alt hun gikk gjennom.

Da lille jenta kom til verden ble jeg spurt om å være fadder, og jeg er virkelig verdens stolteste fadder! Jeg har passet lillemor mens venninna mi og eksen har trengt tid til å snakke, jeg har støttet henne i barnefordelingssaken og vært der for den lille.

I dag er jeg selv 20 uker gravid, og kontakten med venninna mi har vært minimal. Hver gang jeg har prøvd å ta kontakt for å finne på noe eller lurt på noe, har hun vært avvisende, opptatt eller ikke svart. Hun tar sjelden kontakt med meg, og når hun først gjør det er det fordi hun selv trenger råd ang. noe.

Så her sitter jeg, gravid og lykkelig, og trenger noen å dele gleden med (bortsett fra familie og samboer). Ei venninne kan gi så mange andre råd og man kan snakke om så mye mer enn hva man kan med andre...

Føler meg litt ensom og forlatt...
*dagens utblåsning*

 

[MoJo]

Jeg forstår frustrasjonen din veldig godt. Har selv ei venninne jeg har støttet i tykt og tynt, natt og dag i alle år siden vi selv var barn. Både når det har vært problemer i familien hennes og med diverse mannfolk.
For et par år siden skadet jeg meg stygt og var sykemeldt i flere måneder. Da trengte jeg støtte fra mine venninner. Hun derimot tok aldri kontakt, så til slutt sa jeg i fra at jeg savnet henne og trengte hennes støtte og selskap. Noe hun tok veldig fint. Da hun alikevel ikke gjorde noe fikk hun bare beskjed at jeg ikke var interessert i et enveisvennskap der det er forventet at jeg alltid skal stille opp for henne uten å få noe tilbake når jeg selv en sjelden gang trenger støtte. At ballen nå var hos henne og hun fikk selv ta kontakt dersom hun ønsket å redde vennskapet. Har ikke hørt fra henne siden og da gidder jeg ikke bruke mer energi på henne. Det er trist når det blir sånn spesielt med ei venninne jeg har hatt siden jeg var barn. Venner skal gi og ta. Stille opp for hverandre. Støtte hverandre. Så jeg velger å bruke min energi på de gode vennene mine istedet for de som bare tar. Det er hvertfall min mening.

Vet ikke om du er ute etter råd eller bare støtte her. Men jeg forstår deg hvertfall veldig godt.
Får du sjans til å snakke med venninnen din, så kan det kanskje være lurt å si hva du føler? Kanskje hun ikke har tenkt over hvor mye du faktisk stilte opp for henne? Eller at hun ikke ser at du har et ønske om å dele denne store gleden med henne?

Jeg håper det ordner seg for deg/dere.

 

[Håper_på]

Ærsj så kjipt.Det er desverre ikke alle man får tilbake fra uansett hvor mye man gir. Håper hun vokner snart og gleder seg med deg og er der. I mellomtiden får du skravle masse med damene her

 

[Tinker-Bell]

Er kanskje fort gjort å ha mottatt mindre å gi etter å ha fått barn også? Vet ikke... har ingen venner fra før jeg fikl 1. da de heller prioriterte russetiden, fyll og "å leve livet"

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[Tinker-Bell]

Er kanskje fort gjort å ha mottatt mindre å gi etter å ha fått barn også? Vet ikke... har ingen venner fra før jeg fikl 1. da de heller prioriterte russetiden, fyll og "å leve livet"

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

Å ha mindre å gi* skulle d stå.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[Spyffeline <3]

så leit.. skjønner du føler deg litt ensom og forlatt.. håper det snur snart.. :/

 

[Småting]

Så leit! Kanskje du kan finne noen Andresen mage som du kan dele gleder og sorger med, som forstår akkurat hvor du er.


Sent from my iPad using BV Forum