M
Mamma_Lillemor
Guest
I disse sykemeldingsdagene kverner tankene.
Er utdannet sykepleier, men trives ikke sånn supergodt med det. Vil ikke jobbe på sykehjem eller hjemmesykepleie. Pga lang pendlervei og jeg ikke er så glad i prosedyrer vil jeg ikke jobbe på sykehus. Jobber for tiden i psykiatrien - har trivdes greit med det tidligere. Synes ikke det er supergivende - da jeg føler mye bare er "oppbevaring" av folk der jeg har jobbet.
Vurderer derfor å ta en ny/annen utdanning.
Leker nå med tanken på å begynne med utdannelse høsten etter at permisjonen er ferdig. Har da tenkt litt på barnevernspedagog. Kunne tenkt meg å jobbe som miljøarbeider på skole, på kontor, i barnevernstjenesten, krisetelefon e.l. Kunne også tenkt meg familiesentere e.l. Skal jeg først gå nye tre år på skole, kunne jeg godt tenkt meg å havne i en jobb der jeg ikke er dømt til et liv med jobb julaften kveld o.l. Turnusarbeid mao.
Føler barnevernspedagog må være en spennende utdannelse, ikke minst givende.
Er det noen her som er barnevernspedagoger, noe i samme duren - eller som har noen meninger/forslag rundt dette? Er det vanskelig å få relevante jobber? Er det "alt annet" enn hva man forestiller seg når man hører om arbeidet deres på en måte? Ser jo for meg det er mange tøffe familiesituasjoner man må se osv. - men tenk så givende om man kan hjelpe dem! Jobber med ei som er utdannet barnevernspedagog som nå jobber i psykiatrien, og angrer på hun ikke ble sykepleier..
Da blir jeg jo litt betenkt, selvom alt har med personlige preferanser å gjøre 
Har vurdert sosionom og - men føler at da er man mer "låst" til NAV/kontorjobb? Jeg vil GJERNE jobbe på NAV/kontor! Veldig glad i papir/pc-arbeid!
Men jeg tenker at om alle sosionomer skal jobbe der, må det jo være sykt vanskelig å få jobb - og få muligheter?
Jeg vil jobbe med å hjelpe folk. Vil heeelst slippe turnus om jeg kan. Ellers føler jeg at jeg er ganske åpen. Har ikke sånn ekstrem trang for å lære bort - ellers kunne jeg godt også vurdert lærer osv. Men tenker at det grunnleggende der må jo være bortlæringsgleden..
Er utdannet sykepleier, men trives ikke sånn supergodt med det. Vil ikke jobbe på sykehjem eller hjemmesykepleie. Pga lang pendlervei og jeg ikke er så glad i prosedyrer vil jeg ikke jobbe på sykehus. Jobber for tiden i psykiatrien - har trivdes greit med det tidligere. Synes ikke det er supergivende - da jeg føler mye bare er "oppbevaring" av folk der jeg har jobbet.
Vurderer derfor å ta en ny/annen utdanning.
Leker nå med tanken på å begynne med utdannelse høsten etter at permisjonen er ferdig. Har da tenkt litt på barnevernspedagog. Kunne tenkt meg å jobbe som miljøarbeider på skole, på kontor, i barnevernstjenesten, krisetelefon e.l. Kunne også tenkt meg familiesentere e.l. Skal jeg først gå nye tre år på skole, kunne jeg godt tenkt meg å havne i en jobb der jeg ikke er dømt til et liv med jobb julaften kveld o.l. Turnusarbeid mao.
Føler barnevernspedagog må være en spennende utdannelse, ikke minst givende.
Er det noen her som er barnevernspedagoger, noe i samme duren - eller som har noen meninger/forslag rundt dette? Er det vanskelig å få relevante jobber? Er det "alt annet" enn hva man forestiller seg når man hører om arbeidet deres på en måte? Ser jo for meg det er mange tøffe familiesituasjoner man må se osv. - men tenk så givende om man kan hjelpe dem! Jobber med ei som er utdannet barnevernspedagog som nå jobber i psykiatrien, og angrer på hun ikke ble sykepleier..
Har vurdert sosionom og - men føler at da er man mer "låst" til NAV/kontorjobb? Jeg vil GJERNE jobbe på NAV/kontor! Veldig glad i papir/pc-arbeid!
Jeg vil jobbe med å hjelpe folk. Vil heeelst slippe turnus om jeg kan. Ellers føler jeg at jeg er ganske åpen. Har ikke sånn ekstrem trang for å lære bort - ellers kunne jeg godt også vurdert lærer osv. Men tenker at det grunnleggende der må jo være bortlæringsgleden..