Fra prøver - pergo- ivf - pgd

Brunette87

Brunette87

Forelsket i forumet
Dagen utblåsing: rollercoaster av følelser. Føler meg som en kasteball i systemet. Fra å prøve å bli gravid i snart 3 år, til å prøve pergo og spontanabortere. Til å få beskjed om at jeg må igjennom ivf, som både er dyrt og smertefullt. Til å få beskjed om at det må bli pgd - ivf med gentesting som må skje utenlands. Plutselig ble det normale til komplisert. Fra å brukt ppiller i årevis for å unngå å bli gravid, til å ikke klare å bli gravid og bare spontanabortere. Å høre gang på gang fra folk som har unger, at man er fortsatt ung og har god tid(er 29 år, blir 30 år til høsten, ingen unger, ikke fordi at jeg ikke har prøvd, men fordi det ikke klaffer.)eller fra de som lurer på når vi skal få unger. Vært sammen i 15 år, gift i snart 3 år og har alt på plass av bolig, bil, jobb osv. Prøvd sia vi var 26 år gamle og ivf har en aldersgrense. Skal snart til ny time på ivf, for å få dommen om vi er gode nok til å få unger. Noen andre skal fortelle oss om vi er gode nok liksom. Har en bmi på 30 og grensa er 35, men har allikevel fått beskjed om å slanke meg 10kg, gjerne 20 kg på 6 mnd til 1 år. Akkurat som om det er så enkelt. Var engang når jeg var tynn nok, undervektig til å med. Men så ble man for tykk da. Man blir dømt etter alder, bmi og vekt. Er man god nok, til å få unger. Er man slank nok, ung nok til å få motvillig hjelp. Og gyn mener jeg må slanke meg, og skynde meg pga aldersgrensa på ivf. Med genetisk mener jeg ikke skal fokusere på vekt, og har god tid. Føler meg oppgitt. Forhåndsdømt fordi man ikke er perfekt nok og er så uheldig å må igjennom pgd fordi mannen har fått en diagnose, som man kan bli alvorlig syk av. Han er "frisk", men våre barn kan bli alvorlige syke både fysisk og psykisk. Og pga diagnosen er han under full utredning og bare det tar tid. I helsevesenet er det kø på alt. Skal man bli ferdig med alt det først, så når man å bikke aldersgrensa på ivf. Skulle liksom starte med ivf til høsten, nu vet jeg ikke hva som skjer.
 
Du er jo langt unna aldersgrensen for IVF så synes det er rart at gynokologen stresser deg? Jeg var 34 da jeg begynte ivf behandling og 35 da det klaffet på andre forsøk. Slapp heldigvis å ta flere runder da jeg nå ble gravid naturlig (så det er håp også etter/under IVF prosess). Jeg har forstått det slik at skal man gjennom det offentlige må man være under 38 når man starter prosessen første gang. Går du privat tror jeg muligens ikke det er aldersgrense (?) Er det en egen aldersgrense for genetisk vurdering? Kjenner meg veldig igjen til forhåndsdømming og forventninger til "når skal dere ha barn" da vi hadde vært sammen i 6 år og prøvd i 2 år før ivf. Slanking kan derimot hjelpe. Jeg gikk ned 3-4 kg før ivf som klaffet og 2 kg før svangerskap nr 2 så jeg har tro på at det hjelper (bmi ca 26). Kuttet ut sukker og spiste mer sunt. Er verd et forsøk. Masse lykke til med prosessen!
 
Første forsøk og offentlig. Men på grunn av at det må bli pgd, altså gen testing ivf. Så må man både til ivf og med genetisk for oppfølging. Og dem har jo ulike meninger om alt. Aldersgrense pgd er vel det samme som vanlig ivf, men foregår delvis i norge og delvis i utlandet. Takk.
 
Den utredninga han er på kan ta flere år. Ergo man blir nærmere 40 før alt er ok. Hadde liksom planer om å få unger før man bikket 30 tallet, men det kan man bare glemme akkurat nu. Og siden dem oppdaget at han har en gen feil, må det bli pgd og ikke vanlig ivf eller graviditet. Ivf i seg selv tar jo også tid fra søknad til start. Og skulle som sagt starte til høsten, men aner ikke hva som skjer videre, nu som det må bli pgd i stedet for. La oss si at utredningen han er på tar 3-4 år, kanskje lenger. Og pgd 1år. Da er man ihvertfall 35 år før alt kan begynne. Og hvis man ikke lykkes med engang, kan det fort ta år og flere forsøk før det klaffer. Ergo man nærmer seg 40. Håper virkelig at vi får gode nyheter ved neste samtale. Har mer eller mindre gitt opp.
 
Så leit å høre om all motgangen dere har møtt i prosessen. Vet hvordan det er å vente på svar på prøver som tar måneder, kanskje år. I vårt tilfelle ble vi ikke klokere av det heller.

Siden dere vet at mannen er problemet, kan kanskje sæddonasjon være noe for dere? Det kan jo være verd å diskutere i hvert fall, om dere er utålmodige:-) Lykke til!
 
Vi ønsker våre egne gener i barnet da. Håper bare det blir søknad på neste møte, sia vi egentlig var godkjent til vanlig ivf.
 
Noen som har vært borti prosessen med pgd??
 
Back
Topp