Fra jobb i det offentlige til privat med små barn
- Trådstarter Vivaliva
- Opprettet
Jeg gjorde det for 5 år siden og det er det beste valget jeg har tatt. Mye mer fleksibilitet og rom for å tenke utenfor boksen. antall arbeidstimer er det samme, men jeg selv styrer, innenfor rimelighetens grenser, når og hvor jeg utfører de (jobber mye digitalt hjemmefra). Mye mer familievennlig. Men krever at man er disiplinert nok til å la jobben ligge når man ikke er på jobb.
Tror det kommer så ann på hvilken stilling i det offentlige du har, og hvilken stilling i det private du går over til. Mannen min jobber i det private og jeg i det offentlige. I utgangspunktet har vi like fleksible dager. Vi har en ledelse som er åpen og fleksible, og tilrettelegger godt... nesten mer enn mannen som har en mer rigid sjef.. Den største forskjellen er at min arbeidsgiver ikke kan tvinge meg til å jobbe utenfor normal arbeidstid, mens for mannen min er det noe han må regne med fra tid til annen... han har også mye lettere for å få overtid fordi han er mye ute i felt. Kunne godt sittet i hans stilling, samtidig trives jeg godt med 8-16 jobb...
Takk for svar alle sammen!
Grunnen til jeg spør er fordi jeg nå jobber i en veldig fleksibel, men etterhvert ganske kjedelig stilling i det offentlige og har blitt tilbudt en spennende jobb i privat sektor. Jeg vil gå fra en prosjektlederstilling til en annen.
Det eneste men, er at jeg er litt nervøs for hva det kan bety for familielivet og tid med barna mine på 1 og 3 år.... Jeg kommer nok til å snike inn et par spørsmål om dette før jeg sier det endelig ja, for jeg har veldig veldig lyst på jobben! Men, jeg har litt konflikter med meg selv fordi jeg er redd for at man må gå på kompromis med familielivet hvis man vil jobbe privat.
På den annen side føler jeg at jeg skrumper inn både faglig og menneskelig i den jobben jeg sitter i i dag. Jeg sluttet å utvikle meg for flere år siden, men har sittet der en stund nå fordi jeg har følt at familielivet og tiden med barna mine er viktigst (og det er det jo fortsatt)... Men jeg lurer også litt på om det egentlig er fordi jeg har blitt litt trygghetsnarkoman... Redd for å flytte på meg. Man vet hva man har osv.
Men, de har flekstid og gode ordninger der jeg har fått tilbud om jobb, så jeg tror egentlig det er en ubegrunnet frykt.
Så trengte litt eksempler fra andre for å sortere litt tanker
Grunnen til jeg spør er fordi jeg nå jobber i en veldig fleksibel, men etterhvert ganske kjedelig stilling i det offentlige og har blitt tilbudt en spennende jobb i privat sektor. Jeg vil gå fra en prosjektlederstilling til en annen.
Det eneste men, er at jeg er litt nervøs for hva det kan bety for familielivet og tid med barna mine på 1 og 3 år.... Jeg kommer nok til å snike inn et par spørsmål om dette før jeg sier det endelig ja, for jeg har veldig veldig lyst på jobben! Men, jeg har litt konflikter med meg selv fordi jeg er redd for at man må gå på kompromis med familielivet hvis man vil jobbe privat.
På den annen side føler jeg at jeg skrumper inn både faglig og menneskelig i den jobben jeg sitter i i dag. Jeg sluttet å utvikle meg for flere år siden, men har sittet der en stund nå fordi jeg har følt at familielivet og tiden med barna mine er viktigst (og det er det jo fortsatt)... Men jeg lurer også litt på om det egentlig er fordi jeg har blitt litt trygghetsnarkoman... Redd for å flytte på meg. Man vet hva man har osv.
Men, de har flekstid og gode ordninger der jeg har fått tilbud om jobb, så jeg tror egentlig det er en ubegrunnet frykt.
Så trengte litt eksempler fra andre for å sortere litt tanker
Min erfaring er at det er mye mer fleksibilitet i det private og rom for å prøve ut nye ting / tenke utenfor boksen. I mitt tilfelle er en jobb i det private mye mer familievennlig enn i det offentlige. Som du skriver ville jeg ha spurt om akkurat dette og det er heller ikke noe i veien for å prøve å inngå spesifikke avtaler før du signerer
Jeg tror også at en jobb i det private passer mine arbeidsmetoder og tankesett bedre enn det offentlige. Og en mamma som er fornøyd med og stolt av jobben sin er nok også en mere glad mamma.
Jeg tror jeg hopper i det. Selv om det fortsatt er en del våkenetter foran meg og overskuddet ikke alltid er i topp, så er det nå jeg har sjansen. Det er akkurat den slik stilling jeg har ønsket meg i alle år og jobben er i gåavstand fra hvor jeg bor og barnehagen. Så jeg tror kanskje jeg krisemaksimerer litt. Litt skummelt å forlate er sted man har vært i 8 år.... Men, nok veldig på tide også.
Jeg sier kjør på, sånn uten å ha vært i dette dilemmaet selv.
Det har sikkert vært folk med unger i den jobben før
Og ungene er i den mest intense småbarnsfasen akkurat nå, men det ser annerledes ut bare om 3-4 år fra nå! Og du skal trives og jobbe i mange år lenger enn det
Det har sikkert vært folk med unger i den jobben før
Og ungene er i den mest intense småbarnsfasen akkurat nå, men det ser annerledes ut bare om 3-4 år fra nå! Og du skal trives og jobbe i mange år lenger enn det
Gikk fra offentlig til privat med tre barn. Yngste var ikke fylt et år enda da. jeg savner ingenting fra det offentlige. Nå er jeg enda mer fleksibel, blir målt i hovedsak på det jeg leverer. Jeg styrer meg selv, går tidlig hvis jeg vil. Andre dager jobber jeg lengre. Er jo opp og ned hvor hektisk det er på jobb. Men hvis jeg ikke lar det hope seg opp med saker går det veldig bra. gått masse opp i lønn også.
Takk for dyttetJeg sier kjør på, sånn uten å ha vært i dette dilemmaet selv.
Det har sikkert vært folk med unger i den jobben før
Og ungene er i den mest intense småbarnsfasen akkurat nå, men det ser annerledes ut bare om 3-4 år fra nå! Og du skal trives og jobbe i mange år lenger enn det
de fleste på avdelingen har små barn og vet at det er to som har tre barn under 5... Jeg har jo bare to
Jeg tenkte også at den tiden jeg er borte fra barna skal være verdt noe ... Så i dag takket jeg ja
Lurer på om du er en sånn gammel myte at man ikke kan ha work life balance i privat sektor. De har vel kanskje skjønt at det også må til for å trekke til seg gode medarbeidere.
I dag har jeg takket ja og fikk helt gåsehud! Jeg gleder meg så innmari til å lære noe nytt og jobbe sammen med dyktige og ikke minst entusiastiske mennesker. For det ga de meg virkelig inntrykket av at de er.
Tror det er en myte ja, men fleksibilitet fordrer også at man selv er flink til å ikke være pålogget utover arbeidstid Ellers kan jobben fort ta overhånd
Jeg tror det er en myte og ser for meg, som du sier, at de ønsker å tiltrekke seg gode arbeisdtakere. Snarere tvert i mot myten, ser jeg for meg at private bedrifter, avhengig av stilling, er flinke til å tilrettelegge og være fleksible. Som mellomleder i det offentlige sier jeg ikke at min arbeidsplass ikke kan gjøre det, men selve stillingen min og den avtalen jeg har, legger opp til at det kan være vanskelig å få til en slik balanse.
Så kjekt at du har takket ja! Gratulerer med ny jobb!
Det er nok litt forskjellig ja. Mannen min har jobbet i 4 forskjellige virksomheter, alle privat. Du verden for en forskjell:O
Ja, den balansen er nok viktig! Jeg er ikke så god til å logge av, men har som mål å bli bedre på det
Tusen takk!
Det er kanskje mere arbeidsplassen og stillingen enn om det er privat eller offentlig kanskje.
Men, nå får det briste eller bære. Jeg tror også at jeg skal bli bedre til å ikke tro jeg binder meg for resten av livet når jeg skifter jobb. Er 37 og har bare jobbet to steder i mitt liv, og det ene var doktorgraden, så er det teller egentlig ikke helt.... Jeg er nok litt en stayer
Jeg gleder meg i hvert fall veldig og så har jeg tenkt å prøve å være litt mere chill (jeg sa prøve
) og ta tingene litt mere som de kommer
Der min jobbet var det null fleksibilitet , så mye bedre etter han gikk til offentlig , veldig glad han byttet