Det vanskeligste synes jeg var at jeg følte vi akkurat hadde kommet til et stadie av selvstendighet på barna. De to eldste var 5 og 3 år. Og det å plutselig gå tilbake til å planlegge for å ta heis fremfor trapper, ha med skift av klær, vogn, mating hver tredje time osv. Men det gikk seg fort til når jeg klarte å omstille meg. Jeg var bare blitt så godt vandt til at de var begynt å bli litt mer selvstendige. De eldste lærte seg fort at ting måtte taes i babyens tempo og de var så god på å vente. Og så kjente vi litt på at vi hadde ett sett med armer for lite noen ganger.