Fra 1 til 2

Preggers87

Preggers87

Elsker forumet
*MIA*
Julegavene 2019
Hva var den største overgangen fra å være ett barns mamma til å bli to barns mamma?

Tips og råd tas i mot med takk... Plutselig fikk jeg skikkelig panikk følelse... Hvordan skal dette gå? Kjenner jeg nesten har litt dommedags sensasjon. Den velkjente følelsen av god gammeldags frykt rett og slett... Hvordan skal jeg takle dette? Er helt overveldet.. Forstår ikke hvorfor dette plutselig inntrer nå..
 
Mye større omveltning fra 0-1 enn fra 1-2. Syns det gikk over all forventning!
 
Var 22 mnd mellom mine.Alle sa det kom til å bli travelt,men syns det gikk overraskende bra :) det er nesten verre nå når de er to og fire år å rotter seg sammen :D

Men overgangen fra de to til tre den kjenner jeg litt på må jeg si.Selvsagt hører jeg mye om hvor travelt det vil bli denne gangen også:p
 
Jeg tar det hele med ro. Tenker det blir travelt og koselig :)
Storesøster er veldig snill og enkel å ha med og gjøre.

Broren til mannen fikk nr 2 i sommer, med samme mellomrom som oss. Mora i det huset der har ikke passa begge ungene noen sinne, og eldste er veldig mye hos svigers. Helt håpløst synes jeg.
 
Tja... en viss overgang var det. Poden var 4 år når lillesøster kom, så det gikk egentlig fint. Han gledet seg veldig til hun skulle komme og var veldig snill med henne. Siden jeg måtte være så lenge på sykehuset, fikk mann og sønn mye tid til å klare seg selv, og båndet dem i mellom ble tettere, derfor ble det også lettere for ham å forstå at jeg måtte ta meg av babyen.

Men det er til tider kaotiske tilstander, sånn praktisk sett...og jeg klør meg i hodet over hvordan vi skal få det når vi blir en familie på fem..haha! Men mest av alt tror jeg det blir kos...og så håper jeg den kommende storesøster blir ferdig med bleier til den tid - hun har ikke vært så lett å få til å slutte, som jeg håpet på.
 
I begynnelsen var vel den største forandringen for min del at jeg ikke følte jeg strakk til. Vant med å gi ho eldste all oppmerksomhet, å ha all fokus på henne. Plutselig var det en baby der som trengte meg hele tiden. Men den følelsen gikk over etterhvert som jeg ble vant med å ha begge der :) Ellers var det jo slitsomt til tider, våkenetter, økedøgn, 2 med bleie, en som testa grenser og den andre gråt en del om kvelden. Nå som dem er blitt store ( 6 og snart 4år) så leker og krangler dem som alle andre søsken, kjempe koselig å se hvor glad dem er i hverandre og hvor mye glede dem har av hverandre :)
 
Følger denne tråden, jeg får også litt panikk til tider. Har liksom hørt at "en er en, to er ti, tre er tre". Og med kun 2 år i mellom så føler jeg at det kan bli litt (les: MYE) sjalusi fra storebror, som per dags dato er ekstremt mammadalt.

Men jeg har sagt til mannen at det er helt uaktuelt for meg at han drar på fisketurer (vi snakker helger og hele uker) og lar meg være aleine med de to. I alle fall det første året. Skal ha på tur så må han fikse at enten svigermor eller mamma er her og hjelper meg. Folk kan tenke og synes hva de vil om det, men jeg tror ikke jeg kommer til å takle en baby og en rampete 2.5 åring som bæsjer 5 ganger om dagen....
 
dette kommer til å gå HELT fint! Jeg gikk fra 1-2 uten at jeg har gått gravid to ganger :p dvs, jeg fikk en stedatter på fulltid. Jeg har funnet ut med tiden og erfaringen at det er bare desto større glede i hverdagen av dette. De har så morro av hverandre, og det er nesten vanskeligere den uka stedatteren min er hos sin mor, for datteren min går bare og savner henne hele den uka :p
Det går så mye bedre enn du kan forestille deg <3
 
Jeg har 21 mnd mellom nr 1 og nr 2. Jeg synes det gikk kjempe bra.
Mye større overgang å gå fra 0 til 1.
 
Gikk fint og gå fra 1 til 2, synes ikke det var så stor forskjell :) Men fra 2 til 3 syntes jeg var hardt :p Er spent nå når vi går fra 3 til 4 :) Men det går nok bra siden jeg har to stebarn også,så det blir 6 tilsammen og de leker seg så godt sammen så merker ikke store forskjellen :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp