Nernallea
Flørter med forumet
Halloen :-D
Jeg har lenge vært i tvil om vi skulle få flere barn. Forrige svangerskap var tøfft, med bekkenløsning, overvekt, lavt blodtrykk og svangerskapsdiabetes. I tillegg til alle som maser på om vi ikke skal ha en til snart, for de blir jeg så utrolig irritert på. Nå når vi faktsik skal ha så har jeg ikke noe lyst å si det til dem som har mast mest, fordi maset mesten fikk meg til å avstå fra å ha flere.
Men, så har jeg en datter, som er utrolig opptatt av babyer og vil så gjerne bli storesøster. Babyer har hun snakket om siden hun lærte å snakke og storesøster har hun snakket om siden hun skjønntekonseptet med søsken. I tillegg til at jeg ikke ønsker at hun skal være enebarn, så ble det til slutt til at vi kutta ut prevansjon og lot det gå som det ville.
Og her sitter jeg, 6 uker på vei, med kjempeømme pupper, lett kvalme, begynnende tretthet, vond rygg og strekking i livmor Er superglad for at det klaffet for oss etter 9-10 mnd med prøving, og er veldig glad for at vi får sjansen til å lage en til. Men også full av bekymmringer, mest om egen helse egentlig, mtp hvordan det var sist.
Men jeg håper og tror at jeg har flere verktøy og mer erfaring for å takle denne graviditeten, enn jeg hadde første gang. Men, har jeg nevnt at jeg er spuerglad, og megaspennt? Iallefall, det er jeg!
Spennt på hvem som sjuler seg i magen, på hvordan frøkna tar at hun endelig skal bli storesøster, på hvordan hverdagen endrer seg osv. Og, jeg GLEDER meg
Jeg har lenge vært i tvil om vi skulle få flere barn. Forrige svangerskap var tøfft, med bekkenløsning, overvekt, lavt blodtrykk og svangerskapsdiabetes. I tillegg til alle som maser på om vi ikke skal ha en til snart, for de blir jeg så utrolig irritert på. Nå når vi faktsik skal ha så har jeg ikke noe lyst å si det til dem som har mast mest, fordi maset mesten fikk meg til å avstå fra å ha flere.
Men, så har jeg en datter, som er utrolig opptatt av babyer og vil så gjerne bli storesøster. Babyer har hun snakket om siden hun lærte å snakke og storesøster har hun snakket om siden hun skjønntekonseptet med søsken. I tillegg til at jeg ikke ønsker at hun skal være enebarn, så ble det til slutt til at vi kutta ut prevansjon og lot det gå som det ville.
Og her sitter jeg, 6 uker på vei, med kjempeømme pupper, lett kvalme, begynnende tretthet, vond rygg og strekking i livmor Er superglad for at det klaffet for oss etter 9-10 mnd med prøving, og er veldig glad for at vi får sjansen til å lage en til. Men også full av bekymmringer, mest om egen helse egentlig, mtp hvordan det var sist.
Men jeg håper og tror at jeg har flere verktøy og mer erfaring for å takle denne graviditeten, enn jeg hadde første gang. Men, har jeg nevnt at jeg er spuerglad, og megaspennt? Iallefall, det er jeg!
Spennt på hvem som sjuler seg i magen, på hvordan frøkna tar at hun endelig skal bli storesøster, på hvordan hverdagen endrer seg osv. Og, jeg GLEDER meg