Jeg skjønner ikke hva det er med Sofie. I går og i dag har hun sutret og vært "sint" hele tida når det er bare oss to sammen. På barseltreff i dag storkoste hun seg og strålte som en sol, og når vi kom hjem (etter hun hadde sovet litt) har det bare vært sutring og "kjefting". Ikke er hun sulten og bleien er tørr... Blir så oppgitt, hvorfor er det sånn?
Det var sånn i går også. Hun skal helst sitte i fanget og tulle heele tiden, noe som kan gjøre meg tidvis sprø. Håper ikke dagen i dag blir likens som i går, da kunne jeg ikke gjøre noen ting uten klaging fra lille frøken sjef. Lage middag og henge opp klær tok en evighet - og var en utholdenhetsprøve for oss begge.
Da pappa Fredrik kom hjem var hun fornøyd og blid, helt til hun sovna på kvelden. Jeg skal innrømme at det var deilig å få hvilt hodet litt da ja. Har jo lest at i denne alderen krever de mer oppmerksomhet og bla bla bla, men det må da vel gå ann å ha litt alenetid også?
Nå har jeg lagt henne i senga på soverommet, og håper at hun kanskje er litt trøtt. Jeg hører hun ligger å snakker med bamsene sine der inne og er tydelig roligere der enn her på stua sammen med meg. Hun reagerer tydelig på at jeg er i rommet, og misliker at jeg forsvinner ut av synet. Jeg prøver jo å ikke "skjemme" henne bort med altfor mye oppmerksomhet og kos, men kjenner at jeg fort blir litt irritert over at det ikke går. Jeg merker jo på henne at hun krever seg mer av meg enn andre (til og med pappa F), og det er litt slitsomt.
Håper det er noe som passerer fort, og at dagene i syden blir knalle uten at vi blir helt utslitte. Gleder meg så innmari til å reise nå! :-D
Det var sånn i går også. Hun skal helst sitte i fanget og tulle heele tiden, noe som kan gjøre meg tidvis sprø. Håper ikke dagen i dag blir likens som i går, da kunne jeg ikke gjøre noen ting uten klaging fra lille frøken sjef. Lage middag og henge opp klær tok en evighet - og var en utholdenhetsprøve for oss begge.
Da pappa Fredrik kom hjem var hun fornøyd og blid, helt til hun sovna på kvelden. Jeg skal innrømme at det var deilig å få hvilt hodet litt da ja. Har jo lest at i denne alderen krever de mer oppmerksomhet og bla bla bla, men det må da vel gå ann å ha litt alenetid også?
Nå har jeg lagt henne i senga på soverommet, og håper at hun kanskje er litt trøtt. Jeg hører hun ligger å snakker med bamsene sine der inne og er tydelig roligere der enn her på stua sammen med meg. Hun reagerer tydelig på at jeg er i rommet, og misliker at jeg forsvinner ut av synet. Jeg prøver jo å ikke "skjemme" henne bort med altfor mye oppmerksomhet og kos, men kjenner at jeg fort blir litt irritert over at det ikke går. Jeg merker jo på henne at hun krever seg mer av meg enn andre (til og med pappa F), og det er litt slitsomt.
Håper det er noe som passerer fort, og at dagene i syden blir knalle uten at vi blir helt utslitte. Gleder meg så innmari til å reise nå! :-D
