Fostersekken kom ut intakt etter MA + medisinsk abort. Erfaringer?

[Kine84]

Hei,

Skriver her fordi jeg trenger å dele den siste ukens forferdelige hendelser med noen. Kort oppsummert:

Uke 8+5: Fikk bittelitt brun utflod på papiret når jeg tørket meg. Fikk panikk og kom inn til privat UL en time senere. Der fikk jeg se et sterkt hjerte slå og et embryo som beveget seg.

Uke 9+2: Etter 5 dager med minimal brun spotting, småvondt i korsrygg og mage, samt følelsen av å miste graviditetssymptomer ble jeg henvist til Ahus. Der fikk jeg dessverre konstantert MA og verden min klappet sammen. Selv om jeg presiserte at jeg var livredd for medisinsk abort fikk jeg ikke noe valg. Jeg fikk en Mifegyne på sykehuset og ble sendt hjem med 4 Cytotec og Paralgin Major.

Etter 2 døgn med angst satt jeg cytotekene i kjeden og det gikk ikke lenger enn 15 min før jeg fikk kraftige smerter. Jeg hadde rieliknende, rytmiske smerter i 7 timer og det er uten tvil den vondeste smerten jeg noensinne har opplevd. Jeg kastet opp og det svartnet for meg flere ganger. Jeg tok to Paralgin Major, to Diflofenac og en Ibux 400mg ila 4 timer og det hjalp heldigvis litt. Riene kom med lengre mellomrom før de plutselig stoppet, men uten at det hadde begynt å blø.

Jeg gikk en tur fordi jeg hadde lest at det kunne hjelpe, og da var det som om en kran ble skrudd på. Jeg var så lettet over at smerten var over og aborten ferdig! På sykehuset sa de at det ikke kom til å være mulig å se fosteret, men når jeg gikk på do kom det en stor klump ut og jeg bare visste det var fosteret. Jeg så så altfor tydelig at det var en fostersekk på str med et egg med vann og foster inni, og fikk meg ikke til å spyle det ned i do. Det var så vondt å se små øyne, ti fingre, 10 tær, små ører, nese og munn.. Jeg gjorde det eneste som føltes riktig, nemlig å begrave det under den vakreste blomsten i hagen på hytta. Kjæresten min nektet å se, ønsker ikke se bilde og synes jeg er litt gal som gjorde det jeg gjorde. Det er så tabubelagt at jeg ikke tør å prate med venninner om det og jeg føler meg veldig ensom i sorgen.

Nå er jeg veldig ivrig på å bli gravid på nytt, samtidig som jeg er LIVREDD for å miste igjen. Det er virkelig en opprivende og traumatisk opplevelse.

Er det noen som har opplevd det samme? Ble du fort gravid etter aborten?

 

[Drømmespire]

Huff så trist å høre Jeg mistet da jeg var litt over 8 uker på veg. Hos meg startet det med brunt blod og neste dag var jeg på sykehuset og tok ul som viste dødt foster. Fikk cytotec med hjem og blødde i en uke. Jeg fikk kun en stor klump ut i løpet av blødningene. Jeg er usikker på om det var fostersekk eller morkake, legen trodde det var sistnevnte. Nå har jeg IKM om noen dager og dette er første syklus etter SA.

Det er en traumatisk opplevelse, og jeg kjenner selv at jeg kommer til å være ekstra bekymret ved neste graviditet. Og det er en del som blir helt desperate etter å bli gravid igjen, kjenner det intense behovet selv.

Sender deg en stor klem, og krysser fingra for at du snart blir gravid igjen med en spire som sitter <3 Prøver på førstemann vi også.

 

[Marihøna]

Hei,

Skriver her fordi jeg trenger å dele den siste ukens forferdelige hendelser med noen. Kort oppsummert:

Uke 8+5: Fikk bittelitt brun utflod på papiret når jeg tørket meg. Fikk panikk og kom inn til privat UL en time senere. Der fikk jeg se et sterkt hjerte slå og et embryo som beveget seg.

Uke 9+2: Etter 5 dager med minimal brun spotting, småvondt i korsrygg og mage, samt følelsen av å miste graviditetssymptomer ble jeg henvist til Ahus. Der fikk jeg dessverre konstantert MA og verden min klappet sammen. Selv om jeg presiserte at jeg var livredd for medisinsk abort fikk jeg ikke noe valg. Jeg fikk en Mifegyne på sykehuset og ble sendt hjem med 4 Cytotec og Paralgin Major.

Etter 2 døgn med angst satt jeg cytotekene i kjeden og det gikk ikke lenger enn 15 min før jeg fikk kraftige smerter. Jeg hadde rieliknende, rytmiske smerter i 7 timer og det er uten tvil den vondeste smerten jeg noensinne har opplevd. Jeg kastet opp og det svartnet for meg flere ganger. Jeg tok to Paralgin Major, to Diflofenac og en Ibux 400mg ila 4 timer og det hjalp heldigvis litt. Riene kom med lengre mellomrom før de plutselig stoppet, men uten at det hadde begynt å blø.

Jeg gikk en tur fordi jeg hadde lest at det kunne hjelpe, og da var det som om en kran ble skrudd på. Jeg var så lettet over at smerten var over og aborten ferdig! På sykehuset sa de at det ikke kom til å være mulig å se fosteret, men når jeg gikk på do kom det en stor klump ut og jeg bare visste det var fosteret. Jeg så så altfor tydelig at det var en fostersekk på str med et egg med vann og foster inni, og fikk meg ikke til å spyle det ned i do. Det var så vondt å se små øyne, ti fingre, 10 tær, små ører, nese og munn.. Jeg gjorde det eneste som føltes riktig, nemlig å begrave det under den vakreste blomsten i hagen på hytta. Kjæresten min nektet å se, ønsker ikke se bilde og synes jeg er litt gal som gjorde det jeg gjorde. Det er så tabubelagt at jeg ikke tør å prate med venninner om det og jeg føler meg veldig ensom i sorgen.

Nå er jeg veldig ivrig på å bli gravid på nytt, samtidig som jeg er LIVREDD for å miste igjen. Det er virkelig en opprivende og traumatisk opplevelse.

Er det noen som har opplevd det samme? Ble du fort gravid etter aborten?

Uff, det hørtes ut som en veldig vond opplevelse. Jeg hadde nettopp ma i uke 8 og hørte et stort splatt i toalettet. Så masse mørkerødt og i panikk bare skylte jeg ned. Har tenkt mye på det. Hadde det ikke kommet i toalettet så hadde jeg garantert gjort det samme som deg, sett. Og dersom jeg hadde sett noe så tror jeg ikke jeg hadde skylt det ned heller. Det du gjorde var jo en handling fra hjertet ditt og bare fullt av kjærlighet. Du skal ikke føle deg gal. En mann vil ALDRI forstå en slik følelse, uansett hvor snill og god han er. Det er bra du snakker om det, ikke steng det inne i ditt eget hode. Da blir det "skummelt" og hemmelig. Det er garantert mange som har gjort det samme som deg. Sender deg varme tanker

 

[Frk.F]

Uff nei det hørtes ikke kjekt ut. Jeg fikk også en stor klump på størrelse med en tennisball! den var helt hard og rund og med lyst vev. Forferdelig syn! Jeg aner ikke hva det var... Jeg hadde også enorme smerter i 7 timer etter cytotec var satt. Tok paralgin major og afipran mot kvalme. Forferdelig å måtte ha så vonde rie smerter uten at det kommer noe godt utav det engang... og er også livredd for at det skal skje igjen. Samtidig er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen. Jeg trøster meg med at mest sannsynlig vil det ikke skje igjen!

 

[Kine84]

Huff så trist å høre Jeg mistet da jeg var litt over 8 uker på veg. Hos meg startet det med brunt blod og neste dag var jeg på sykehuset og tok ul som viste dødt foster. Fikk cytotec med hjem og blødde i en uke. Jeg fikk kun en stor klump ut i løpet av blødningene. Jeg er usikker på om det var fostersekk eller morkake, legen trodde det var sistnevnte. Nå har jeg IKM om noen dager og dette er første syklus etter SA.

Det er en traumatisk opplevelse, og jeg kjenner selv at jeg kommer til å være ekstra bekymret ved neste graviditet. Og det er en del som blir helt desperate etter å bli gravid igjen, kjenner det intense behovet selv.

Sender deg en stor klem, og krysser fingra for at du snart blir gravid igjen med en spire som sitter <3 Prøver på førstemann vi også.

Hei Drømmespire!
Så hyggelig med svar og støtte. Det føles veldig godt å kunne prate med andre som har vært igjennom det samme
Nå må vi bare heie på hverandre og satse på at alt går bra på andre forsøk <3 Forstår jeg deg rett med at du ikke har hatt første mens enda og har forsøkt på første EL etter aborten? Hvordan fant du tidspunkt for EL når alt er så rotete etter aborten? Jeg håper virkelig at du får gode nyheter, masse lykke til! Gleder meg til å følge deg videre.

På sykehuset sa de at vi burde vente til jeg har hatt første mens før vi prøver, men etter aktiv googling har jeg lest at flere sier at det er unødvendig og ikke betyr at risken for abort blir større. Jeg har booket time hos privat gynekolog i morgen, 1 uke etter cytotec, fordi jeg ikke orker å lure på om det er rester igjen og om jeg trenger utskrapning. Har nesten sluttet å blø, så det føles bra. Har du vært på kontroll?

Lykke til, jeg krysser fingrene for deg!!! Klemmer fra Kine

 

[Kine84]

Huff så trist å høre Jeg mistet da jeg var litt over 8 uker på veg. Hos meg startet det med brunt blod og neste dag var jeg på sykehuset og tok ul som viste dødt foster. Fikk cytotec med hjem og blødde i en uke. Jeg fikk kun en stor klump ut i løpet av blødningene. Jeg er usikker på om det var fostersekk eller morkake, legen trodde det var sistnevnte. Nå har jeg IKM om noen dager og dette er første syklus etter SA.

Det er en traumatisk opplevelse, og jeg kjenner selv at jeg kommer til å være ekstra bekymret ved neste graviditet. Og det er en del som blir helt desperate etter å bli gravid igjen, kjenner det intense behovet selv.

Sender deg en stor klem, og krysser fingra for at du snart blir gravid igjen med en spire som sitter <3 Prøver på førstemann vi også.

Hei igjen, jeg har nå lest igjennom dagboken din og håper du får positiv test i morgen! Spennede

 

[Drømmespire]

Hei Drømmespire!
Så hyggelig med svar og støtte. Det føles veldig godt å kunne prate med andre som har vært igjennom det samme
Nå må vi bare heie på hverandre og satse på at alt går bra på andre forsøk <3 Forstår jeg deg rett med at du ikke har hatt første mens enda og har forsøkt på første EL etter aborten? Hvordan fant du tidspunkt for EL når alt er så rotete etter aborten? Jeg håper virkelig at du får gode nyheter, masse lykke til! Gleder meg til å følge deg videre.

På sykehuset sa de at vi burde vente til jeg har hatt første mens før vi prøver, men etter aktiv googling har jeg lest at flere sier at det er unødvendig og ikke betyr at risken for abort blir større. Jeg har booket time hos privat gynekolog i morgen, 1 uke etter cytotec, fordi jeg ikke orker å lure på om det er rester igjen og om jeg trenger utskrapning. Har nesten sluttet å blø, så det føles bra. Har du vært på kontroll?

Lykke til, jeg krysser fingrene for deg!!! Klemmer fra Kine

Hei igjen, jeg har nå lest igjennom dagboken din og håper du får positiv test i morgen! Spennede

Ja, er utrolig godt å ha babyverden i en sånn situasjon Jeg heier og krysser fingra for oss, og neste gang MÅ det gå bra <3

Jeg har ikke hatt første mens enda nei, den er ventet i morgen eller fredag. Jeg begynte å få svak strek på gtesten og valgte derfor å ta en cbd eltest, den var negativ. Neste dag fikk jeg blinkefjes på morgen og fast fjes på kvelden. Da jeg testet igjen 2 dager senere var testen negativ igjen. Hadde elslim også. En uke etter dette var gtesten negativ.
Tusen takk Skal følge med på deg også, har vi flaks ender vi på samme terminforum

De sa til meg også at vi burde vente, men mest for våres egen del, tror gyn sa at det ikke var noen risiko å prøve igjen med en gang da (hvis jeg hukser rett). Det er nok lurt å ta en tur til gyn ja, jeg syns egentlig man burde fått tilbud om det uansett. Jeg har ikke vært på kontroll, men da jeg var til legen etter en stund sa han ut fra det jeg beskrev at alt sannsynligvis var ute, og jeg fikk jo negativ gtest på søndag som var, så da kan ikke jeg skjønne annet heller.

Hyggelig at du ville lese dagboken min Som du ser hadde vi samleie kun noen dager før el så sjansene er ikke store, men er ikke umulig heller, så blir vel klokere i morgen eller fredag!

 

[-liten-]

Uff, hørtes ganske likt ut som det jeg opplevde. Begynte å fossblø hjemme i uke 12, kom masse klumper og hadde ganske mye smerter. Trodde fosteret var kommet ut med de første klumpene, men da jeg satt alene hjemme på kvelden og så på tv, kjente jeg plutselig noe fast som var på vei ut. Styrtet inn på do, og der bare *plopp* så falt det en klump i do uten noe blod eller noe... Først turte jeg nesten ikke å se hva det var, men siden jeg var alene fant jeg ut at jeg måtte jo nesten sjekke om fosteret kom ut. Kunne ikke se om det var et foster inni der, selv om den hadde riktig form, men det var en hudfarget klump med litt blodårer på, så var sikkert morkaka hvertfall. Hadde ikke så mye annet valg enn å spyle ned da, men den satt langt inne...

Er veldig glad for at jeg så i do hvertfall, så slipper jeg å lure for alltid på hva som lå der, så skjønner godt hvorfor du følte for å gjøre det Skulle nesten ønske jeg hadde tatt bilde da, for mannen hadde faktisk litt lyst til å se han og, selv om det høres passe morbid ut...

Jeg er veldig åpen om det med venninner og sånt, men er ikke alltid så lett å snakke med folk som ikke har opplevd det samme selv. Føler jeg får veldig mange velmenende råd som egentlig er helt på jordet og som nesten får meg til å føle meg enda verre...

Vi begynte å prøve igjen med en gang blødningene stoppet. Tok veldig lang tid før mensen kom tilbake igjen da. Jeg var helt desperat etter å bli gravid igjen, samtidig som jeg var veldig lei meg etter aborten, følte nesten jeg ikke kunne bli glad igjen før jeg var gravid på nytt. Ble gravid igjen i PP2, men mistet allerede i uke 5 igjen. Var heldigvis veldig tidlig, så gikk ikke så mye inn på meg, men fikk jo kjent litt på frykten over at det skulle gå galt igjen. Ble gravid igjen i PP3 etter det, og da var jeg passe hysterisk, gikk konstant på do for å sjekke om det kom blod og klarte aldri å slappe av, utrolig slitsomt!

 

[CS85]

Jeg fikk en på størrelse med en stor plomme, så kom det en som var på størrelse med en tennisball. Aner ikke hva som var hva hos meg. For fosteret var borte på UL når jeg skulle bekrefte MA